Få ting der ute i solsystemet har skapt så mye interesse blant oss på jorda som kometen 3I/ATLAS.

Foreløpig er dette objektet i en liten og eksklusiv klasse for seg selv: Det er det tredje interstellare objektet astronomer noen gang har oppdaget. 

Du kan lese mer om de første observasjonene av 3I/ATLAS på forskning.no. 

Det er altså en bit av et annet solsystem som er innom vårt solsystem. 

– Banen er ganske fantastisk, sier Jane Luu til forskning.no. 

Hun er astronom og forsker ved senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo. Luu har tidligere jobbet som astrofysiker ved både Harvard og UC Berkeley i USA.

En vanlig komet i solsystemet vårt har en bane som kommer regelmessig tilbake til det indre solsystemet, men tar hele runden rundt sola en sjelden gang iblant. Det kan ta hundrevis av år før en slik komet kommer tilbake inn i det indre solsystemet.

Men dette gjelder ikke 3I/ATLAS. Den kommer vi aldri til å se igjen. 

– Den går i en nesten rett linje gjennom solsystemet, sier Luu. 

Ekstreme hastigheter

Den har en hastighet på rundt 210.000 kilometer i timen – det suverent raskeste interstellare objektet som er målt. 

Luu har jobbet svært mye med kometer og rester fra solsystemets begynnelse, blant annet Kuiper-beltet, arbeid som hun mottok Kavliprisen for i 2012. 

Dette er et smultringformet belte av såkalte isete legemer, for eksempel asteroider og kometer som ligger rundt solsystemet vårt. Det er altså et av stedene hvor kometer i solsystemet kommer fra. 

Jane Luu har altså brukt mye tid på å måle og undersøke kometer i solsystemet med teleskop. 

Og hva er hennes vurdering av 3I/ATLAS? 

– Det er en lyssterk, interstellar komet, sier Luu til forskning.no. 

– Og det at den er lyssterk, gjør også at man kan gjøre mange flere observasjoner. 

Mye forskning

Og den er observert ekstremt mye siden den ble oppdaget i sommer. Dette har ledet fram til mange publiserte forskningsartikler, som for eksempel denne hos Astronomy & Astrophysics. 

– Hvert eneste teleskop vi har, følger med på denne kometen, sier Luu. 

For få dager siden kunngjorde for eksempel en forskergruppe at de har oppdaget at kometen frigjør hydroksyl-molekyler. Det er molekyler med både oksygen og hydrogen. 

Dette er forventet ved en komet, siden det henger sammen med at is av vanlig vann forsvinner fra overflaten når kometen nærmer seg solen og varmes opp, for eksempel ifølge Wired. 

Men hva har egentlig forskerne funnet ut om kometen? 

– Så langt oppfører 3I/ATLAS seg som andre kometer fra vårt eget solsystem, Jane Luu. 

Det er også konklusjonen i for eksempel forskningsartikkelen fra oktober. Den ligner på en solsystem-komet. 

– Kanskje litt skuffende

Luu sier at det likevel er noen uvanlige ting ved kometen, men ikke noe som bryter med hvordan astronomene forventer at en slik komet skal oppføre seg, sier hun. 

– Kanskje det er litt skuffende, fordi det er ingenting som framstår som helt forskjellig fra kometene i solsystemet, mener hun. 

Det at den kommer fra utenfor solsystemet vårt, kan vi bare se på banen, ifølge Luu. 

– På den annen side viser det at interstellare kometer ikke er så forskjellige fra kometer i solsystemet, mener Jane Luu.

Det finnes observasjoner av flere tusen kometer fra solsystemet vårt, ifølge NASA.

Men 3I/ATLAS er bare det tredje interstellare objektet forskerne har sett og målt. Det betyr at ingen vet helt hvor vanlige de er eller hvordan de skiller seg fra vanlige kometer.

Det nye observatoriet Vera Rubin Observatory er spesielt godt egnet til å finne mange av disse interstellare objektene, ifølge Space.com.

– Eksoplaneter

– Folk synes det er så spennende med eksoplaneter, men dette er enda mer spennende, sier Luu.

Eksoplaneter er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn sola vår.

– Dette er som å ha eksoplanet-materiale i vårt eget solsystem, sier Luu.

Luu var med på å skaffe noen av de første bildene av objektet ved hjelp av Nordic Optical Telescope (NOT)-teleskopet på kanariøya La Palma. 

Mystisk?

Det har vært svært mange nyhetssaker om 3I/ATLAS, blant annet en god del spekulasjon rundt påståtte uvanlige egenskaper hos det interstellare objektet. 

Det er også noen som hevder at kometen kan være teknologi fra en annen sivilisasjon, for eksempel omtalt av radioastronom Laura Nicole Driessen hos The Conversation.

Et eksempel på noe som trekkes fram som uvanlig er frasen non-gravitational acceleration. Begrepet brukes gjerne i sammenheng med ord som beskriver 3I/ATLAS som et mystisk objekt, som i denne artikkelen hos Newsweek. 

Men det er ikke så mystisk. Begrepet betyr at farten øker utover det forskerne forventer ut fra påvirkning bare fra tyngdekraften fra solen og plantene i solsystemet.  

Og det er akkurat slik astronomene forventer at en slik komet skal oppføre seg, forteller Luu. 

– Oppfører seg litt som en rakett

Når kometen kommer nærmere solen og blir varmet opp, så vil nemlig gass begynne å komme ut av overflaten. 

– Da oppfører den seg litt som en rakett og gassen kan endre kometens bane. 

Komethalen har også blitt trukket fram som uvanlig. Forskere har sett at den peker mot solen. Er dette mystisk, som nettstedet Futurism antyder? 

– Når vi ser på kometer, så er vi vant til å se halen pekende vekk fra solen. Dette har å gjøre med at sollys dytter partikler bak og rundt kometkjernen, forteller hun. 

Men det kan ta tid, så  etter hvert vil sollyset dytte partiklene bakover, vekk fra solen og rundt kometen. Da vil det til slutt bli en hale, sier Luu. 

Fenomenet er godt kjent fra andre kometer med haler som vender mot solen. Det er for eksempel beskrevet i denne forskningsartikkelen fra 1970-tallet. 

Eksperten som nettstedet Livescience har snakket med, peker også på at dette er helt normal oppførsel for kometer. 

Under kan du se et relativt nytt bilde av kometen, tatt av Luu og David Jewitt i november. På bildet under kan du se at det kommer ut støv mot solen (retning -V på bildet). 

Mange kometer gjør dette fordi siden av kometen som vender mot solen, er den varmeste, skriver Luu i bildebeskrivelsen. 

Uvanlig komet? 

Men det er likevel noen ting som skiller seg ut hos denne kometen. 

Observasjoner fra James Webb-teleskopet viser at kometen har mer CO₂ og CO enn en vanlig solsystem-komet har.

Men det er ikke ekstremt, mener Luu. 

– Det er fortsatt i nærheten av det vi kjenner til fra andre kometer, sier hun.

Nikkelgass

Det er også oppdaget nikkelgass i komaen – altså metallet nikkel i gassform i skyen av gass som omgir kometen. 

Luu sier at astronomer enda ikke forstår hva som gjør at det kommer nikkelgass fra kometen.

Samtidig er det også tidligere oppdaget metallatomer ved andre kometer i solsystemet, sier Luu. 

– Det kan ikke være på grunn av høye temperaturer i kometen, så det betyr at en eller annen ukjent prosess forårsaker utgassingen, sier Luu til forskning.no. 

– Men vi har sett det før hos andre kometer.

Dette beskrives for eksempel i denne artikkelen fra 2021, som beskriver nikkel fra den interstellare kometen 2I/Borisov. 

I løpet av de neste månedene vil 3I/ATLAS være på vei ut av solsystemet igjen og vi vil aldri se den igjen. Rundt mars 2026 vil den være utenfor Jupiters bane. 

Så er spørsmålet hvor mange og hva slags interstellare objekter vi vil finne framover. 

LES OGSÅ

Asteroidebeltet tynnes sakte ut

Her kan du se en av årets heftigste meteorsvermer

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på