Vannregningene til værs: – Vi skyller ned i doen med det reneste vannet i verden. Vi må tilbake til utedoen

Halve Norge må forberede seg på kjemperegninger.

Avløpsvannet skal renses bedre.

Flere skal knytte seg til det offentlige nettet, og enda flere må betale langt høyere gebyrer fordi kommunene skal investere milliarder i vann- og avløpsanlegg.

Rent vann rett i do

Ordfører Bengt Nøst-Klemmetsen i Ås tror det kommer til å bli enda dyrere enn antatt.

Når alle skal bygge ut samtidig, kommer ikke entreprenørene til å ha kapasitet nok. Dermed øker prisene.

Han peker på et paradoks:

– Vi skyller ned i doen med det reneste vannet i verden. Vi må tilbake til utgangspunktet, til utedoen, og tenke nytt, sier Nøst-Klemmetsen.

Løsningene finnes, og de er allerede i drift.

– Men politikerne våre på Stortinget har hastverk og tar beslutninger som jeg mener at ikke er veloverveide, sier Ås-ordføreren.

Lekker både inn og ut

Arve Heistad sitter med løsningene. Både de som er i bruk andre steder i Europa og de som kan tas i bruk i fremtiden.

Heistad er professor ved NMBU og forsker på vann og avløp.

– Noen kommuner er kjempeivrige etter å få knyttet flere til det offentlige avløpsnettet slik at de får inn gebyrpenger. Det kan koste en million å knytte seg til. Dette er galskap, mener Heistad.

Han konstaterer at vann- og avløpsnettet slett ikke fungerer som det skal.

Opptil 60 prosent av avløpsvannet som havner i renseanlegget, har ikke vært innom et kjøkken eller et bad i det hele tatt: Det kommer inn i utette rør.

Dette er mest regnvann. Som en helt vanlig lekkasje, bare motsatt vei: Det kommer fra bakken og inn i avløpsrøret.

Til gjengjeld forsvinner mye av det vannet som egentlig skulle vært renset: Det lekker ut fra de samme utette rørene.

I verste fall frykter han at avløpsvann – altså kloakk – kan lekke ut i bakken og så lekke inn i like utette rør som frakter drikkevann inn i huset.

Bruker vaskevann på nytt

Heistad peker på kildeseparasjon som en viktig del av løsningen.

Det vil si at gråvannet – det som kommer for eksempel fra kjøkkenvasken eller sluket på badet – renses slik at det kan brukes på nytt.

Da kan du vanne plenen med det, du kan vaske klærne med det, du kan skylle ned i do med det, og du kan til og med dusje i det.

I dag bruker en gjennomsnittlig nordmann 31 liter rent drikkevann om dagen til å spyle ned i toalettet. Det er ingen grunn til å bruke kostbart drikkevann i toalettet.

Urin er god gjødsel

Svartvannet – det som kommer fra toalettet – kan deles opp i vått og tørt. Tiss og bæsj, om du vil.

Urin kan foredles til gjødsel, mens avføringen kan komposteres og bli en kilde til for eksempel biogass, men også til gjødsel.

Dermed blir det som i dag er forurensning eller krever dyre renseanlegg, i stedet til mat og energi.

Denne animasjonsvideoen viser hvordan et slikt system kan fungere.

Det er bra for lommebøkene, men det er enda bedre for naturen.

I dag sliter Oslofjorden med forurensning, alger og fiskedød.

Halvparten av norske innsjøer står i fare for å bli overgjødslet – altså å få for mye av de stoffene som kommer fra avløpet.

Liten skvett forurenser mye

Forskerne er ikke helt enige om hva det største problemet er.

Arve Heistad regner med at det er lurt å unngå å slippe ut både fosfor og nitrogen. Og her er det snakk om mange skvetter små som blir én stor å:

– Den lille skvetten med urin som vi serverer hvert døgn, utgjør opp mot 80 prosent av nitrogenet og 70 prosent av fosforet som vi finner i avløpsvannet, forteller han.

Mer og billigere mat

Nitrogen er akkurat det som bøndene mangler for å produsere mer og billigere mat. Gjødsel blir stadig dyrere.

Hvis noe av den kan erstattes med lokalt nitrogen fra urin, blir avløpssektoren mer klimavennlig samtidig som det er bra for matproduksjonen.

Ikke minst når verdenssituasjonen er usikker:

– Gjødsel er dyrt. 20 prosent av naturgassen som brukes for å fremstille nitrogen, kommer ikke frem lenger. Belarus har stengt tilgangen på kalium slik at Yara ikke får de råvarene de ønsker lenger. Hvis vi skal være selvberget med mat i fremtiden, er dette et viktig bidrag, sier Heistad.

Er allerede i bruk

Deler av løsningen er i bruk flere steder.

I Paris samles det inn og behandles urin fra 600 husholdninger, forretninger og skoler.

I svenske Helsingborg har fremtidens avløps- og avfallssystem fått navnet «Tre rör ut».

Men i Norge har interessen vært svært liten, ifølge professoren.

Nå samarbeider forskerne og lokalpolitikerne om et pilotprosjekt.

– I Ås er det et boligfelt som er regulert, men utbyggingen har ikke startet ennå. En masterstudent hos oss på NMBU har regnet på ulike alternativer for å håndtere avløpet og konkludert med kildeseparert avløp for hele boligfeltet, sier Heistad.

Blir til mat

Planen er å bruke et toalett som allerede produseres i Sveits, som skiller ut urin. Urinen behandles og blir til gjødsel for nærmeste nabo – som er NMBU.

– Resten av klosettavløpet – papir og avføring – har ikke så mye næringsstoffer i seg, så det sender vi til det sentrale renseanlegget, sier professoren.

– Hvis vi oppskalerer dette til alle nye boligfelt, vil det gi bedre drift av renseanleggene og bidra til å beholde mer av ressursene totalt.

Maten som produseres i de første forsøkene, får studentene lov til å forsyne seg med. Her er et sirkulært system som er veldig enkelt å forklare.

Om det er trygt og hygienisk? Absolutt, sier Arve Heistad:

– Vi har sjekket medisinrester, og vi fant at det var mer medisinrester i den salaten vi kjøpte i butikken enn i den vi produserte selv. Vi har også sjekket hygienen og om det er trygt å dusje i renset gråvann. Konklusjonen er også: Det er trygt.

Referanse:

Jan Stefan Karlsson, Arve Heistad mfl.: Nitrogenfjerning og ressursgjenvinning fra små og mellomstore renseanlegg. Sluttrapport. Forskningsrapport, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Selvkjørende roboter kan revolusjonere landbruket

• 

  Nå kan robotene ta over denne delen av bøndenes arbeid

• 

  Hvis folk i rike land jobber mindre, hvem tar støyten?

• 

  Hva sier hesten – egentlig?

• 

  Noen planter tåler ikke radio­aktiv stråling så godt. Nå vet forskerne mer om hvorfor

• 

  Slik kan plantene vite når de skal blomstre

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER