Annonse

Bærene som var forbudt i USA i nesten 100 år: – Vi bør alle spise mer av dem

De hardføre bærbuskene finnes i hager rundt omkring i hele Norge. 

Forskere jobber med å finne nye produkter av solbær, som vokser godt i Norge.
Publisert

Mange amerikanere har faktisk aldri smakt solbær.

Anita Sønsteby kaller det et helseprodukt. Hun er forsker ved Nibio – norsk institutt for bioøkonomi.

Bærene er nemlig veldig sunne og brukes i alt fra syltetøy, cider, toddy, gelé og sirup.

Så hvorfor har så mange amerikanere gått glipp av disse smakfulle og helsebringende bærene?

En favoritt blant fruktbønder

Solbærbusker kom til USA med britiske innvandrere på 1600-tallet og ble etter hvert populære blant amerikanske fruktbønder, ifølge en tidligere studie i det amerikanske tidsskriftet HortScience.

Det var særlig fruktbønder i delstaten New York som dyrket og produserte bærene. Det gjorde de helt fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Men så skjedde det noe.

Big business

En sykdomsfremkallende sopp begynte å angripe furuskogene i USA. Soppen lagde gulaktige, avlange klumper på stammen.

Dette var trær som var svært viktige for tømmerindustrien i USA, så noe måtte gjøres. 

– I USA var disse furutrærne stor business, sier Sønsteby.

Etter hvert fant de ut at bærbusker i ripsslekten, som for eksempel solbær, rips og stikkelsbær, var smittebærere. De ble derfor utpekt som syndere, og soppen ble kalt solbærfiltrust.

Myndighetene tok raskt affære og forbød all dyrking, transport og salg av solbær i 1911. De ødela systematisk eksisterende solbærplanter ved kjemisk sprøyting over hele USA.  

Aldri et problem i Norge

Trærne som var spesielt utsatt, var furutrær av arten weymouthfuru. Dette er en nordamerikansk art i furuslekten, også kalt hvit furu.

Problemet var at soppen ikke smitter direkte fra furu til furu, men via en mellomvert.

Den trenger altså å infisere en annen art før den vender tilbake til furunålene og sprer seg inn videre i til barken.

– Solbærfiltrust har en ganske komplisert livssyklus, bekrefter Sønsteby.

Anita Sønsteby er forsker ved NIbio.

De amerikanske myndighetene mente at den eneste måten å redde Amerikas furutrær på, var å bli kvitt disse mellomvertene – altså solbærbuskene.

– I Norge dyrkes ikke slike furutrær, så det har aldri vært en sak her, sier Sønsteby.

Få amerikanere som har smakt

Forbudet ble opphevet i USA på 1960-tallet. 

Derfor skulle man kanskje tro at amerikanere i dag kjenner godt til solbærsmaken i syltetøy, sauser, siruper, fruktdrikker og lilla godterier.

Men ifølge professor Marvin Pritts ved amerikanske Cornell University, har et stort flertall av amerikanere aldri spist et solbær. 

– Sannsynligvis færre enn 0,1 prosent, sa han til Business Insider i 2016.

I delstaten New York ble det først lov å dyrke solbær igjen i 2003, ifølge det amerikanske universitetet Cornell University. 

Det finnes fremdeles noen stater som har restriksjoner mot solbærdyrking.

– Vi bør spise mer solbær

– Solbær er et helseprodukt, og busken kan dyrkes over hele landet her hos oss, sier Anita Sønsteby til forskning.no.

– Vi burde absolutt bruke denne ressursen mer og bedre.

Stein Joar Hegland er enig. Han er professor og økolog ved Høgskulen på Vestlandet.

– Ja, vi bør spise mer solbær. Det er både sunt og godt, sier han til forskning.no.

De positive helseeffektene

Solbær inneholder mye vitamin C og antocyaniner. De er begge vist å gi positive helseeffekter, ifølge Kjersti Aaby i Nofima.

– Mange studier har visst at de bidrar til å redusere risikoen for livsstilsykdommer. Særlig hjerte- og karsykdommer. Andre positive effekter er bedre hukommelse og raskere restitusjon, forteller Aaby i denne saken på forskning.no.

I et nytt forskningsprosjekt ved Nibio tester Sønsteby og kollegaene sorter for hele landet og prøver å tenke nytt om bruksmuligheter og produkter.

De håper å kunne lage solbær som folk liker å spise friske, slik som vi gjør med jordbær og bringebær.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS