Fire mynter gjør vikingskatten på Rena helt spesiell. – Fantastisk spennende

– Dette er selve fødselen til det pengevesenet vi har i dag, sier professor.

En av Harald Hardråde-myntene fra Mørstad-skatten. På den ene siden ser vi en triqvetra, et symbol på den kristne treenighet. På den andre siden er det et kors, slik det var vanlig i andre kristne land.
Ida Irene Bergstrøm
Ida Irene Bergstrøm Journalist
Publisert

Den største myntskatten fra vikingtiden som noensinne er funnet i Norge er nå oppe i over 4.000 mynter.

– Det spesielle med dette funnet er selvfølgelig at det er en stor skatt, sier Svein Harald Gullbekk, professor og mynteksepert ved Kulturhistorisk museum.

Men fire av disse mer enn 4.000 myntene er ekstra spesielle.

– Det er på litt nerdete nivå at jeg blir entusiastisk, sier Gullbekk.

– Funnet inneholder fire norske Harald Hardråde-mynter i en skatt som sannsynligvis er lagt ned rett etter at han ble konge.

De fire tidlige myntene, utstedt av den siste vikingkongen Harald Hardråde, daterer skatten foreløpig til etter 1046-47.

– Mørstad-skatten utgjør nok en viktig brikke i fortellingen om hvordan det norske myntvesenet ble introdusert, sier Gullbekk.

– Dette er selve fødselen til det pengevesenet vi har i dag.

Professor Svein Harald Gullbekk står foran et bord med masse poser som inneholder mynter fra Mørstad-skatten, omringet av bokhyller fulle av bøker.
Svein Harald Gullbekk og deler av Mørstad-skatten. Frem til nå har myntekspertene forsket på skattefunn som er funnet på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. De neste hundre årene kan de forske på skatten som ble oppdaget i april i år.

Fra å veie sølv til å betale med mynt

Før Harald Hardråde var alle mynter i Norge fra utlandet. Og det viktige med dem var at de var av sølv.

Vikingene veide og betalte med sølv.

Men Hardråde hadde vært i Bysants i mange år før han ble konge. Inspirert av myntvesenet der ville han innføre det samme i Norge.

Etter at han ble konge i 1046, begynte han ganske raskt å utstede norske mynter.

At de fire myntene i Mørstad-skatten er blant disse første, ser forskerne blant annet på innskriften og stilen. Men også sølvinnholdet. De første Harald Hardråde-myntene hadde mer sølv i seg enn senere varianter.

Og så er det bare fire av dem.

Erstattet de utenlandske med norske

– Dette er en av tingene du kan se i skattefunn fra Hardråde sin periode, forklarer Gullbekk.

– Til å begynne med så finner vi skatter med én Harald Hardråde mynt, også er resten utenlandske.

Når Harald Hardråde dør i 1066 derimot, har de fleste utenlandske myntene blitt erstattet av kongens egen norske mynt. Rundt to tredjedeler var da norske og resten utenlandske.

Sønnene hans, kongene Magnus Haraldsson og Olav Kyrre, fullfører farens prosjekt.

– Kyrre viderefører og ferdigstiller prosessen med å etablere et nasjonalt myntvesen. Han fjerner de fleste utenlandske myntene og farens norske mynter fra sirkulasjon og erstatter dem med sine egne, sier Gullbekk.

– Da er det nesten bare kongens egne mynter som er igjen.

Det var metalldetektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre som oppdaget skatten på jordet ved Rena i Østerdalen. – Metallsøkerne i samarbeid med arkeologer fra Innlandet har gjennomført dette på forbilledlig vis, sier Gullbekk.

En radikal endring

Jon Anders Risvaag er forsker og myntekspert ved NTNU i Trondheim. Han kjenner til Mørstad-skatten gjennom media.

– Størrelsen på denne skatten er bare helt spektakulær, sier Risvaag.

– Det er veldig spesielt. Det er det største som har kommet i min levetid, sier han.

De fire Harald Hardråde-myntene er et av de tidligste depotene vi kjenner fra Harald sin tid, bekrefter Risvaag.

– Her ser vi begynnelsen på en radikal endring av betalingsmidler i Norge, sier han.

– Fra å tenke at det var sølvet som hadde en verdi, til en nominell verdi – altså at denne mynten er verdt det vi sier at den er verdt – det er et markant skifte.

Risvaag har forsket mest på myntfunn fra Trondheim fra 1000-tallet og opp mot 1600-tallet. Funnene skifter etter Harald Hardråde.

– Plutselig finner vi mynter enkeltvis i byene, der det har vært boder. Og de brukes som mynter. De er ikke testet for sølv.

Bortsett fra Bysants så var Norge først ute i Nord-Europa med å skifte til mynter med lav sølvverdi, forteller Risvaag. Først rundt 1100 blir dette normalen på resten av kontinentet.

Topp fem myntskatter fra vikingtiden i Norge

  1.  I skrivende stund over 4.000 mynter funnet på Mørstad i Åmot i 2026). Datert til rundt år 1046-1047. 
  2. 1.849 mynter funnet på Årstad i Egersund rundt 1836–1843. Datert til etter år 1029. 
  3. Omtrent 964 mynter funnet i Dronningens gate i Trondheim i 1950. Datert til etter år 1035. 

    4. Dette skattefunnet ble liggende åpent om natta, forteller Jon Anders Risvaag fra NTNU, så folk gikk og forsynte seg. Det ble etablert en ordning der man kunne levere inn mynter man hadde tatt under amnesti. Da kom det inn 69 mynter. Men antagelig var det litt flere mynter i dette funnet enn det offisielle tallet, tror myntforskeren fra Trondheim.

  4. 776 mynter funnet på Foldøy, Jelsa i Rogaland i 1907. Datert til etter år 1051. 
  5. 587 mynter funnet på Slethei, Sola i Rogaland i 1866. Datert til etter år 1018.

    6. Kilde: Innlandet fylkeskommune 

Hvorfor akkurat her?

Risvaag forteller at Harald Hardråde sannsynligvis produserte mynter på to steder. Hoveddelen var i Trondheim og resten på Hamar.

– Enkelte av myntene har klare henvisninger til hvor de er produsert. Det blir interessant å se hva slags type de som er funnet i Mørstad-skatten er.

Også Risvaag synes det er spennende at funnet er gjort i Østerdalen.

– Det ser ut til å ligge borte fra ting, utenfor allfarvei. Men sannsynligvis må det ha gått en slags ferdselsåre her. Hva de finner ut om bakgrunn her. Det blir spennende å følge med på.

Nærbilde av en hånd som holder i en blank sølvmynt, under ser vi jorda som den nettopp ble plukket opp av.
En sølvmynt plukkes opp fra jorda. Den største myntskatten fra vikingtiden teller snart 4000.
Bilde av fire mynter som ligger i en hånd. Den andre hånden spruter vann på myntene fra en spruteflaske.
Fire mynter fra vikingtiden får en dusj med vann før de legges i poser og merkes med koordinater.

Gode kilder til informasjon

De tidlige Harald Hardråde-myntene kan fortelle oss noe om hvordan disse myntene ble distribuert under den første tiden. Om overgangen fra vekt og sølv til penger.

Ifølge Gullbekk er det tidligere funnet rundt 15-20 av de tidligste myntene, og omtrent 250 av de som kom senere.

Det er gjort slike funn på Vestlandet og i Oslofjordsområdet, men aldri tidligere i Østerdalen.

Av alle kildene og materialene som er bevart fra midten av 1000-tallet, så er mynter blant dem som er enklest å datere i tid og plassere i rom, forteller Gullbekk. Vi vet ofte når en mynt er preget og hvor.

– Vi kommer til å bli enda bedre til å analysere økonomiske, sosiale og kulturelle nettverk i sen vikingtid og tidlig middelalder med denne skatten, sier Gullbekk.

– Vi vil forstå bedre hvordan myntvesenet så ut på den tida, og hvilke deler av landet som utgjorde en del av det myntvesenet Harald Hardråde etablerte.

Et jorde med en gravemaskin og en arkeolog som holder en metalldetektor.
Mørstad-skatten blir stadig større for hver dag det søkes etter mynter. Bildet er tatt av Ole Erik Hørstad, ordfører i Åmot kommune og grunneier til plassen der skatten er funnet.

Kan komme mer 

Mens arkeologene nå er i gang med graving ute på jordet, så er forskerne ved myntkabinettet i gang med dokumentering og katalogisering.

Alle mynter skal inn i samlingen og publiseres i databaser så de blir tilgjengelige for forskning. Kulturhistorisk museum har også nylig lovet en snarlig utstilling.

– Det er bare en ting som kunne gjort oss enda mer entusiastiske. Det er hvis det ble funnet enda flere Harald-mynter, sier Gullbekk.

– Eller som jeg fleiper litt med, tenk om vi finner Norges første mynt, sier professoren.

Den første norskpregede sølvmynten var Olav Tryggvasons penning, slått i Nidaros mellom 995 og 998.

– Den er funnet i Sverige, Danmark og Tyskland og finnes på museer i disse landene, men ikke i Norge, sier Gullbekk.

– Denne skatten er sånn at den godt kunne inneholdt en Olav Tryggvason-penning. Vi venter fortsatt!

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Ledige stillinger:

Vis alle ledige stillinger

arkeologi vikingtiden kultur

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS