Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Dette kan bidra til at eldre kan bo hjemme lengre
Aldersvennlig kollektivtransport er ett av tiltakene som foreslås i ny studie.
Publisert
En ny studie viser et tydelig gap mellom hva eldre faktisk trenger – og hva som tilbys.
Et av gapene handler om utfordringer knyttet til offentlig transport.
Stor avstand mellom buss og fortauskant er en vesentlig barriere. Det gjelder spesielt for folk som bruker rullator, rullestol og folk med barnevogn.
En av deltakerne i studien fortalte at det kan være opptil en halv meters avstand mellom fortauskant og bussen.
Dette gjør det umulig for rullatorbrukere å komme seg om bord.
– Uforutsigbarheten gjør at flere slutter å ta buss
– Uforutsigbarheten gjør at flere slutter å ta buss. Taxi blir for dyrt. Resultatet er redusert sosial deltakelse som igjen kan øke behovet for hjemmetjenester.
Det sier forsker Christophe Eward Kattouw ved Universitetet i Stavanger.
For å finne bedre løsninger for hjemmeboende over 67 år gjenomførte Kattouw og hans hovedveileder professor Petter Viksveen workshops med en rekke aktører.
De samlet eldre selv, pårørende, helsepersonell og kommunale ledere. Forskerne fikk også med seg en bussjåfør og andre representanter fra kollektivtransporten.
Til sammen deltok 58 personer i 9 workshops.
To utfordringer peker seg ut
To temaer pekte seg ut: Aldersvennlig transport, og at hjelpen faktisk kommer når den trengs.
– At det er enkelt og trygt å komme seg rundt og en forutsigbar hjemmetjeneste er gjennomgående ønsker, sier Kattouw.
En kommunalrådgiver beskrev hvordan workshopen endret synet hens:
– Jeg kom hit og tenkte at transport på bestilling i grunn var løsningen. Og så viser det seg at de enkle tingene, som busstoppene, faktisk kan være den største barrieren.
Erstatt busslommer med kantstopp
– Å erstatte busslommer med rette kantstopp vil gi bedre tilgjengelighet for seniorborgere og foreldre med barnevogn. Samtidig vil det gjøre kjøringen enklere for bussjåførene, påpeker Kattouw.
Annonse
Kantstopp på en bussholdeplass betyr at bussen kjører helt inntil fortauskanten når den stopper. Da kan passasjerer gå rett av og på uten stort gap eller høydeforskjell.
– Kantstopp gir bedre komfort for alle passasjerene ettersom bussen bare trenger å bremse én gang. Dette reduserer også risikoen for dekkskader, legger Kattouw til.
Deltakerne i studien foreslo også mer plass til rullatorer og rullestoler i bussene.
Slik kan mennesker som er avhengige av disse hjelpemidlene sikres trygg og forutsigelig ferdsel med kollektivtransport.
Eldre vil kunne kommunisere digitalt
Det kom fram at kommune-Norge har et annet sterkt behov, nemlig et digitalt verktøy for eldre som muliggjør kommunikasjon i sanntid med offentlig transport og hjemmetjenestene.
– Dagens løsning for sanntidsinformasjon innen offentlig transport er sterkt etterspurt i hjemmetjenestene. Et slikt verktøy bidrar til forutsigbarhet rundt besøkstider, sier Kattouw.
Han legger til at det også er et tydelig ønske fra eldre om kunne kommunisere digitalt om tidspunkter og eventuell hjelp.
Dette gjelder både innenfor hjemmetjenestene og offentlig transport.
Med et slikt system kan tjenesteytere er forberedt og bedre kan tilpasse seg behovene.
Et nytt tankesett kreves for at eldre skal få leve livet
Forskerne mener det er et stort behov for utvikling av et system av tjenester som er tilpasset de eldre.
Annonse
Det innebærer at samfunnet legger til rette for at også eldre kan dra nytte av byene, kulturtilbud og kommunens servicetilbud.
Både hjemmetjenester, infrastruktur og offentlig transport må koordineres.
Forskerne påpeker at de fleste ønsker å kunne bo hjemme så lenge som mulig og samtidig forbli sosiale og aktive.
Dette er også avgjørende for at myndighetene skal kunne håndtere den demografiske utviklingen med flere personer over 67 år.
