Regulering av plastposer, av typen man bruker til å handle mat, har blitt veldig populært.

Over 100 land har en eller annen form for politikk på feltet. Noen forbyr dem, andre, som Norge, har avgifter.

Men virker det?

En nylig publisert studie fra USA tyder på at det har noe effekt i hvert fall.

Data fra strandryddingsapper

Forskerne brukte data fra frivillig strandrydding. Flere av strandrydderne logger det de finner i en app, og denne informasjonen samles i en database.

Så sammenlignet de det strandrydderne fant før og etter at plastposereguleringen kom på plass.

De fant en nedgang i poseforsøpling på 25-47 prosent – sammenlignet med steder som ikke hadde noen regulering.

– Mye av den økonomiske litteraturen om plastposepolitikk henter data om posebruk fra butikkene, sier Anna Papp fra Columbia University i en pressemelding.

– Vi er glade for å her kunne måle effekten mer direkte på plastsøppel langs kysten.

Men plastforurensningen øker 

En tredjedel av amerikanere bor i et område med en eller annen form for plastposepolitikk, ifølge studien.

Forskerne har tatt for seg hundrevis av lokale politiske tiltak, og data fra mange tusen strandryddinger.

– Alt i alt viser funnene våre at plastposepolitikken stort sett er en effektiv måte å begrense søppel langs kystlinjer, sier Papp.

Men selv om forskerne fant at posepolitikken ga mindre plastforsøpling av denne typen, så økte mengden plastposer i søppelinnsamlingene totalt sett, også på steder med tiltak på plass.

Det øker bare mindre på steder med regulering enn steder uten regulering.

– Plastforurensningen øker generelt sett, og posepolitikk klarer bare å redusere noe av dette, skriver forskerne i pressemeldingen.

En innovativ studie

Rachel Karasik ved NIVA har også forsket på plastposepolitikk.

I en oversiktsstudie fant hun og kollegaer at det å forby eller regulere plastposer er blant de mest populære tiltakene verden over for å redusere plastforurensning. Det er også et av de tiltakene med flest studier på effektivitet.

Studier finner alt fra 27-100 prosent reduksjon i plastposeforbruk etter tiltak og forbud.

Men Karasik bekrefter at det oftest er snakk om data fra butikkene.

– Så vidt jeg vet, er denne nye studien en av få som har tatt for seg forsøplingsdata for å måle effekt. Det er innovativt og viktig. Vi trenger nye måter å måle dette på, sier hun.

En lignende studie fra Australia fant også redusert forsøpling langs strendene, forteller Karasik.

Representerer ikke plasten i havet

Noe av det beste med studien er nettopp det at forskerne benytter seg av såkalt folkeforskning.

– Data fra sånne opprydningsapper er et uutnyttet potensial som vi burde bruke mye mer, sier hun.

Samtidig er det noen utfordringer.

– Mesteparten av plasten i naturen ligger ikke langs strendene. Mye synker til bunns og blir etter hvert mikroplast i vannet, ifølge forskeren.

Forskerne bak den nye studien mener forurensningen langs kyst og strand er representativ for det som havner i vannet, men det er ingen faglig enighet om at det stemmer, sier Karasik.

I tillegg er det ingen måte å vite om plastforurensningen langs en strand faktisk kommer fra det området der poser er forbudt.

Fint, men ikke nok 

At forskningen på posepolitikk finner en effekt er fint, kommenterer Karasik.

– All nedgang i forurensning er gode nyheter for naturen. Men det er jo ikke nok.

Hun tror posene er så populære å regulere, fordi det er så enkelt. Det er enkelt å lage politikk på det, og tilsynelatende enkelt å måle effekt.

– Plastposene er lavthengende frukt. Det er et materiale som det er mye lettere å sette inn tiltak mot enn for eksempel kjemikalieindustrien, sier hun.

– Mange av tiltakene som kommer retter seg mot ting som er lette å erstatte. Vi finner noe annet å bruke enn de plastposene, plastbestikket og sugerøret. Det er ikke like lett å for eksempel erstatte bildekk.

I Norge er ikke plastposer en stor kilde til plastforurensning, siden vi bruker posene som søppelposer.

– Vi finner helt andre ting langs stranda, så det ville ikke funket å se på data fra strandrydding for å finne effekt av poseregulering her, sier Karasik.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Mesteparten av plasten i Stillehavet kommer fra fiske

Mikroplast funnet i hver eneste morkake som ble testet i studie