Det er knapt den kroppsdel som forskere ikke har funnet mikroplast i de siste årene.

De bittesmå plastbitene – fra så små at det må et mikroskop til for å se dem og opptil fem millimeter i størrelse – har blitt funnet i alt fra blodårer til morkaker og hjerner.

Ifølge de britiske forskerne bak en ny studie, har mesteparten av forskningen på mikroplast og drikke så langt sett på vann.

Faktisk publiserte de selv en studie på dette for bare ett år siden. Her fant de ut at mengden mikroplast i vann fra krana var omtrent lik den de fant i vann på flasker.

Men folk drikker veldig mye annet enn bare vann i løpet av en dag.

Forskerne tror de er først ute med å teste nivåer av mikroplast i ulike typer drikke.

Og den største mengden mikroplast fant de i varm te og kaffe.

Mest plast i dyre teposer og engangskopper

Forskerne har testet totalt 31 ulike typer drikke, deriblant kaffe fra populære kafeer, brus, juice og te. De testet også iste og iskaffe.

Resultatet var tydelig – varm drikke inneholdt mer mikroplast.

Ulike typer kaffe og te ble testet. Noe ble tilberedt i glasskopper, mens kaffen og teen fra kafeene kom fra engangskopper.

Varm te fra engangskopp inneholdt mest mikroplast. Her fant forskerne 22 biter mikroplast, mot 14 biter i glasskoppen.

De dyreste teposene avga mye mer mikroplast enn de billigste teposene - i snitt 27 mikroplastbiter i en kopp med den dyre teen, mot ni i den billige. At teposer av plast kan lekke mikroplast ut i vannet, ble også vist i en annen studie publisert tidligere i år.

Også når det gjaldt kaffen, var det mest mikroplast å finne i engangskoppen.

– Funnet antyder sterkt at materialet i disse engangskoppene er en primærkilde til mikroplast i kaffeprøvene våre, sier forskerne, ifølge avisen the Independent.

Drikkene med minst mikroplast

– Vi drikker millioner av kopper med te og kaffe hver morgen, så dette er noe vi bør se mer på, mener de.

Minst mikroplast fant forskerne i brus, fruktjuice og energidrikker.

Men også her spilte beholderen en rolle. Fruktjuice i PET-flasker hadde i snitt 42 mikroplastbiter i seg, målt per liter, mens fruktjuice i papirbaserte forpakninger hadde 23.

Relevant for norske forhold

– Dette er en veldig interessant studie og absolutt relevant for oss her i Norge også, sier Vilde Kloster Snekkevik.

Hun forsker på mikroplast ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Mange av produktene de har sett på, er vanlige produkter som vi også finner i butikken i Norge, sier hun.

Høyere temperatur kan gjøre at et produkt avgir mer plast, bekrefter Snekkevik. Men det kommer også an på type plast.

– Det vi ser i engangskoppene, er at de ofte har et plastbelegg på innsiden som man ser at kan fragmentere ved høyere temperaturer, sier hun.

Belegget kan altså sprekke opp.

Men er det mye? 

Studien viser helt klart at det er mikroplast i det vi drikker, men det kan være mange kilder til dette, påpeker Snekkevik.

– Mikroplasten er overalt. Den kan være i lufta, i vannkokere man har brukt, i vannet, i teposen. Det er ikke nødvendigvis bare beholderen det kommer fra, det kan også handle om prosesser som har skjedd før det kom i koppen eller flaska.

I metodedelen beskriver de britiske forskerne at testene er utført uten å bruke plastmaterialer. De har også omfattende rutiner for vasking av både prøver og laboratoriet og for bruk av ventilasjon. Mendgden mikroplast de har funnet, skal vise mengden mikroplast som er i disse drikkene. 

Snekkevik synes det er vanskelig å skulle si noe om hvorvidt det er mye eller lite plast i den målte drikken. 

– Det er noe vi prøver å finne ut av. Hva er en høy og en lav risiko her? Vi vet for lite ennå til å si hva som er mye eller lite.

De minste av de små plastbitene

I 2018 gjorde NIVA og Folkehelseinstituttet (FHI) en studie av mikroplast i drikkevannet i Norge. De konkluderte med at det var lite mikroplast i vannet og at det ikke utgjorde noen helserisiko.

– Men de kunne ikke se på lavere størrelser enn 100 mikrometer, påpeker Snekkevik.

– Så jeg ville ikke dratt noen konklusjoner basert på det.

Plastbitene i den nye britiske studien var mellom 10 og 157 mikrometer store. 

• En millimeter tilsvarer 1.000 mikrometer.

Hva slags helseeffekt mikroplasten har, vet vi ennå for lite om, sa FHI-forsker Dorte Herzke til forskning.no i fjor.

Forskerne på feltet er imidlertid ikke bekymret for de større bitene, forklarte hun. De går rett gjennom kroppen og kommer ut igjen. Det er de bittesmå bitene, de som er så små at vi ikke kan se dem, som kanskje kan tas opp i kroppen og utgjøre en helsefare.

Ta med egen kaffekopp

Det er umulig å unngå mikroplasten, den er overalt. Men det er et poeng å unngå plastprodukter så mye man kan, mener Snekkevik.

– Velg teposer som ikke er laget av plast. Ha med egen drikkeflaske som ikke er laget av plast. Ta med kaffekopp hjemmefra. Vi kan ikke unngå dette, men vi kan gjøre valg som minimerer hvor utsatt vi er, sier Snekkevik.

De britiske forskerne etterlyser lovgivning fra britiske myndigheter, men også internasjonalt, for å begrense mengden mikroplast mennesker utsettes for.

De etterlyser også bedre studier som kan si noe mer sikkert om hvordan vi får i oss mikroplast og hvor farlig det er, slik at tiltak for miljø og mennesker treffer der det trengs.

Undersøkelse: To av tre bekymret for hva mikroplast gjør med helsa

Skadelige stoffer er funnet i plasten rundt maten – men får vi dem i oss?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev