Du leter kanskje etter...

Hva skjer med maten vår? Og hva er det som fyker forbi oss i rekordfart? Nei, det er ikke romfarer Jannicke Mikkelsen, selv om hun også har vært i verdensrommet i år. 

Forskning.nos redaksjon har plukket ut gjennombrudd og viktige temaer som har preget 2025. Her er ni av årets høydepunkter innen forskning og vitenskap.

Vaksiner viste seg å beskytte mot
mer enn infeksjons-sykdommer

Visse vaksiner ser ut til å virke mot demens og gi kreftpasienter bedre prognoser.

I 2025 kom nyheten om at en vaksine trolig kan redusere risikoen for demens. 

Det er vaksinen som brukes mot helvetesild som har vist seg å ha denne effekten, ifølge en studie. De som var vaksinert, hadde omtrent 20 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn dem som ikke hadde fått den.

– Dette er en overbevisende studie, sa immunolog Anne Spurkland til forskning.no i april. 

Også andre vaksiner har vist seg å hjelpe mot noe annet enn infeksjon i 2025. I november skrev forskning.no om en studie som viste at kreftpasienter som fikk en covid-19 mRNA-vaksine innen 100 dager etter at de hadde begynt på kreftbehandling, fikk langt bedre prognose.

– Vi vet at det å forsterke immunsystemet på ulike måter kan ha effekt på kreft, spesielt med moderne immunterapi ved kreft, sa onkolog Odd Terje Brustugun i en kommentar.

Immunolog Gunnveig Grødeland sier at hun ikke kjenner til kreftstudien, men at forskningen som viser redusert demensrisiko etter vaksinering mot helvetesild, også kalt herpes zoster, er et veldig spennende funn.

Samtidig gjenstår det å bekrefte om det samme gjelder for vaksinen som brukes i Norge, understreker hun.

– Vaksinen vi bruker her, er en proteinvaksine. Det er mulig at denne gir en annen effekt på demensrisiko sammenlignet med den levende virusvaksinen som ble brukt i studien. En levende virusvaksine gir langt større bredde i immunresponser som dannes. Det trengs derfor flere studier før man kan konkludere, mener hun.

Grødeland forteller at også influensavaksinen virker mot mer enn influensa. Blant eldre og risikogrupper reduserer vaksinen risikoen for slag. Det samme har skjedd etter vaksinering mot SARS Covid-2.

– Effekten er trolig mer relatert til generell reduksjon av inflammasjon, heller enn en bestemt vaksine, tror hun.

Skepsisen vokste mot ultraprosessert mat

I 2025 nådde ordet ultraprosessert mat virkelig alles lepper. Både blant folk flest og i forskerkretser.

I løpet av året kom mange nye studier som knytter ultraprosessert mat til fedme og sykdom.

I juni viste for eksempel en studie fra åtte land at risikoen for en tidlig død økte jo mer ultraprosessert mat folk hadde i kostholdet.

I august kom resultatene av et britisk eksperiment: Folk spiste flere kalorier og veide mer da de fikk ultraprosessert kost enn da de spiste lite prosessert mat, selv når begge diettene fulgte kostrådene. 

I oktober viste et dansk eksperiment at unge menn fikk dårligere sædkvalitet og mer fettmasse etter bare tre uker på ultraprosessert kost. 

I november publiserte det prestisjetunge legetidsskriftet the Lancet en serie med artikler som vakte internasjonal oppsikt. Forskernes oppsummering bekreftet koblingen mellom ultraprosessert kost og store helseproblemer. De foreslo internasjonale tiltak for å begrense produksjon og konsum, og tidsskriftet oppsummerte: Nå er det på tide å sette helse foran profitt.

Samtidig var 2025 også året for store uenigheter om ultraprosessert mat i Norge.

Noe av kritikken handlet om at begrepet og klassifiseringene er upresise. Kategoriene viser ikke alltid et tydelig skille mellom sunn og usunn mat, og grovbrød og makrell i tomat kan komme i feil gruppe.

Internasjonalt oppsto også andre kontroverser rundt forskning på ultraprosessert mat. Kevin Hall – en ledende forsker på feltet – publiserte en studie som avkreftet at ultraprosessert mat er avhengighetsskapende, som narkotika. Hall mente imidlertid at helsemyndighetene i USA forsøkte å hindre ham i å snakke om resultatene, fordi de passet dårlig med MAHA-bevegelsens holdninger. Til slutt valgte forskeren å forlate stillingen sin ved National Institutes of Health. 

Stort funn om
mørk energi

I mars kom en stor
nyhet innen astrofysikk.

Dark Energy Spectroscopic Instrument (DESI) hadde laget det hittil største 3D-kartet av universet. 

De brukte dataene til å studere innflytelsen til mørk energi.

