Forskere kan ha funnet metode for å varsle hvor det blir store jordskjelv
Kraftige spenninger i jordskorpen utløses.
På Kamtsjatkahalvøya øst i Russland er det hele 29 aktive vulkaner og ofte store jordskjelv. En stor plate i jordskorpa presses her ned under en annen plate.(Foto: Igor Sjpilenok/Wikimedia)
Forskerne ved University of California kan ikke forutsi tidspunktet for et nytt jordskjelv.
Men de kan med sin nye metode peke på steder hvor det har bygget seg opp så store spenninger i jordskorpen at det snart kan komme et kraftig skjelv.
Spenninger i jordskorpa kan måles
Den 30. juli 2025 inntraff et av de kraftigste jordskjelvene i moderne tid.
Sentrum for skjelvet var i havet rett utenfor Kamtsjatkahalvøya, langt øst i Sibir.
Jordskjelvet med en styrke på 8,8 førte til at det ble sendt ut tsunamivarsler i Stillehavet.
Før dette skjelvet hadde forskerne Axel Periollat og Gareth Funning i flere år samlet GPS-data om bevegelser i bakken på Kamtsjatkahalvøya. Slik så de hvordan de enorme tektoniske platene som møtes utenfor halvøya, hadde låst seg fast i hverandre.
– I årene før et stort jordskjelv bygges det stille opp spenning, og denne spenningen kan måles, sier Gareth Funning i en pressemelding fra University of California.
Til slutt ga berget etter og utløste det kraftige jordskjelvet.
Utenfor Kamtsjatkahalvøya øst i Sibir er det en enorm subduksjonssone. Den store Stillehavsplaten presses inn under Okhotsk-platen med en hastighet på åtte centimeter i året. Men dette skjer ikke jevnt. Noen steder glir platene forholdsvis fritt forbi hverandre. Andre steder sitter de fast. Da bygges det opp stadig større spenninger i jordskorpa. Til slutt ryker det, og vi får store jordskjelv. De to stjernene viser sentrum for de store jordskjelvene i 1952 og 2025. Trekantene er vulkaner.(Grafikk fra studien)
Forutsa også styrken på skjelvet
Forskerne har nå utviklet en algoritme som bruker svært små, GPS-registrerte bevegelser i jordoverflaten til å beregne hvor grensen mellom jordplatene sannsynligvis sitter fast.
Sånn fant de et stort, fastlåst område rett utenfor Kamtsjatka.
Og nettopp i dette området startet det enorme jordskjelvet sommeren 2025.
Forskernes beregninger viste også at det samme området – siden det forrige store jordskjelvet her i 1952 – kunne ha samlet opp nok energi til å produsere et jordskjelv med styrke rundt 8,8–9,0.
Jordskjelvet i fjor sommer målte 8,8.
– V kan finne ut hvor store jordskjelv sannsynligvis vil bli, selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig når, sier Axel Periollat.
Skjer langs subduksjonssoner
Studien som nå er publisert, kommer altså ett år etter Kamtsjatka-skjelvet.
Annonse
Jordskjelvforskerne varslet med andre ord ikke dette skjelvet på forhånd.
Likevel viser studien, ifølge forskerne, hvordan vi framover kan samle data og bruke algoritmer til å varsle hvor et stort skjelv snart kan komme.
Det kraftige jordskjelvet som rammet Kamtsjatkahalvøya i 1952, ble holdt hemmelig av Sovjetunionen, selv om 2.336 av de rundt 6.000 innbyggerne på øya Severo-Kurilsk skal ha dødd da øya ble truffet av en 12 meter høy tsunami. Moderne varslingssystemer gjorde at ingen døde under jordskjelvet eller tsunamien i 2025.(Foto: Det russiske vitenskapsakademiet)
Mathilde Bøttger Sørensen er jordskjelvforsker ved Universitetet i Bergen.
– Vi vet allerede at de største skjelvene skjer langs subduksjonssoner, det vil si i områder der to tektoniske plater beveger seg mot hverandre og den ene platen presses under den andre, sier hun.
– Det som er nytt i denne studien, er at man vurderer hvilke områder av en subduksjonssone som er låst og dermed har potensial for å bryte i et fremtidig stort jordskjelv.
Hvor det skjer og hvor stort det blir
Mathilde Bøttger Sørensen er professor i seismologi ved Universitetet i Bergen.(Foto: Foto: Eivind Senneset / UiB)
Sørensen sier at det er tre ting vi gjerne vil vite i forkant av et jordskjelv:
Hvor skjelvet vil skje. Hvor stort det blir. Når det skjer.
– Denne studien gir oss hovedsakelig informasjon om hvor et fremtidig skjelv vil skje og til dels hvor stort det vil bli.
– Men metoden gir oss ikke mulighet for å si noe om NÅR skjelvet vil skje, sier Sørensen.
– Dermed kan metoden ikke brukes til for eksempel å evakuere et område før det rammes av et stort skjelv.
Uansett mener Sørensen at metoden kan vise seg å bli nyttig i forebyggende arbeid. Vi kan blant annet få vite hvor det er ekstra viktig å drive jordskjelvsikring.
Annonse
Kan små skjelv varsle stort skjelv?
Også i en annen, japanskledet studie kan forskere ha kommet lenger med å varsle jordskjelv.
Her handler det om at det i dagene før et stort jordskjelv kan komme serier med mindre skjelv.
Forskerne ser hvordan disse små skjelvene gradvis flytter seg mot stedet hvor det store skjelvet kommer. Det gjør de med en hastighet på rundt sju kilometer i døgnet.
Kanskje kan forskningen i California og Japan sammen gi oss bedre varsler om jordskjelv.
Axel Periollat og Gareth Funning ved University of California vil nå undersøke andre farlige subduksjonssoner utenfor Japan, Mexico, New Zealand og det nordvestlige USA.
En stor utfordring for forskerne er at mange av de farligste delene av slike forkastninger ligger ute under havet. Her kan de ikke gjøre de samme svært presise GPS-målingene som på land.
Derfor jobber forskerne nå med å få på plass flere instrumenter på havbunnen og nye satellittmålinger. Slik kan vi få tegnet bedre kart som viser hvor store tektoniske plater sitter låst i hverandre.
– Det at de største subduksjonssonene ligger under havet, gjør at forskerne fremdeles har en stor jobb å gjøre for å få tilstrekkelig data til at denne metoden kan tas i bruk systematisk, sier Sørensen.
– Ikke noe mirakelverktøy
Jordskjelvforskeren i Bergen er skeptisk til om forskere vil klare å komme dit at de kan forutsi tidspunktet for et stort skjelv.
Annonse
– Når vi jobber med forebygging av store jordskjelvkatastrofer, finns det dessverre ikke et mirakelverktøy som kan løse problemet, sier hun.
– I stedet må vi ta i bruk en rekke forskjellige verktøy. Vi må jobbe med å bedre forstå hvilke prosesser som leder til store jordskjelv og hvor vi venter at de neste store skjelvene kommer til å skje.
– Vi må også jobbe med jordskjelvsikring, hovedsakelig gjennom å sikre at bygg i områder som er utsatt for jordskjelv, er sterke nok til å tåle rystelsene også fra store skjelv. Og så må vi jobbe med beredskap, slik at både myndigheter og lokalbefolkning vet hvordan de skal forholde seg når det kommer et stort skjelv, sier Sørensen.
Hun mener at metoden som presenteres i den nye studien, kan være et viktig verktøy.
– Men den kan ikke alene løse utfordringer relatert til jordskjelv.
Kilder:
«New method predicts where massive earthquakes will strike. Scientists pinpoint locations, not timing», pressemelding fra University of California, september 2026.
