Hvordan du beveger deg når du leser, kan ha mye å si for hvordan du lærer

Tenk på hvor mye du beveger kroppen din i løpet av en dag. Du er i kontakt med omgivelsene dine hele tiden, også når du leser.

Legg merke til hva som skjer rundt deg når du leser denne artikkelen, og hvor mye du faktisk beveger deg underveis i lesingen.

Kanskje leser du denne teksten på en mobiltelefon som du holder i hånda og bruker fingeren din til å scrolle?

– Når vi leser beveger vi oss veldig mye. Det kan ha en betydning for hvordan vi lærer og husker det vi leser.

Det forteller forsker og spesialbibliotekar Marte Pupe Støyva fra Nasjonalt lesesenter. Hun har undersøkt konsentrert lesing ved å følge mastergradsstudenter og deres lesing.

– Hendene, kroppen og måten vi fysisk håndterer en tekst på, kan spille en langt større rolle enn vi er klar over, forteller hun. 

Fikling med papir og tromming med pennen

Støyva og hennes kollega Anne Mangen har fulgt fire universitetsstudenter og deres lesing, hvilket har resultert i over 74 timer med videomateriale.

Studentene har selv filmet sine egne økter, som dermed har variert i lengde, form og format. Lesingen har både vært på papir og digitalt, og leserne gjør gjerne andre studieaktiviteter samtidig.

Resultatet de ser er at mange bevegelser faktisk kan virke støttende for selve lesinga.

– Hos studentene ser vi blant annet at fikling med penner og at å holde og bevege papirsider, kan virke forsterkende på konsentrasjonen når de leser. Dette kan tyde på at fiklingen under vedvarende lesing er en ubevisst metode for å holde oppe den kognitive spenningen og for å holde fokus, sier Støyva.

Antallet fysiske bevegelser varierer i like stor grad som leseøktene. Gjennom videoene har forskerne kategorisert tre ulike typer leseøkter og bevegelser.

– Vi tenker ofte at å være konsentrert handler om å sitte helt stille. Denne forskningen viser at det nødvendigvis ikke er tilfelle. Små bevegelser trenger ikke å være negativt, sier Støyva.

Lesing er et samspill mellom kropp, tekst og omgivelser  

Støyva presiserer at dette er en relativt liten undersøkelse, men at kategoriseringene og kartlegginga gir et innblikk i både konsentrasjonen og ulikhetene mellom de ulike lesemetodene.

– Vi er alle ulike og har alle ulike behov, men forskninga på kroppslig eller sanselig lesing viser hvordan lesing er et samspill mellom kropp, tekst og omgivelser, sier Støyva.

Hennes beste råd til deg som ønsker å lese mer konsentrert, er derfor å utforske hva som fungerer for deg og din egen konsentrasjon og læring, særlig når du skal lese vanskelige fagtekster.

I videomaterialet så hun nemlig også stor grad av distraksjoner og lite konsentrert lesing over tid.

– Jeg har sett eksempler på leseøkter hvor maksimal sammenhengende konsentrasjonstid er på fem minutter. Det henger kanskje sammen med hvordan samfunnet har blitt, og at vi forventer at alle er tilgjengelige til enhver tid, sier hun.

Leseforskerens beste leseråd

Støyva er også spesialbibliotekar ved Universitetet i Stavanger. Hun har flere gode råd til deg som vil bli en bedre leser til studie- og arbeidsformål:

• Prøv ut ulike lesemetoder selv, og tenk over om ulike grep har noe å si for deg.

• Undersøk om du opplever forskjell i konsentrasjon når du leser på ulike medier, som papir, tablet eller laptop.

• Legg bort andre digitale enheter som kan bryte konsentrasjonen i lesinga, som smartklokke eller mobiltelefon. Finn ut om dette gir deg mer ro i lesinga.

• Ta pauser. Mikropauser hvor du tenker og reflekterer over det du har lest kan være veldig nyttige. Ikke la pauser gå rett over i å svare på e-poster eller meldinger som har tikket inn.

– Nøkkelen til bedre lesing ligger kanskje bokstavelig talt i hendene våre, sier hun.

Referanse:

Marte Pupe Støyva og Anne Mangen: Touching, Tinkering, and Manipulating: Bodily Engagement When Reading for Academic Purposes and Why It Matters. Reading Research Quarterly, 2026. DOI: 10.1002/rrq.70088

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Nordmenns tillit til myndighetene varierer med krisenivået

• 

  Dette kan bidra til at eldre kan bo hjemme lengre

• 

  Lærer vi mer når vi leser på papir? Særlig én gruppe får klart bedre utbytte

• 

  Mye skolefravær? Disse elevene får hjelp for sent

• 

  Når eldre søker hjemmetjenester, kan viktige behov bli oversett

• 

  – Forskningen vår kan bidra til utvikling av batterier som lagrer mer energi

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text