Flere døde på cruiseskip – men hvor farlig er egentlig hantavirus?

Hantavirus er en gruppe virus vi vanligvis finner hos gnagere.

Å rengjøre hytta etter vinteren, eller holde på ute i vedboden, er typiske risikosituasjoner her til lands.

Musepest, som det kalles, får mennesker som regel ved å puste inn støv eller små partikler som er forurenset med urin, avføring eller spytt fra smittede gnagere.

– Den norske musepesten er en kjent, gnagerbåren infeksjon og ikke en sykdom som sprer seg mellom mennesker, sier Joakim Øverbø.

Han er overlege ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet.

– Cruiseskipsutbruddet ser ut til å være en sjelden og alvorlig reisemedisinsk hendelse, sier han.

Åtte mulige tilfeller av hantavirus – tre bekreftede og fem mistenkte – er så langt identifisert på cruiseskipet MV Hondius, skriver BBC i sin siste oppdatering.

Tre passasjerer er døde, noen har milde symptomer mens andre er kritisk syke.

– For Norge er utbruddet først og fremst en påminnelse om at hantavirus er en gruppe virus som kan gi svært alvorlig sykdom, sier Øverbø.

Den siste utviklingen i saken er at en flyvertinne som var i kontakt med en av passasjerene som døde i Sør-Afrika, er innlagt på sykehus med mulig hantavirusinfeksjon. 

En går på nyrene, den andre på lungene

Det finnes to typer hantavirus, forteller Jörn Klein, professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sør-Øst Norge.

De to er delt inn etter sykdomsbilde.

Den ene, den som vi har en variant av i Norge, går på nyrene.

Den andre går på lungene.

De fleste hantavirus smitter ikke fra person til person. Men det finnes ett unntak – nemlig andesvirus.

– Her er det dokumentert begrenset smitte mellom mennesker, særlig ved nær og langvarig kontakt, sier Øverbø fra FHI.

Smittet før avgang? 

Både sørafrikanske og sveitsiske myndigheter har bekreftet at de har funnet andesvirus hos de rammede passasjerene. Denne typen finnes først og fremst i Argentina og Chile.

Hantavirus førte til 28 dødsfall i Argentina i fjor, skriver nyhetsbyrået AP. Og det var nettopp fra Argentina at cruiseskipet MV Hondius seilte den 1. april i år.

Den rådende teorien er at noen ble smittet med andesviruset før de gikk om bord.

VG skriver at argentinske etterforskere tror det nederlandske ekteparet kan ha blitt smittet under en fuglekikkingstur før de gikk om bord på skipet. Turen skal ha gått innom en søppelfylling der de kan ha blitt eksponert for virusbærende gnagere.

– En annen mulighet er en felles miljøeksponering, for eksempel kontakt med gnagere eller gnagerforurenset materiale under reisen eller før avreise, sier Øverbø.

Ifølge AP skal det imidlertid ikke være noen rotter om bord på skipet.

– En tredje mulighet er begrenset smitte mellom mennesker, sier Øverbø.

– Foreløpig må vi avvente endelig artsbestemmelse og smitteoppsporing før vi kan konkludere sikkert om årsak og smittevei.

Nær og langvarig kontakt

Skipet, som har rundt 150 passasjerer, har vært strandet utenfor Kapp Verde, men er nå på vei til Kanariøyene.

– Et cruiseskip kan teoretisk gi flere muligheter for smitte mellom mennesker enn i tynt befolkede områder hvor tidligere utbrudd av dette viruset er dokumentert, sier Øverbø.

Men andesvirus smitter ikke som for eksempel influensa eller koronavirus, understreker han.

– Det avgjørende ser ut til å være nær og ofte langvarig kontakt, ikke bare at man oppholder seg på samme skip.

Plutselig veldig syke

Sykdom som følge av andesviruset starter uspesifikt, forteller Øverbø. De som er smittet kan få feber, vondt i hodet og muskler, kvalme, oppkast eller magetrøbbel.

Hos noen går sykdommen etter få dager over i en alvorlig fase med hoste, tung pust, væske i lungene, lavt blodtrykk og sjokk.

