Som lærer for de yngste får du en av de fineste oppgavene som finnes: Å være den som ser et barn oppdage at bokstaver kan bli til ord.
Det er en vei inn i historier, kunnskap og nye verdener. Men hva innebærer det egentlig å lære å lese?
Forsker Karianne Megard Grønli har samlet forskningsbaserte råd om den første leseopplæringen.(Foto: Bo. B. Randulff, UiS)
Et barn kjenner bokstavene s, o og l. Men hvordan blir de til «sol»?
For en erfaren leser går det nesten av seg selv. Begynnerleseren må kjenne igjen bokstavene, finne lydene og trekke dem sammen. Deretter skal ordet gi mening.
En nysgjerrig seksåring kommer til skolen med erfaringer som læreren kan bygge videre på.
– Seksåringene har brukt hele livet på å fortelle, spørre og mene noe. Leseopplæringen må bygge videre på erfaringene og drivkraften de har med seg, sier Karianne Megard Grønli, forsker ved Nasjonalt lesesenter.
Dette er hovedpoenget
Barnet har forklart reglene i en lek du aldri har hørt om og spurt hvorfor månen følger etter bilen.
De har tegnet familien med kjempehoder og bittesmå bein, og skrevet «MAMMA» med store, skjeve bokstaver på en tegning.
De har mye på hjertet. De vil bli hørt, og de vil ha svar.
Grønli har samlet forskningsbaserte råd om den første leseopplæringen.
Hovedpoenget er at barna både trenger å lære hvordan bokstavene virker, og å oppdage hva de kan bruke lesing og skriving til, forklarer hun.
Bokstavene må kobles til lydene
Barn som lærer sammenhengen mellom bokstaver og språklyder får et redskap til å lese ord de aldri har sett før, ifølge forskeren.
I en omfattende studie viser forskerne Anne Castles, Kathleen Rastle og Kate Nation at systematisk undervisning i slike sammenhenger er sentral i begynneropplæringen.
Når barna kan koble bokstaver til lyder, kan de finne fram til ord de aldri har sett før, i stedet for å måtte lære hvert ord utenat. Samtidig trenger de et godt ordforråd og god språkforståelse for å forstå innholdet i teksten.
Grønli anbefaler korte og tydelige introduksjoner:
Si bokstavnavnet og lyden, og vis hvordan bokstaven skrives.
Finn ord der lyden inngår.
Vis hvordan lydene trekkes sammen til et ord.
La elevene prøve sammen med læreren før de prøver alene.
Annonse
I ordet «sol» kan læreren holde på s-lyden og gli videre til de neste lydene, mens fingeren følger bokstavene.
La elevene lese og skrive med bokstavene
Flere kjente bokstaver gir flere muligheter til å lage ord.
Forskning fra Universitetet i Stavanger viser at elever som møter bokstavene i et raskere tempo gjennom første skoleår, utvikler bedre bokstavkunnskap, ordlesing og staving enn elever som møter dem langsommere.
Elevene som presterte svakest, hadde særlig nytte av raskere progresjon.
Det betyr likevel ikke at tempoet alene gjør jobben.
Forskerne understreker at elevene må få bruke bokstavene de lærer. Når elevene får lese og skrive med de nye bokstavene, får de flere muligheter til å utforske hvordan skriftspråket fungerer.
Elevene kan for eksempel:
Bygge ord med bokstavkort, bytte én bokstav og lese det nye ordet.
Skrive navn og små beskjeder.
Lage skilt eller menyer til en rollelek.
Skriving og lesing henger tett sammen, forklarer Grønli. Når elevene skriver egne ord og setninger, får de også øvelse i hvordan bokstavene og lydene virker sammen.
Høytlesing gir tilgang til tekster de ennå ikke kan lese selv
En førsteklassing kan forstå en spennende historie lenge før hun klarer å lese den selv.
Annonse
– Høytlesing gir elevene tilgang til tekster og innhold som de ennå ikke kan lese på egen hånd. Samtalene gir dem mulighet til å undre seg, tolke og møte nye ord, sier Grønli.
Hun anbefaler å sette av fast tid til høytlesing og tekstsamtaler. Læreren kan forklare sentrale ord og la elevene bruke dem igjen etterpå.
Spørsmål som «Hvorfor gjorde hun det?» og «Hva tror dere skjer videre?» åpner for at barna kan forklare og begrunne tankene sine. La dem også snakke sammen og svare på hverandres innspill, oppfordrer forskeren.
Slik utvikler elevene både ordforråd, språkforståelse og evnen til å reflektere over tekst.
Lytt til hver elev og tilpass støtten
Når eleven leser høyt, får læreren informasjon om hva barnet mestrer og hva som er vanskelig.
Legg merke til om eleven:
er usikker på bestemte bokstaver
klarer å trekke lydene sammen
oppdager når et ord blir feil
forstår ordene og innholdet
Observasjonene kan brukes til å velge neste steg i undervisningen. Ett barn trenger kanskje mer øvelse med noen bokstaver, mens et annet trenger hjelp til å forstå ordene i teksten.
Ekstra hjelp tidlig kan gjøre en forskjell, påpeker Grønli.
I en norsk studie oppnådde elever som fikk målrettet støtte i første klasse bedre resultater i lesing og staving enn elever som ikke fikk slik støtte.
Et viktig grunnlag for resten av skoleløpet
Annonse
God begynneropplæring alene kan ikke løse utfordringene årets PISA-resultater avdekker.
Samtidig peker forskningen i én tydelig retning: Barn trenger hjelp til å forstå hvordan bokstavene og lydene henger sammen, de trenger å lese og skrive selv, og de trenger voksne som leser høyt og snakker med dem om tekst.
Jesper Bremholm er senterleder ved Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger.
For ham understreker PISA-resultatene hvor viktig dette langsiktige arbeidet er.
– Vi trenger, mer enn noen gang tidligere, langsiktige og tålmodige innsatser.
Et av stedene dette starter, er i klasserommet til de yngste elevene.
Selv om mange forhold påvirker leseutviklingen gjennom skoleløpet, viser forskning at de første skoleårene er viktige.
Barn som får en god start med lesing og skriving, får et viktig grunnlag for den videre leseutviklingen.
Den internasjonale leseundersøkelsen PISA viser at 34 prosent av norske 15-åringer skårer under nivået som regnes som minimumskompetanse for å være godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.
– PISA-resultatene minner oss om at lesing må bygges over tid. En god start på leseopplæringen løser ikke alle utfordringene, men den gir elevene et viktig grunnlag for videre læring, sier Jesper Bremholm.