Norge er første land ut
Verdens helseorganisasjon understreker behovet for et aldersvennlig samfunn. Norge – som første nordiske land – har forpliktet seg til å utvikle dette.
Dette krever reell involvering av dem det gjelder. Nye tankesett og helhetlige løsninger fremfor isolerte tiltak må på plass, påpeker forskerne.
De har to eksempler:
– Et digitalt verktøy som muliggjør kommunikasjon i sanntid for offentlig transport, har kun verdi dersom gapet mellom buss og fortau fjernes, sier Kattouw.
Og tilrettelegging for eldre på kjøpesenter og andre steder har først verdi når seniorborgerne faktisk kan komme seg dit, legger han til.
– Uforutsigbare tidspunkt for besøk fra hjemmetjenesten gjør det vanskelig å leve et selvstendig liv. Deltakerne i studien understreket også at tjenestene bør komme på tidspunkt som samsvarer og tar høyde for sosiale aktiviteter, daglige rutiner og livsstil, sier Kattouw.
Økt tilgjengelighet kan frigjøre tid
Annonse
At de eldre har vansker med å beveges seg inne i sitt eget hjem og ute blant folk er også en stor utfordring.
Samfunnet kan frigjøre tid dersom kollektivtransport, hjemmetjeneste og hjelpemidler blir mer tilgjengelig. Det vil redusere behovet for telefoner og koordinering, mener forskerne.
Forskerne påpeker at løsningene må være brukervennlige også for personer med syns- eller kognitive utfordringer.
Prioriterte parkeringsplasser for seniorborgere og ansatte i hjemmetjenestene kan korte ned gåavstander. Det vil også frigjøre tid som ellers går med til å lete etter parkering.
Frigjort tid ble løftet frem som helt avgjørende for å håndtere uforutsette hendelser som preger arbeidshverdagen i hjemmetjenestene.
Demenslandsby kan frigjøre tid for hjemmetjenesten
Deltakerne hentet inspirasjon fra såkalte demenslandsbyer i Nederland.
De foreslo boliger tilpasset livslang bruk og sentre med både butikker, treningstilbud, helsetjenester og opplæring i hjelpemidler.
Sårstell er et eksempel på hva som kan utføres i slike sentre fremfor hjemme. En slik ordning styrker punktlighet ved å frigjøre tid for hjemmetjenestene.
Samarbeid mellom kommunale tjenester og helsefaglige utdanninger kan også frigjøre tid og øke kompetanse.
Studentpraksis mellom klokken 08 og 10 er et eksempel som ble vurdert som nyttig for både seniorborgere, studenter og tjenestene.
Investering i tid og ressurser kan gi gevinst senere
Kattouw og Viksveen understreker at investering i tid og ressurser ofte gir gevinst senere.
Annonse
Dette støttes blant annet av et forbedringsprosjekt ved et sykehjem i Tromsø, der økt grunnbemanning over tid førte til økonomisk overskudd.
Det annet eksempel er fra fra Nederland, der lengre konsultasjonstid og styrket helsefremmende kompetanse hos fastleger reduserte antallet henvisninger til spesialisttjenesten.
Referanser:
Christophe Eward Kattouw mfl.: Stakeholder perspectives on the preferred service ecosystem for senior citizens living at home: a qualitative interview study. BMC Geriatrics, 2023. Doi.org/10.1186/s12877-023-04303-4
Christophe Eward Kattouw mfl.: How do the existing homecare services correspond with the preferred service ecosystem for senior citizens living at home? A qualitative interview study with multiple stakeholders. Frontiers in Health Services, 2024. Doi.org/10.3389/frhs.2024.1294320
Christophe Eward Kattouw mfl.: Design proposals for the preferred service ecosystem for senior citizens living at home: a service design study. Frontiers in Public Health, 2025. Doi.org/10.3389/fpubh.2025.1706153
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
-
Lærer vi mer når vi leser på papir? Særlig én gruppe får klart bedre utbytte
-
Mye skolefravær? Disse elevene får hjelp for sent
-
Når eldre søker hjemmetjenester, kan viktige behov bli oversett
-
– Forskningen vår kan bidra til utvikling av batterier som lagrer mer energi
-
Det norske dansemiljøet ble hardt rammet av aids-epidemien. Hvilke danser hadde de danset om de hadde fått leve?
-
Derfor er det så vanskelig å felle det iranske regimet
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
