Forklaringen bak den vanvittige mengden olje i Persiabukta ligger i disse fjellene

Blokkeringen av Hormuzstredet merkes over hele verden. Det er ikke så rart. Sammenlagt utvinner landene rundt Persiabukta mer olje enn noe annet sted i verden.

– Folk tror det er mye olje i Norge, men det er egentlig lite, sier Dag Arild Karlsen. 

Han er professor i geologi ved Universitetet i Oslo.

Så hvorfor er det så mye petroleum i dette området i Midtøsten? 

For å svare på det, må vi ned i bakken og mange millioner av år tilbake i tid. Den geologiske historien i Persiabukta er nemlig en helt annen enn i Nordsjøen.

– Det skyldes helt forskjellige dannelsesprosesser, sier professoren.

To plater krasjer inn i hverandre

I Nordsjøen beveget to kontinentalplater i jordskorpa seg vekk fra hverandre. Bakken revnet for 300–145 millioner år siden.

Rundt Persiabukta skjedde det motsatte, forteller Karlsen. 

For rundt 25 millioner år siden begynte den arabiske platen å bevege seg mot den eurasiske. Kollisjonen presset frem Zagrosfjellene, den enorme fjellkjeden langs vestkysten av Iran. Fjell som fortsatt blir et par centimeter høyere for hvert år som går.

Trykket fra fjellene fører til at stadig mer olje modnes under bakken. Men ikke bare det.

Kollisjonen har laget et underjordisk rørsystem for oljen. Og har klemt frem enorme feller som fanger den opp.

– Dette er et gigantisk petroleumsystem som arbeider som en fabrikk gjennom mange titalls millioner år og fortsatt i dag, sier Karlsen.

Olje og gass fanges i enorme feller

Jordskorpa skiftet nemlig form flere steder.

– På grunn av Zagrosfjellene som presses ned, skapes det en bølgende bevegelse i skorpen bortover, sier Karlsen.

Bølgene strekker seg utover i Persiabukta og videre gjennom Saudi-Arabia.

Olje og gass vandrer gjennom lag av porøse bergarter i denne foldede skorpa. Og når olje og gass havner inn under en av foldene, blir det som en felle.

Eller en antiklinal, som geologene kaller det.

– Her er det gigantiske antiklinaler som er av en formidabel størrelse, forteller Karlsen.

Som en voksende pengebinge

Og i motsetning til hva som skjer i Nordsjøen, utvider disse fellene seg med tiden, forklarer Karlsen.

Han sammenligner dem med onkel Skrues pengebinge.

– Hvis Skrue kunne hatt en tett og sterk pengebinge som vokser hele tiden, mens han tjener mer og mer penger, så er jo det perfekt. Det er det du har der, sier Karlsen.

Altså blir foldene i jordskorpa gradvis klemt sammen, med mer plass under buen.

− Naturen er ikke demokratisk

Et annet viktig poeng er at olje og gass siver ut av bakken hele tiden, påpeker Karlsen.

Det gjør at vi mister mye av den, spesielt i Nordsjøen.

Fellene i jordskorpa i Persiabukta har nemlig flere fordeler.

– Det er veldig lite forkastninger og sprekker i disse fellene, sier Karlsen.

I tillegg har fellene et effektivt «lokk». Dette er ofte laget av salt, som blir formbart under høyt trykk. Slik kan disse såkalte kappebergartene til en viss grad hele seg selv, forklarer Karlsen.

Alt dette gjør det svært gunstig å utvinne olje. Flaks for nasjonene rundt Persiabukta, kan man kanskje si.

Det er i hvert fall ingen tvil om at geologien som har skapt petroleum og mineraler, påvirker maktbalansen i verden, påpeker Karlsen.

– Naturen er ikke demokratisk. Enten har du det, ellers har du det ikke, sier professoren.

– Det er ikke slik at vi har det dårlig i 2050 uten oljevirksomhet

Væske strømmer ut fra jordas indre nær Norges dypeste hull

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på