Den mørke energien har vært tenkt på som en konstant energi som fyller rommet, og som kan forklare hvorfor universet utvider seg raskere. De nye dataene, kombinert med andre datasett, tydet imidlertid på at den mørke energien kan ha svekket seg, og at universets utvidelse gikk noe raskere før.

– Det DESI-resultatene viser, er at det ser ut som at den kosmologiske konstanten ikke er konstant. Det ser ut til å være noe dynamisk som foregår, sa Hans Arnold Winther til forskning.no.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Hvordan funnet skal tolkes, er ikke forskerne enige om ennå, men det se ut til at den ledende modellen om universets utvikling ikke er komplett.

– Resultatet bygger seg inn i en lang rekke med ting de siste årene der vi begynner å se sprekker i standardmodellen for kosmologi, sa Winther.

Plast på avveie,
også i kroppene våre

Dette ble også året da bevisstheten
rundt plast skjøt fart.

De siste årene er det knapt den kroppsdel det ikke er funnet mikroplast i. 

Mikroplast havner i mat, drikkevann og lufta vi puster inn. Det regner til og med mikroplast i havet. 

Det kan være over 16.000 ulike kjemikalier i produkter av plast, viser forskning. Over 4.000 av dem er skadelige for helsa eller miljøet – og om 10.000 av stoffene vet vi ikke nok ennå.

I februar ropte internasjonale forskere varsku om at en rekke sykdommer hos barn kan kobles til syntetiske kjemikalier. Forskerne mener at lovverket må oppdateres og kjemikalieindustrien omorganiseres.

I februar fortalte Havforskningsinstituttet at de hadde funnet mikroplast i alle prøvene fra havbunnen i områder i Nordsjøen og Skagerrak. 

I juli ble det kjent at et kjemikalie som brukes i plast, kan ha bidratt til over flere hundre tusen dødsfall globalt. Forskerne knyttet et kjemikalie, et ftalat kalt DEHP,  til hjerterelaterte dødsfall. Det kobles også til brystkreft og diabetes. Og det finnes blant annet i matemballasje og medisinsk utstyr. 

– Mikroplasten er overalt. Den kan være i lufta, i vannkokere man har brukt, i vannet, i teposen. Det er ikke nødvendigvis bare beholderen det kommer fra, det kan også handle om prosesser som har skjedd før det kom i koppen eller flaska, sa plastforsker Vilde Snekkevik ved NIVA, til forskning.no i august.

Det var i en artikkel om at britiske forskere har funnet mest mikroplast i dyre teposer og engangskopper med kaffe. De hadde testet 31 typer drikke.

Til tross for at vi blir pepret med advarsler mot plast: Forhandlingene om en juridisk bindende avtale for å få slutt på plastforurensning gikk i stå i Genève i september. Det ble ingen global plastavtale.

Forskere leter likevel etter løsninger. Som at plast i tauverk og fiskeriredskaper kanskje kan erstattes med bedre alternativer. Og en amerikansk studie tyder på at det å regulere bruken av plastposer gir mindre plastforsøpling.

Vi har fått besøk
fra et annet solsystem

Et objekt i verdensrommet
har fått mye oppmerksomhet i år.

Objektet som raser forbi oss i rundt 210.000 kilometer i timen, kan være langt eldre enn solsystemet vårt. 

Kometen har fått navnet 3I/ATLAS. 

Dette er det tredje interstellare objektet astronomer noen gang har oppdaget. Med interstellar mener vi altså et objekt som flyr mellom solsystemer. Det er også det suverent raskeste interstellare objektet som er målt.

– Hvert eneste teleskop vi har, følger med på denne kometen, sa Jane Luu til forskning.no i november. 

Hun er astronom og forsker ved senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo.

En vanlig komet i solsystemet vårt har en bane som kommer regelmessig tilbake til det indre solsystemet, men tar hele runden rundt sola en sjelden gang iblant. Det kan ta hundrevis av år før en slik komet kommer tilbake inn i det indre solsystemet.

Men dette gjelder ikke 3I/ATLAS. Den kommer vi aldri til å se igjen. 

– Den går i en nesten rett linje gjennom solsystemet, sa Luu. 

I midten av desember var den på sitt nærmeste jorda noensinne, før den forsvinner bort igjen.

Norge fikk sin
første romfarer

Som barn satt Jannicke Mikkelsen i rullestol og drømte om verdensrommet.

I år gikk barndomsdrømmen i oppfyllelse, med hjelp fra en milliardær. 

Den nå 38 år gamle filmfotografen ble skutt opp i verdensrommet med det norske flagget på overarmen. 

– Vi har vært tvunget ut på overlevelsestur i Alaska. Det var totalt fravær av trivsel hele turen. Men vi ble godt vant med hverandres styrker og svakheter, sa Mikkelsen om forberedelsene til ferden da forskning.no intervjuet henne i 2024. 

Tirsdag 1. april 2025 ble romfartøyet Fram 2 skutt opp i verdensrommet, med Mikkelsen som fartøysjef. Det betyr at hun hadde ansvar for sikkerheten om bord. 

Fram 2-oppdraget til SpaceX var den første bemannede romferden noensinne som krysset jordens polarområder. Ferden ble finansiert privat av den kinesiskfødte gründeren Chun Wang. Han var med på ferden, sammen med Mikkelsen, pilot Rabea Rogge fra Tyskland og oppdragsspesialist og medisinsk offiser Eric Philips fra Australia. 

Etter knapt fire dager landet fartøyet i havet utenfor California i USA, og Mikkelsen kunne stavre seg ut på ustø bein.

– Det finnes ikke ordforråd stort nok for det vi opplevde i rommet. Jeg er glad min oppgave var å filme, så jeg kan uttrykke det jeg opplevde gjennom film, sa Mikkelsen til NTB.

Kraftig aktivitet
på sola

Jordas 11-årige solsyklus nådde
sannsynligvis toppen i 2025.

Det betyr at sola har vært inne i tiden da det skjer aller mest på overflaten. 

Når det er kraftig aktivitet på sola, oppstår nye grupper med solflekker oftere. Dette er områder med svært kraftig magnetiske felt. 

Disse magnetiske feltene vris, knas og vendes på. Noen ganger forløses disse kreftene i digre eksplosjoner som sender svært energirike partikler og magnetiske skyer ut i rommet. 

Dette skjer relativt ofte i løpet av tiden vi er inne i nå, som altså er toppen av solsyklusen, kalt solmaksimum. Syklusen begynte i desember 2019.

Med stor solaktivitet øker også risikoen for at vi skal oppleve kraftige forstyrrelser på jorda. Og ikke minst har det gitt økt sannsynlighet for å få oppleve nordlys.

KI som hjelpemiddel
og fallgruve

2025 var året da kunstig
intelligens virkelig ble allemannseie.

Det har gitt mange muligheter, men også avslørt en del fallgruver.  

Som da Tromsø kommune brukte KI til å lage et saksdokument om omstrukturering og nedleggelse av skoler. KI viste til studier som ikke var gjort og til bøker av forskere som ikke hadde skrevet dem.

For KI finner fortsatt på ting som ikke stemmer. Det er fordi svarene dens er sannsynlighetsberegninger, forklarte forskere i denne artikkelen på forskning.no.

En studie viser også at du lærer mindre med ChatGPT enn med googling. 

ChatGPT kan dessuten gi tenåringer farlige råd om narkotika, alkohol og selvmord, fastslo forskere i sommer.

Folk har fått med seg advarslene. Åtte av ti er bekymret for desinformasjon, overvåking og svindel på grunn av KI, viste en norsk rapport i september. Like mange frykter valgmanipulasjon, hacking og ID-tyveri. 

I skyggene, bak de kjente chatbotene som ChatGPT, CoPilot og Claude, har dessuten en ny type kunstig intelligens vokst frem: Mørk KI.

– Disse er språkmodeller som er trent videre, eller bygget videre for onde formål. Det kan være for eksempel for å planlegge bombeangrep eller phishing-angrep, sa forsker Morten Goodwin til forskning.no i juni.

På den lyse siden har kunstig intelligens har for eksempel løst et 42 år gammelt matematik­kproblem i år og også hjulpet barnløse.

Og det har blitt tatt i bruk i psykisk helse. En studie tyder på at folk synes kunstig intelligens er mer medfølende og forståelsesfull enn fagpersoner, selv når de vet at de snakker med en chatbot. Rundt én av ti psykologer i USA bruker nå KI daglig, viser en spørreundersøkelse fra American Psychological Association.

Så er det store spørsmålet hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke verden i 2026.

---

Skrevet av: Trine Andreassen, Ingrid Spilde, Siw Ellen Jakobsen, Elise Kjørstad, Lasse Biørnstad og Ida Irene Bergstrøm 

Foto: 

Jannicke Mikkelsen og resten av Fram 2-mannskapet: Courtesy of Fram2/SpaceX/AFP Photo/NTB) 

Vaksine: Heiko Junge / NTB

Ultraprosessert mat: P Maxwell Photography/Shutterstock/NTB

Mørk energi: DESI collaboration and KPNO/NOIRLab/NSF/AURA/R. Proctor

Plast: Maksim Safaniuk/Shutterstock/NTB

Kometen: NASA / AP / NTB

Utskytingen av Fram 2: Gregg Newton / AFP /NTB

Solsyklusen: NASA

Kunstig intelligens: Carlos Barria/Reuters/NTB

KI: Carlos Barria/Reuters/NTB

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Hva bør du skjære maten på? Dette er forskjellen på tre, plast, titan, glass og silikon

Bærene som var forbudt i USA i nesten 100 år: – Vi bør alle spise mer av dem