Er generasjon Z den første generasjonen som er dummere enn foreldrene sine?
Flere hevder at generasjon Z har lavere IQ enn tidligere generasjoner. Stemmer det?
I flere tiår har IQ-skåren i verden gått opp og opp. Men nå er det tegn til en annen utvikling hos den yngre generasjonen.(Illustrasjonsfoto: Lise Åserud/NTB)
Tanya Maria Møller KnudsenTanya Maria MøllerKnudsenJournalist i Videnskab.dk
Siden 1930-årene ser vi ut til å ha blitt mer intelligente for hver generasjon som har gått.
Fenomenet kalles Flynn-effekten og handler om at den gjennomsnittlige IQ-en i verden har steget de siste 100 årene.
Men nå skal utviklingen i de vestlige landene visstnok ha snudd, slik at vi har fått en negativ Flynn-effekt. Generasjon Z, født mellom 1997 og 2010, er den første generasjonen som er mindre intelligent enn de tidligere generasjonene.
– Det er den første generasjonen i moderne historie som får lavere skår på standardiserte kognitive tester enn den forrige generasjonen, har nevroforskeren Jared Cooney Horvath sagt til New York Post.
De danske avisene Politiken og Weekendavisen har også beskrevet hvordan IQ-en har falt og at vi har blitt dummere.
Men stemmer det?
Hva er intelligens?
Det har vært debatt om definisjonen av intelligens. Den brede oppfatningen er at intelligens beskriver de psykiske evnene som ligger bak prestasjonen på en IQ-test.
Intelligenskvotienten er et mål på en persons intellektuelle evner. Den kan måles gjennom intelligenstester (IQ-tester) tilpasset bestemte alderstrinn.
– Grunnleggende handler intelligens om at folk som er flinke til én ting, som regel også er flinke til andre ting, sier Erik Lykke Mortensen, professor emeritus i psykologi ved Københavns Universitet.
Intelligens deles gjerne i to typer:
Flytende intelligens – beskriver evnen til å løse logisk-matematiske problemer.
Krystallisert intelligens – tester ordforråd, allmennkunnskap og språklige ferdigheter.
– Det er særlig i den flytende intelligensen at man gjennom årene har kunnet konstatere endringer i prestasjonene, sier Mortensen.
Har de tilpasset seg tida vi lever i?
Det finnes en del dokumentasjon på at IQ-en i høyinntektslandene har falt og at det er tegn til en negativ Flynn-effekt.
Men selv om IQ-skåren ser ut til å ha falt, betyr ikke det nødvendigvis at generasjon Z er dummere enn tidligere generasjoner.
For IQ-tester er ikke 100 prosent treffende for folks kognitive evner. Og det kan også hende at den yngre generasjonens kognitive evner har blitt tilpasset den digitale tida vi lever i.
Derfor kan man ikke konkludere med at den unge generasjonen i Vesten er mindre intelligent enn besteforeldrene sine.
Hva sier forskningen?
De siste tiårene har studier pekt på at IQ-skåren har falt:
I en amerikansk studie fra 2023 analyserte forskere IQ-resultatene til 394.378 amerikanere fra 2006 til 2018. Det var en nedgang uavhengig av alder, utdanning og kjønn, men den største nedgangen i IQ var blant 18–22-åringene og dem med kort utdanning.
Lignende data finnes her i Norden, der en studie fra 2018 viste at IQ-en til norske menn som avtjener verneplikt, har falt. Dataene viser at den flere tiår lange framgangen i testresultater nådde toppen rundt 1993, før resultatene begynte å falle. Nedgangen tilskrives først og fremst dårligere ordforståelse og evne til å forstå, analysere og arbeide med tall og matematiske sammenhenger.
En dansk studie av menn som tok sesjonsprøven i Forsvaret mellom 2006 og 2019 har også vist tilbakegang. Først falt resultatene, så stagnerte de. Stagnasjonen kan ifølge forskerne egentlig skjule en reell nedgang i befolkningens IQ, fordi flere i dag slipper å ta testen.
En analyse av PISA-tester fra 48 land i perioden 2000 til 2018 viser fallende testresultater i mange land. Studien viser særlig nedgang i landene der befolkningen tidligere har skåret høyt på intelligensmålinger og gjør det godt på skolen – altså typisk de rikeste og mest økonomisk utviklede landene.
– Det har vært framgang i flere tiår, og så snudde framgangen rundt årtusenskiftet. Da har det gått nedover, sier Lars Larsen, som forsker på psykologi ved Aarhus Universitet.
– Så sånn sett kan man si at det skjer noen forandringer fra generasjon Z.
Også professor emeritus Erik Lykke Mortensen, som har jobbet med psykologi og folkehelse ved Københavns Universitet, synes det ser ut som om den kognitive prestasjonen hos yngre generasjoner synker.
Annonse
Ikke helt tydelig likevel
Likevel er det ikke helt entydig hva forskningen viser om utviklingen i intelligens.
Selv om noen høyt utviklede land har opplevd at intelligensskårene har stagnert eller falt, viser flere store metaanalyser og studier fra ulike land – for eksempel her og her – at IQ-en fortsatt øker på verdensbasis.
Det er heller ikke alle land i Vesten som har den omvendte Flynn-effekten. Flere studier nyanserer bildet i enkelte folkegrupper:
Tyskspråklige:En ny, stor studie av endringer i to tyskspråklige, representative utvalg fra 2005 til 2024 viste at IQ-resultatene generelt falt litt. Deltakerne presterte bedre på alle de seks kognitive testene, men hvor godt de gjorde det, varierte mer enn før. Altså kan det se ut som at folk har blitt bedre på enkelte ting. Resultatene bedret seg mest blant folk i den lavere delen av intelligensfordelingen. Dermed ble forskjellene i gruppene mindre.
Frankrike og Spania:Analyser viser fortsatt den klassiske Flynn-effekten i spanske data fra 1991 til 2022 og i franske data fra 1989 til 2009. Andre nyere studier fra Frankrike konkluderer også med at det ikke er tegn til en negativ Flynn-effekt i landet.
Skjermtid og konsentrasjon
Hvis det er sånn at intelligensen faktisk synker hos enkelte generasjon Z-er i Vesten, peker de to forskerne på flere mulige årsaker. Blant annet konsentrasjonsproblemer og skjermtid – som ofte nevnes.
Når barn bruker telefonen privat i undervisningen, forstyrrer det konsentrasjonen deres, viser en rapport fra Statens Institut for Folkesundhed og Syddansk Universitet på vegne av Sundhedsstyrelsen.
– Tenk på hvor mange unge vi hører om som har konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, sier Erik Lykke Mortensen.
Det kan påvirke IQ-resultatene. I en IQ-test begynner man som regel med de enkleste oppgavene, og så blir de gradvis vanskeligere.
– Det er klart at hvis man ikke klarer å konsentrere seg eller motivere seg, så vil det i seg selv også påvirke resultatet negativt, sier Mortensen.
Når vi bruker smarttelefonen, kan vi ende opp med å multitaske. Men det kan hindre at vi holder hjernen i form.
Annonse
– Hvis man sitter og zapper mye rundt omkring, får man ikke vedlikeholdt evnen til å holde oppmerksomheten over lengre tid. Mange IQ-tester forutsetter at man kan holde oppmerksomheten rettet mot å løse oppgavene, sier Larsen.
Undervisningen i grunnskolen er preget av mer skjerm og mindre lesing. Mindre tid med hodet i bøkene kan også påvirke IQ-skåren, mener forskerne.
Det å trene leseferdighetene sine er viktig for å trene de kognitive evnene, slik som den språklige intelligensen.
Selv om det ikke nødvendigvis er en lesekrise blant barn, viser undersøkelser dårligere evne til å lese.
– Nå bruker jo barna ofte tiden på andre ting enn lesing. Og lesing er en ferdighet som bare blir god gjennom trening, sier Mortensen.
Evnen til fordypning og konsentrasjon utvikles også ved å lese bøker og lengre tekster på fritiden.
Andre forklaringer
Det er ulike hypoteser om årsakene til en negativ Flynn-effekt. Slik som at skolesystemet, utdanningen og kostholdet er blitt dårligere. En annen kandidat på listen er miljøgifter, sier Lars Larsen.
– Det er dokumentert at plantevernmidler og eksponering for ulike former for miljøgifter kan ha en betydelig negativ effekt på intelligensen, sier han.
I 2011 fant amerikanske forskere en mulig sammenheng mellom barn som ble utsatt for plantevernmidler før fødselen og lavere IQ-skår som sjuåringer.
Også det å bli utsatt for for bly kan påvirke intelligensen negativt, sier Larsen. Det viser en studie fra 2005, der forskere finner en sammenheng mellom lavere intelligens og høyt blyinnhold i barns blod.
Selv om noe tyder på en negativ Flynn-effekt, altså en fallende IQ blant de yngre, betyr det ikke nødvendigvis at generasjon Z er dummere.
– IQ-tester er ikke et direkte mål på intelligens, men viser prestasjoner på ulike kognitive delprøver og evnen til å håndtere kognitiv kompleksitet, sier Lars Larsen.
Hvis verden forandrer seg, kan testene bli mindre treffende for hvordan vi faktisk bruker intelligens. Hvor godt vi gjør det, avhenger av hvilke ferdigheter som trenes. Og når disse trenes mindre, faller resultatene.
– Spørsmålet er derfor om intelligensen faktisk har falt eller om testene i økende grad måler ferdigheter som ikke lenger er like sentrale, sier han.
Studiene som viser at intelligensen faller, bruker dessuten et begrenset antall IQ-tester. Det kan være en fallgruve.
Annonse
Når forskere skal teste folkegruppers intelligens, må de teste store og representative befolkningsgrupper. Men i disse undersøkelsene er det ikke mulighet for omfattende kognitiv testing, sier Erik Lykke Mortensen.
Og kvaliteten på en intelligenstest kommer an på hvor mange ulike delprøver som inngår, sier Mortensen. Jo flere ulike tester, desto bedre er testen.
– Det er et vesentlig spørsmål, fordi man kunne argumentere for at studiene burde inkludere andre tester. Og det kunne kanskje endre resultatet, sier Lars Larsen.
Kort sagt er det tegn til at IQ-skåren har sunket de siste tiårene, men vi kan likevel ikke nødvendigvis konkludere med at generasjon Z er dummere.
Det er også mulig at den yngre generasjonens kognitive evner er tilpasset den digitale tida vi lever i.
I den amerikanske studien fra 2023 så forskerne en interessant økning i én kategori: Det var i den delen av IQ-testen som testet evnen til å visualisere og plassere 3D-objekter.
– Man kan ikke utelukke at det henger sammen med noen ferdigheter som utvikles i forbindelse med skjermbruk og dataspill, sier Erik Lykke Mortensen.
