En dag i 2023 klikker det for kjemiker Alexander Sandtorv.

Han står på kjøkkenet og smører knekkebrød med ost. Og det er da han virkelig ser det: Osten ligger ikke bare i en pakke av plast. Det ligger også tynne plastark mellom hver eneste osteskive.

– Det raknet for meg. Vi hører jo stadig at plastforurensning er et kjempeproblem. Så hvorfor fortsetter vi med denne avsindige bruken av plast overalt, spør Sandtorv, som nå har skrevet boka Plastparadokset.

Noe av det han er mest bekymret for, er at plastproduktene våre inneholder en svimlende mengde kjemikalier.

– Urovekkende

En undersøkelse fra 2024 viste at det kan finnes over 16.000 ulike kjemikalier i produkter av plast. Over 4.000 av dem er skadelige for helsa eller miljøet. For 10.000 av stoffene finnes det ikke informasjon om hvordan de påvirker oss. 

Ikke alle disse stoffene er i bruk i nyere plastproduksjon, og noen er funnet i bare små mengder. Men andre studier bekrefter at antallet kjemikalier i plast er stort. Analyser av tilfeldige hverdagsgjenstander viser at plasten ofte inneholder mange ukjente stoffer.

– Dette er urovekkende. Det peker på en situasjon hvor vi ikke har kontroll, sier Sandtorv til forskning.no.

Blander inn stoffer i plasten

Sandtorv forteller at ren plast – som nesten alltid har opphav fra olje – er en slags lange perlekjeder.

Men ren plast er ikke så veldig nyttig. I stedet blander produsentene inn ulike stoffer for å gi plasten en rekke forskjellige egenskaper.

Den kan bli myk eller hard, alt etter hva vi trenger. Den får ulike farger og forskjellige egenskaper, for eksempel at den tåler varme bedre, brenner dårlig eller tåler sollys.

Stoffene gir uante muligheter. I løpet av de siste 70 årene har produsenter kommet fram til utallige kombinasjoner av tusenvis av kjemikalier som forvandler plast til alt fra bildekk til fuskepels.

Typisk 800 stoffer i et produkt

Ulike produsenter har utviklet sine egne, patenterte løsninger for å få de samme egenskapene, gjerne med hemmelige oppskrifter av hensyn til konkurranse.

– Det finnes for eksempel mer enn 2.000 forskjellige flammehemmere. Det er ganske vanvittig, sier professor Martin Wagner ved NTNU, som står bak flere studier på plastkjemikalier.

I tillegg har forskere funnet en rekke ukjente kjemikalier i plasten. Noen stammer fra forurensning i produksjonsprosessen. Andre oppstår som følge av kjemiske reaksjoner inne i plasten.

Wagner forteller at ikke alle produkter inneholder like mange stoffer.

– Når vi analyserer ting av plast, finner vi typisk 800 ulike stoffer. Men noen har bare 50, mens andre har 10.000.

Plaststoffer i alle mennesker

Problemet er at disse tilsetningsstoffene ikke sitter fast i de lange kjedene av plast. Dette gjør at de kan lekke ut i miljøet. I dag finnes det kjemikalier fra plast overalt, i vann, i jord, i inneluft. Og i kroppene våre.

Det finnes knapt mennesker på kloden som ikke har plaststoffer i kroppen, forteller Wagner.

– Det er for eksempel gjort store studier der forskere har lett etter plastmyknere i prøver av blod og urin, og de finner stoffene i 99,5 prosent av alle mennesker, sier han.

Noen stoffer skader kroppen og miljøet

Mange tilsetningsstoffer i plast er ikke skadelige. Men for mange stoffer mangler vi kunnskap om hvilke virkninger de kan ha. Og noen stoffer vet vi er uheldige.

Forskning på mennesker og dyr igjennom flere tiår har vist at flere mye brukte kjemikalier, som BPA, PFAS og ftalater, er skadelige for mennesker og andre skapninger.

De kan forstyrre hormonsystemet, nervesystemet og immunsystemet, og de er knyttet til økt risiko for kreft, fedme, hjertesykdom og dårlig fruktbarhet.

Nylig anslo forskere at et stoff i plast, mykneren DEHP, kan ha forårsaket flere hundre tusen dødsfall globalt. 

Det finnes reguleringer

DEHP er nå i hovedsak forbudt i Norge, men er et stort problem i resten av verden.

Det finnes reguleringer for stoffene vi vet er skadelige, som BPA. De kan for eksempel ikke brukes i tåteflasker.

Det finnes også begrensninger for hvilke typer plast som kan brukes til matemballasje. EU har satt øvre grenser for hvor mye som kan lekke over i maten.

Likevel viste en viste nylig en undersøkelse av mange hundre norske barn at nesten alle hadde for høye nivåer av BPA i kroppen. 

– For gammelt lovverk

Systemene for regulering er ikke gode nok, mener Wagner.

– Et av problemene er at lovverket er kjempegammelt, sier han.

– Det tillater at veldig høye nivåer av kjemikalier lekker ut av matemballasjen. Dette beskytter ikke folkehelsen, sier Wagner.

– Det finnes stoffer som ikke lenger er tillatt å bruke i kosmetikk fordi de er skadelige. Men de kan fortsatt brukes i matemballasje, fordi listene ikke er oppdatert.

Wagner er i tillegg bekymret for at ulike stoffer fra plast kan virke sammen og gi såkalte cocktaileffekter. Dette vet vi lite om, fordi vi stort sett forsker på ett stoff om gangen.

– Ligger langt bak

Dorte Herzke, kjemiker og forsker ved klima- og miljøinstituttet NILU og Folkehelseinstituttet, bekrefter at mange av vurderingene av trygge plaststoffer er gamle.

– Det er noen av stoffene vi ikke trodde var så farlige som vi er mer bekymret for i dag, sier hun til forskning.no.

Herzke forteller at forskningen på plaststoffene ofte ligger håpløst bakpå.

Prosessene for å vurdere skadevirkninger og grenseverdier er lange og kompliserte. Bare et lite utvalg av kjemikaliene som brukes, er undersøkt grundig. Samtidig utvikles det stadig nye stoffer.

Når det blir kjent at et stoff er skadelig og det kommer reguleringer, blir kjemikaliet gjerne byttet ut med et lignende stoff som ikke er undersøkt på samme måte og dermed ikke regulert.

– Vi står overfor et stort problem, sier Herzke.

– Rævva systemer

Sandtorv mener vi bør få mye strengere regulering av produksjonen av plast.

– Jeg mener ikke at vi skal slutte å bruke plast, sier han.

– Plastalderen vi er inne i nå, har gjort mye mulig, for eksempel innen medisin og teknologi. Men mye plastforbruk er unødvendig.

Likevel mener han ikke at forbrukerne kan løse dette problemet.

– Vi har fått et ekstremt fokus på individuelle løsninger, sier han.

– Alle skal ut og kjøpe skjærebrett og stekespader i tre. Men det er en tåkelegging av at systemene for regulering og kontroll er rævva, sier Sandtorv.

Han innrømmer at han har vært rasende på samfunnet, som ikke klarer å gjøre noe med det enorme plastproblemet.

– Men vi skal sende raseriet vårt der det hører hjemme, og det er oppover.

– Må utvikle tryggere kjemikalier

Wagner mener det er viktig å gjøre grundige undersøkelser og komme fram til hvilke kjemikalier som er farlige. Så må vi regulere bruken av slike stoffer.

– Plastprodusentene må investere i utviklingen av tryggere kjemikalier, sier han.

I en ideell verden burde kanskje de tusenvis av stoffene som brukes i dag – ofte for å oppnå samme resultat – reduseres til et utvalg godt testede kjemikalier.

– Mulig å finne løsninger

Veien til tryggere og mer bærekraftig bruk av plast er imidlertid verken kort eller rett.

Nylig strandet FNs forsøk på en internasjonal avtale om plastforurensning, forteller Herzke.

– Avtalen skulle signeres i august, men ble stoppet av flere store oljeproduserende land.

Herzke mener ansvaret for at plasten ikke skader oss, må flyttes.

– Nå ligger ansvaret på forskere og myndighetene, som aldri vil kunne være a jour med utviklingen i industrien.

– Det burde i stedet stilles krav til at produsentene oppgir ingredienslister. Og at de bare kan selge produkter med kjemikalier de kan dokumentere er ufarlige for mennesker og miljø.

Herzke mener vi trenger endringsvilje på alle nivåer, både blant forbrukerne, industri og myndigheter.

– Da tror jeg det er mulig å finne løsninger og få miljøvennlige og trygge produkter.

LES OGSÅ

Studie: Plast-kjemikalie kan være årsaken til tusenvis av dødsfall

Disse drikkene hadde mest og minst mikroplast i seg

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev