PISA-resultatene er nå offentliggjort og viser at norske 15-åringers lesekompetanse aldri har vært lavere.
– Dette er dårlige nyheter, ikke bare for elevene, men for oss som samfunn.
Det sier senterleder ved Nasjonalt lesesenter, Jesper Bremholm. Han ser svært alvorlig på situasjonen.
Vi trenger at enda flere blir med på innsatsen som kreves for at barn og unge skal lese bedre, mener Bremholm.
Stort behov for felles og langsiktig innsats
Årets resultater er nedslående for mange land, men samtidig ikke overraskende.
PISA-tallene viser at fallet i leseferdigheter er en internasjonal trend på tvers av vestlige land. Det er urovekkende ifølge senterleder Bremholm:
– Dette forteller oss at utviklingen ikke lar seg endre raskt med enkle tiltak. Vi trenger mer enn noen gang tidligere, langsiktige og tålmodige innsatser. Og alle må med i arbeidet og innsatsen. Både skolene, barnehager, forskningsmiljøene, myndigheter, foreldre, biblioteker og andre kulturbærende institusjoner må bidra.
Samtidig bekrefter resultatene andre signaler. Den internasjonale leseundersøkelsen i 2021 viste også nedgang i norske femteklassingers leseferdigheter.
– Samfunnstrender snur ikke med et knips, men gjennom samlet innsats er det fullt mulig å endre denne situasjonen. Forutsetningene er gode, sier forsker og senterleder Jesper Bremholm.(Foto: Bo B. Randulff / UiS)
Disse elevene kan få vanskeligheter senere
Nasjonale prøver bekrefter tilsvarende tendenser, og Riksrevisjonens rapport fastslår det samme.
– Nå må vi alle sammen på jobb for å bedre leseferdighetene før dette får utvikle seg til et enda større samfunnsproblem, sier Bremholm.
PISA-resultatene viser en markant økning i andelen elever som presterer på lavest mestringsnivå i lesing. Hele 41 prosent gutter og 27 prosent jenter havner i denne gruppen.
Å ligge på lavest mestringsnivå kan gi utfordringer for å klare seg godt i videre utdanning og yrkesliv.
Men hva må til? En god del, ifølge senterlederen, men trekker frem noen punkter.
Elever trenger bedre utholdenhet og mer kritisk refleksjon
PISA-undersøkelsene viser nedgang i det å lese lange tekster.
Elevene klarer å finne informasjon i tekst, men sliter med å reflektere over innholdet i tekster. De sliter også med å vurdere informasjon fra flere tekster opp mot hverandre.
Annonse
– Å vurdere kritisk og reflektere er noe som krever utholdenhet og konsentrasjon. Det er en svært viktig egenskap for oss som lesere. Det er noe vi må bygge opp videre, både i skolen og i hjemmet, poengterer Bremholm.
Og Bremholm er klokkeklar: Det er ikke noe som kun må jobbes med i norskfaget.
Fortsatt er det i mange klasserom lite søkelys på lesing og tekstarbeid i skolefagene. Konsentrasjon og kritisk refleksjon må inn i alle fag, mener professoren.
– Vi må øve opp elevenes evne til å stå lenger i tekstene, sammen med dem i klasserommet og gjennom god og meningsfull undervisning. Og det må gjøres i alle fag, sier han.
Satsing på videreutdanning og fysiske bøker er viktig
Nasjonalt lesesenter startet i 2024 opp flere digitale videreutdanninger for lærere gjennom lesesatsingen Tid for lesing.
Bremholm etterlyser en enda tydeligere satsing på videreutdanning for lærerne.
– Vi mangler en videreutdanning av ressurslærere eller utviklingslærere i lesing. En spesialisert rolle kan styrke kvalitetsarbeid i norske skoler. Det kan også gi mer profesjonelle læringsfellesskap innenfor et fagområde – blant annet i lesing.
I tillegg påpeker Bremholm viktigheten av tilgangen på bøker og undervisningsmateriale av høy kvalitet.
– For å fremme ferdigheter i og motivasjon for lesing er det avgjørende at elevene har tilgang til gode og innbydende skolebibliotek og andre steder med oppdatert, variert og relevant litteratur.
Samtidig er Bremholm optimistisk.
– Samfunnstrender snur ikke med et knips, men gjennom samlet innsats er det fullt mulig å endre denne situasjonen. Forutsetningene er gode, sier han.
Undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025. 91 land og rundt 760.000 ungdommer deltok. I Norge var rundt 6.500 elever fra 281 skoler med i undersøkelsen.
