Forskerne har tatt for seg voksne i alderen 30-69 år. Et dødsfall i denne alderen anses som prematur, altså en for tidlig død.

Studien er en såkalt metaanalyse, der flere studier er slått sammen.

Nasjonale kostholdsdata, med oversikt over hvor mye ultraprosessert mat folk spiser, ble koblet til dødsregister i åtte land.

– For hver 10 prosents økning i totale kalorier fra ultraprosessert mat, så økte risikoen for tidlig død med 3 prosent, sier Carlos Augusto Monteiro til CNN.

Industrielt bearbeidet

Monteiro, professor emeritus ved University of São Paulo i Brasil, er ikke bare en av forskerne bak den nye studien. Han er også den som i 2009 lanserte begrepet ultraprosessert mat gjennom klassifiseringssystemet NOVA.

I NOVA deles mat inn i fire kategorier basert på hvor mye maten er prosessert.

Den fjerde kategorien er den problematiske ultraprosesserte maten. Dette er industrilaget mat som består av lite eller ikke noe naturlige matvarer. I stedet inneholder produktene ingredienser og tilsetningsstoffer du ikke har på kjøkkenet ditt. Maten er laget for å være lett å spise og er dermed også lett å overspise.

Flere studier har de siste årene funnet sammenhenger mellom mye ultraprosessert mat i kostholdet og sykdommer som diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Mer enn 50 prosent av kostholdet

I den nye studien har Monteiro og kollegaene tatt for seg åtte land.

To har lavt forbruk av ultraprosessert mat – Colombia og Brasil med under 20 prosent.

To har medium forbruk – Mexico og Chile, mer enn 20 prosent.

Fire av landene har høyt forbruk – Australia og Canada ligger rundt 40 prosent, mens USA og Storbritannia er over 50 prosent.

Forskningsinstituttet Nofima anslår at nesten halvparten av maten som kjøpes i norske matbutikker kan klassifiseres som ultraprosessert.

Forskerne lagde så en modell som regner ut hvor mange for tidlige dødsfall som kan kobles til ultraprosessert mat.

I land med lavt forbruk var 4 prosent av de tidlige dødsfallene knyttet til ultraprosessert mat. I land med høyt forbruk var tallet 14 prosent.

I faktiske tall betyr dette nesten 3.000 dødsfall i Chile, og 124.000 dødsfall i USA.

– De for tidlige dødsfallene har stor samfunnsrelevans, skriver forskerne.

– De kan stort sett forebygges, og de representerer høye direkte og indirekte kostnader for familier og økonomier.

Dette er vi enige om

– Det er en kjent sak at mange studier har vist en sammenheng mellom et kosthold som består av svært prosessert mat og negative helseeffekter, sier Harald Carlsen, professor ved NMBU.

– Det er også en kjent sak at mye av den prosesserte maten på markedet er rik på fett, sukker og salt, og fattig på fiber og andre næringsstoffer, sier han.

En ting til som de fleste er enige om, ifølge Carlsen, er at folk ofte spiser mer og fortere når de spiser ultraprosessert mat.

– Dette er en av forklaringsmodellene som ofte trekkes fram når det gjelder utvikling av overvekt og fedme, sier professoren.

Han viser til en kjent studie der folk som spiste bearbeidet mat i to uker la på seg, mens de som fikk uprosessert mat gikk litt ned i vekt.

– I den nye brasilianske studien har de sett på dødsfall før man blir veldig gammel. Den føyer seg inn i rekken av slike studier om ultraprosessert mat. Det kommer stadig flere av dem, sier Carlsen.

Men begrepet er for upresist

Han har kikket nærmere på noen av studiene som de brasilianske forskerne har inkludert i sin metaanalyse. Blant annet en fra USA var svært god og grundig, ifølge professoren.

Men studier av ultraprosessert mat er heftet med problemer, ifølge Carlsen.

Begrepet ultraprosessert mat er for upresist, mener han. Det gjør det vanskelig å forske på.

– Diskusjonen på feltet er hvorvidt man skal se på alle disse bearbeidede produktene under ett, sier Carlsen.

– Mange av matvarene som kommer inn i gruppa er sannsynligvis ganske sunne. For eksempel brød, eller frokostblandinger som er rike på fiber og har gode ernæringskvaliteter. Dette tar ikke NOVA-klassifiseringen hensyn til. Den ser bare på grad av bearbeiding.

Er det du eller industrien som har laget pizzaen?

Den brasilianske studien har noen svakheter som mange tilsvarende studier av ultrabearbeidet mat gjerne har, ifølge Carlsen.

For å kartlegge hva folk får i seg bruker forskerne oftest spørreskjema.

– Disse har store usikkerheter ved seg, fordi det er så vanskelig å skille på hvilke produkter som skal være i de ulike NOVA-kategoriene, ifølge Carlsen.

Dataene fra disse spørreskjemaene blir ikke presise nok, noe som igjen fører til at beregningene blir feil.

– La oss si skjemaet spør om du spiser pizza. Men det spør ikke om pizzaen er industriprosessert, eller om den er hjemmelaget. I sånne tilfeller generaliserer forskerne ofte og registrerer alt inntak av pizza som ultraprosessert. Det fører til overestimering av inntaket.

Slike usikkerheter rundt kategorier gjør seg gjeldene i all forskning på kosthold. Men det er særlig utforende når det er det er snakk om å kategorisere i henhold til NOVA-klassifiseringen, ifølge Carlsen.

Selv er han i gang med en stor studie der de skal se på hvordan fortykningsmidler og emulgatorer påvirker tarmhelse. Matvarer som har dette i seg havner automatisk i NOVA kategori 4.

Brus og ultrabearbeidet kjøtt

Heller ikke er ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen ved Universitetet i Oslo er så begeistret for begrepet ultraprosessert mat.

– De siste årene er det blitt tydelig at det å se på total mengde ultraprosessert mat ikke har noe for seg, sier han.

I stedet bør man forske på undergrupper av matvarer, mener Christensen.

– I studier som gjør det, så er det tydelig at mye av den tilsynelatende ugunstige helseeffekten ved ultraprosessert mat skyldes hovedsakelig brus og prosessert kjøtt, sier Christensen.

– Samtidig er det en rekke matvaregrupper som er helt nøytrale, eller som til og med henger sammen med positive helseeffekter.

Juel Christensen håper egentlig at begrepet snart går av moten, men han tviler på at det skjer med det første.

Helsedirektoratet viser til at over 70 prosent av den norske befolkningen ønsker å unngå å spise ultraprosessert mat, og at mange skulle ønske det fantes en merkeordning.

Mener det er noe annet med denne maten

Forskerne i Brasil mener at det er noe mer enn bare salt, sukker og fett som gjør den ultraprosesserte maten skadelig for helsa.

De mener det er viktig å se på denne maten som en helhetlig kategori, og ikke skille ut matvarer som for eksempel brus eller ultrabearbeidet kjøtt.

– Ultrabearbeidet mat påvirker helsen utover det høye innholdet av salt, transfett og sukker, sier forsker Eduardo Augusto Fernandes Nilson i en pressemelding.  

Han ledet arbeidet med den nye studien.

– Det handler om endringen i matvarene under industriell prosessering. Om bruk av kunstige ingredienser, inkludert fargestoffer, kunstige smaksstoffer og søtningsmidler, emulgatorer og mange andre tilsetningsstoffer og hjelpemidler under bearbeidingen.

– Vi har beregnet andel dødsfall som henger sammen med ultraprosessert mat, og dette gir oss et bilde av den totale negative helseeffekten denne industriproduserte maten har.

I høyinntektsland som Norge består en stor del av kostholdet allerede av ultraprosessert mat. Forbruket her har stabilisert seg på et høyt nivå, ifølge forskerne. I lav- og mellominntektsland derimot, er tallene stigende. Det bekymrer forskerne.

– Det er et globalt behov for politikk som kan utfordre forbruk av ultraprosessert mat, og heller fremme tradisjonelle kosthold basert på lokal, fersk og minimalt bearbeidet mat, sier Nilson.

LES OGSÅ

Rapport: Ikke bevis for at om­diskuterte tilsetnings­stoffer skader mage og tarm

Kostholdsråd fra TikTok: Får man luft i magen av havregryn?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev