For få dager siden sendte sola ut et svært kraftig utbrudd, kalt en røntgen-flare i X-klassen.
Dette er det kraftigste utbruddet som er målt til nå i 2025, ifølge NASA. Slike utbrudd kan sende magnetiske skyer mot jorda, som kan skape store problemer for både strømnett og for eksempel flytrafikk.
Da kalles det en geomagnetisk storm. En slik sky, kalt en Coronal Mass Ejection (CME), ble ikke sendt mot jorden denne gangen.
Den treffer Mars
Men en sky ble sendt ut, rettet mot Mars. Den vil treffe den røde planeten den 18. mai, og sannsynligvis skape nordlys over hele planeten, ifølge samlesiden Spaceweather.
– Om den hadde kommet mot oss, hadde vi nok tatt det på alvor, sier Magnar Gullikstad Johnsen til forskning.no.
Johnsen leder Tromsø Geofysiske Observatorium og jobber med å lage romværvarsling i Norge.
Eksplosjonen skapte noen forstyrrelser, blant annet for visse radiosignaler i atmosfæren, ifølge NOAA.
Under kan du se en video av eksplosjonen, sett av Solar Dynamics Observatory (NASA)
Solflekkene som skapte dette utbruddet dreies nå i retning jorda. De må være vendt mot oss hvis det skal sendes ut en CME som kan treffe oss og skape trøbbel i for eksempel strømnettet.
I verste fall bruker en sånn sky rundt en dag på å komme fram, i snitt tar det to dager, forteller Johnsen. Så man har litt tid på å forberede seg, selv om det er mange usikkerheter.
Johnsen forteller at de vurderer dette som mindre farlig nå enn da flekkene dukket opp, fordi flekkene allerede har forløst en del av den intense magnetiske energien som bygges opp der.
– De har på en måte tømt seg litt.
Men det er fortsatt en sjanse for at disse flekkene kan skape eksplosjoner som påvirker jorda i tre-fire dager til.
Ifølge flere varslingstjenester kan det oppstå nye, store flares her i den umiddelbare framtid i skrivende stund.
Og nå er vi altså dypt inne i solmaksimum i den nåværende syklusen.
Grafikken viser solflekkene som nå vendes mer og mer mot jorda. Det er de grønne flekkene nede på solskiven.(Illustrasjon: NOAA)
Magnetfelt som vrir og vender på seg
Annonse
Sola er på sitt aller mest aktive i disse tider, men vi vet ikke akkurat når toppen ble nådd.
– Det kan se ut som vi er nær toppen eller kanskje akkurat over, sier Magnar Gullikstad Johnsen til forskning.no.
Han viser til Royal observatory of Belgium, som holder oversikt over solsyklusene.
Her er de siste solsyklusene fra 1960 samlet i en graf. Det kan se ut som vi kanskje er på toppen eller akkurat over i den siste syklusen, helt til høyre i grafen.(Illustrasjon: SILSO)
Dette betyr at i løpet av den omtrent 11-årige solsyklusen er nå sola inne tiden hvor det skjer aller mest på overflaten.
Nye grupper med solflekker oppstår oftere. Dette er områder med svært kraftig magnetiske felt som oppstår på sola.
Disse magnetiske feltene vris, knas og vendes på. Noen ganger forløses disse kreftene i digre eksplosjoner som sender svært energirike partikler og magnetiske skyer ut i rommet.
Dette skjer relativt ofte i løpet av tiden vi er inne i nå, som altså er toppen av solsyklusen, kalt solmaksimum.
Solflekker på sola. Disse flekkene er på størrelse med jorda, og de vitner om intense magnetiske krefter nede i sola.(foto: NASA)
Gullikstad Johnsen forklarer at dette ikke er noe vi vet nøyaktig akkurat nå. Om ett års tid kan man se hvordan solflekkene har utviklet seg på sola. Da kan man se den statistiske trenden som sier hvor vi er i syklusen.
Dette måles med solflekktallet, som sier noe om antallet solflekker på sola i løpet av en periode.
Av samme grunn er det vanskelig å si akkurat når syklusen starter, som forskning.no skrev om i 2020. Nå er det klart at den begynte i desember 2019.
Og akkurat nå er sjansene størst for at vi skal oppleve kraftige forstyrrelser.
I oktober 2024 skjedde en ekstremt kraftig eksplosjon på sola, som var en kraftigere variant av en flare i X-klassen. Dette er den kraftigste eksplosjonen til nå i denne syklusen, ifølge SpaceWeatherlive.com.
Men dette er komplisert, og størrelsen på eksplosjonen trenger ikke henge sammen med om dette er en hendelse som kommer til å få store konsekvenser her.
Umiddelbart etter eksplosjonen sendes det ut massevis av stråling med høy energi som for eksempel kan forstyrre radiosignaler på jorda. Denne strålingen beveger seg i lysets hastighet og tar rundt 8 minutter før det når oss.
Et eksempel på dette skjedde i 2015, da radioforstyrrelser fra en solstorm skapte store problemer for flytrafikken i Sverige, fordi det skapte trøbbel med en radar, ifølge nettavisen Daily Beast.
Men etter flere runder med stråling er det altså denne skyen av magnetisk gass som kan treffe jorden, hvis eksplosjonen skjer i «riktig retning » – altså rett mot oss.
De magnetiske feltene som kommer med skyene fra sola kan skape svært store forstyrrelser, både med strømnettet, kommunikasjon og moderne maskiner.
Du kan lese mer om ekstreme solstormer på forskning.no. Etter at menneskeheten ble svært avhengig av strøm og moderne kommunikasjonsteknologi, har vi ikke opplevd å bli truffet av en alvorlig geomagnetisk storm som har slått ut et stort område.
Skyene er gigantiske, og slike forstyrrelser varer gjerne i flere dager, forteller Magnar Gulliksen Johnsen.