– Det er særlig denne raske overgangen fra en influensalignende eller mage- og tarmpreget start til alvorlig lunge- og sirkulasjonssvikt som gjør andesvirus og andre amerikanske hantavirus farlige, sier overlegen.

Musepest smitter bare fra gnagere

Musepesten som vi har i Norge, er noe helt annet. Den skyldes et hantavirus som heter puumalavirus.

Musepest smitter bare fra gnagere og ikke mellom mennesker. 

– Det er ikke grunn til å være redd for vanlig sosial kontakt med en person som har hatt musepest, sier Øverbø.

Sykdommen kan gi feber, hodepine og smerter i rygg eller mage. Noen får også akutt nyrepåvirkning.

– De fleste blir helt friske av puumalavirus, sier smittevernekspert Jörn Klein.

Det finnes imidlertid ingen medisin man kan ta, mot verken andesvirus eller puumalavirus.

– Behandlingen består av støttende tiltak. Oksygentilførsel og sånt. Kroppen må ellers hamle opp med dette selv, sier Klein.

Ingen trenger å være redde for å få et av de farlige hantavirusene i Norge, understreker professoren.

– Vi i Europa bør være langt mer bekymret for puumalavirus enn akkurat dette.

Går under radaren i Norge

Klein mener nemlig at sykdom som følge av puumalavirus, altså musepest på folkemunne, er underdiagnostisert i Norge.

– Hvis vi ser på svenske tall, er dette skyhøyt, spesielt etter vinteren når folk skal inn og rydde i hytta og vedboden. I Norge er tallene lave. Men dette viruset stopper jo ikke ved grensen.

I 2024 ble det registrert 27 tilfeller av musepest i Norge, ifølge tall fra FHI.

I Sverige, der sykdommen kalles sorkfeber, rapporteres det i snitt rundt 300 tilfeller hvert år, ifølge Folkhälsomyndigheten. 

Ifølge Klein får rundt 10 prosent av de som smittes med puumalavirus alvorlige nyresymptomer og må ha dialyse.

Milde vintre gir mer gnagere

Ifølge Klein er det en økning i tilfeller med sykdom etter hantavirus globalt, som følge av global oppvarming.

– Mildere vintre gir større gnagerpopulasjoner. Jeg kjenner ikke til studier på dette i Norge, men det er en økning globalt, sier han.

Øverbø mener bildet er litt mer sammensatt.

– Det er ikke en enkel og entydig global økning. Forekomst varierer fra år til år. Det påvirkes av gnagerbestander, klima, økologi og menneskelig aktivitet. Men også av diagnostikk og overvåkning.

I Europa rapporteres det flere tusen tilfeller hvert år, særlig fra Nord- og Sentral-Europa, forteller overlegen.

I Asia, særlig Kina og Sør-Korea, er det mange tilfeller av nyresyndromformen av sykdommen, men forekomsten har gått ned de siste tiårene.

I Amerika er det få tilfeller av den alvorlige lungeformen, men den har høyere dødelighet.

I Afrika er det mer usikkert.

– Vi vet at det finnes hantavirus der, men vi vet mindre om hvor ofte de faktisk gir sykdom hos mennesker.

Smitte på cruiseskip

Klein har forsket spesifikt på spredning av bakterier og virus på cruiseskip i forskningsprosjektet Healthy sailing.

Ulempen ved cruiseskip er at det er et lukket område som du ikke kan forsvinne fra, sier han. Virus kan for eksempel spres via ventilasjonsanlegget. Ikke hantavirus vel å merke, men for eksempel influensa.

Fordelen er at det er lett å isolere de som er på skipet og screene dem for virus.

– Vi vet at cruiseskip kan være smittesteder. Og at det gjerne er en stor andel eldre passasjerer. Da er det viktig at det er godt smittevern på disse skipene, sier professoren.

For den som er på ferie på et cruiseskip er håndhygiene ekstra viktig.

– Ta vaksiner og vask hender, råder Klein.

– Unngå fellesområder hvis du blir syk og bruk munnbind hvis du står tett på folk, særlig hvis du har nedsatt immunitet.

LES OGSÅ

Vil vaksinere flaggermus for å redde menneskeliv. – Her kan veldig mye gå galt

Se influensavirus angripe en levende celle i sanntid

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev