Myten sier at nordnorsk gran ikke egner seg som byggemateriale. Nå har forskerne svaret

Det har også vært hevdet at nordnorsk tømmer har for lav tetthet og utilstrekkelige styrkeegenskaper til å brukes i bærende konstruksjoner.

Men stemmer dette? Er det virkelig slik at nordnorsk grantømmer ikke egner seg som konstruksjonsvirke?

Sammen med forskere og masterstudenter ved NMBU har NIBIOs Eirik Nordhagen undersøkt kvalitet og styrkeegenskaper i konstruksjonsvirke fra nordnorsk gran. 

Målet har vært å avklare om materialet oppfyller kravene til bruk i bærende konstruksjoner.

Det meste av hogsten sendes nå sørover

I 2025 ble det hogd over 200.000 kubikkmeter gran i Nordland og Troms. Halvparten var sagtømmer med en markedsverdi nær 90 millioner kroner. 

I alt står det litt over 24 millioner kubikkmeter granskog i Nordland, Troms og Finnmark. Over halvparten er klassifisert som hogstmoden.

– Dette kan bli en viktig ressurs for regionen i fremtiden. Det forutsetter imidlertid at det nordnorske grantømmeret er konkurransedyktig, både i pris og kvalitet.

Det sier Eirik Nordhagen, overingeniør ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås.

I dag sendes det meste av hogsten ut av landsdelen, enten sørover i Norge eller til utlandet. 

Ideelt kunne mer av tømmeret blitt foredlet lokalt og gitt større inntekter for skogeierne. Samtidig er større sagbruk som kan ta i mot sagtømmer en mangelvare. 

Har som jobb å knekke plank

Om nordnorsk grantømmer skal kunne brukes som takstoler og andre bærende elementer i bygg, stilles det strenge krav til både styrke og stivhet. 

Treforskerne på Campus Ås disponerer et eget snekkerverksted og testlaboratorium spesiallaget for å teste styrken til trelast. Der knekkes planker for å teste styrken til nordnorsk gran og furu.

Temperatur og alder påvirker tetthet

– I utgangspunktet vil et kaldere klima i Nord-Norge gi mindre vekst utover sensommer og høst enn lenger sør i landet, sier professor Geir Vestøl ved NMBU.

Han viser til at i undersøkelser fra 1980-tallet fant forskerne lavere tetthet og dårligere styrke i nordnorsk gran sammenlignet med gran fra Sør-Norge.

– Grantrær i Nord-Norge har i gjennomsnitt noe lavere tetthet, men i enkelte områder er nivået på høyde med gran fra Sør-Norge, sier han.

Tetthet og fiberlengde har stor betydning for styrke. Tidligere forskning viser at begge øker med treets alder.

– Smalere årringer ytterst i treet gir økt styrke og stivhet, forklarer Vestøl.

Skogen i nord er nå rundt 40 år eldre enn ved tidligere undersøkelser. Det kan ha påvirket kvaliteten.

Om grana i Nord-Norge

I 2024 stod det om lag 24 millioner kubikkmeter gran på de i alt 20.861 skogeiendommene i Nordland og Troms og Finnmark. 

Nordnorsk grantømmer utgjør kun en liten del av den totale tømmeromsetningen i Norge. Mesteparten av tømmeret stammer fra Sør-Norge, fra Innlandet, Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. 

Av de 9,4 millioner kubikkmeter grantømmer som ble hogd i 2025, kom om lag to millioner kubikkmeter fra kystfylkene og Trøndelag. 209.000 kubikkmeter kom fra Nord-Norge (Nordland og Troms). 

Kilde: SSB

Fra pilotstudie til testing av ekte trelast

En pilotstudie i 2022 ga grunn til optimisme. Resultatene tydet på at både tetthet og fiberlengde øker med treets alder. Det kan gjøre det bedre egnet som konstruksjonsvirke. 

Forskerne gikk derfor videre med en fullskala studie av trelast produsert fra nordnorsk grantømmer.

For å kunne brukes i bygg må trelast oppfylle strenge krav til styrke og stivhet, blant annet definert gjennom e-modul og bøyefasthet.

Elastisitetsmodul (E-modul) er et mål på trevirkets stivhet. Bøyefasthet angir  hvor stor kraft som skal til før planken brekker når den blir bøyd.

Totalt ble 848 planker testet. Materialet kom fra ni ulike skogområder fra Hattfjelldal i sør til Lyngen i nord, samt lutzgran fra Lofoten og Vesterålen. 

Tømmeret ble sagd lokalt og tørket ved Begna Bruk i Valdres før testing ved trelaboratoriet på NMBU.

Konstruksjonsvirke fra nord holder mål

Resultatene viste at tettheten, stivheten – og delvis styrken til de nordnorske plankene – var betydelig høyere enn det som ble funnet i undersøkelsene fra 1980-tallet.

– Forbedringen skyldes sannsynligvis at materialet er hentet fra eldre skog – spesielt i Troms og Salten, forklarer Vestøl.

Selv om gjennomsnittsverdiene fortsatt er noe lavere enn for gran fra Sør-Norge, mener han dette er innenfor forventede klimatiske forskjeller.

Men at konstruksjonsvirke fra det nordnorske grantømmeret holder mål er ikke professoren i tvil om.

– Nå har vi testet ekte trelast, og vi er glade for de positive resultatene. Det er ikke bare teori – nordnorsk tømmer holder god kvalitet, sier han.

Studien viser at:

• Gran fra Nordland og Troms sortert til T1 oppfyller krav til C18.
• Trelast sortert til T2 eller bedre oppfyller krav til C24.
• T3 oppfyller ikke C30-krav i alle områder.

– I praksis har dette liten betydning siden C24 er den mest brukte klassen i byggenæringen. C30 krever dessuten maskinell styrkesortering, sier Vestøl.

Granskogen i Nordland – en voksende ressurs

Nordland er det største skogreisingsfylket i Norge. Der er de opptatt av å gjøre både skogeiere og kommuner bevisste om granas verdi.

Runa Stenhammer Aanerød er rådgiver hos Statsforvalteren i Nordland. Hun peker på at skogen i nord er mindre undersøkt enn i sør, men at potensialet er stort.

– Granskogen i Nordland er en sterkt voksende ressurs som vil kunne gi økt økonomisk bidrag til skognæringen fremover, sier hun.

En ressurs som må forvaltes aktivt

Tilbake på Ås understreker Eirik Nordhagen de langsiktige perspektivene. Etter andre verdenskrig ble det satset stort på skogplanting som en fremtidig ressurs for landbruket.

– Også i Nord-Norge finnes store mengder gran som kan hogges og videreforedles, sier han.

Han peker på at vekstforholdene er gode og at klimaendringer kan gi ytterligere vekst.

– Resultatene peker i én retning: Kvaliteten på tømmeret i den boreale barskogen formes over tid gjennom skogskjøtsel og aktiv bruk.

I en tid med mer usikre globale forsyningskjeder får dette økt aktualitet, mener han.

– Skogen i nord er ikke et passivt lager vi kan ta av i en krisesituasjon. Den må være i aktiv drift dersom den skal fungere som en lokal og robust ressurs.

– La skogen bli godt voksen

Nordhagen understreker også potensialet for lokal foredling.

– Mye av tømmeret kan brukes som sagtømmer og videreforedles lokalt til byggematerialer. Men det er viktig at skogen får vokse seg tilstrekkelig før hogst. Da kan den gi størst mulig verdi.

– La skogen bli godt voksen. Da kan ressursene og sagtømmeret foredles lokalt, legger han til.

Nordnorsk gran er altså en fornybar ressurs som kan få stor betydning for byggenæringen i nord i årene som kommer.

Referanse:

Geir Isak Vestøl, Eirik Nordhagen mfl.: Gran i Nord - Egenskaper til konstruksjonsvirke av gran og lutzgran fra Nordland og Troms. NIBIO rapport 12:18, 2026. Doi.org/10.21350/gx1p-x944

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Studie: Klimagassene fra dyrket myrjord kan være lavere enn antatt

• 

  Noen steder hogges det mer skog enn det vokser til: – Vi kan ikke fortsette slik for alltid

• 

  – Norske solbær fortjener større oppmerksomhet

• 

  Når maten svikter, svekkes elgen i flere generasjoner

• 

  Mer vann, mindre utslipp: Nye funn fra myr i Finnmark

• 

  Hvor mye matjord går tapt for å lage ferdigplen?

Du finner flere artikler fra NIBIO her.