Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Nordmenns tillit til myndighetene varierer med krisenivået

Tilliten i Norge er ikke så sårbar som vi kanskje tror.

Forskere har undersøkt den norske befolkningens tillit til myndighetene.
Karen Anne Okstad kommunikasjonsrådgiver
Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger
Publisert

– I dag kan en lett få inntrykk av at tilliten i samfunnet er sårbar og fallende. Vår studie viser at dette ikke er tilfellet, sier Lisbet Fjæran, forsker ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Sammen med forskerkolleger har Fjæran undersøkt den norske befolkningens tillit til myndighetene gjennom å se til flere kilder over en periode på 20 år:

  • OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Årlig tillitsundersøkelse i årene 2006–2021 og 2021–2023. 

  • Tillitsbarometeret, årlig undersøkelse presentert under Arendalsuka, i 2018–2025.

  • Helsedirektoratets ukentlige undersøkelser under pandemien, i 2020–2022.

Forskerne fant at selv om tillit er sensitiv for kriser og hendelser på kort sikt, tegner det seg et bilde over tid av tilliten som stabil og motstandsdyktig.

Tillit – ikke så sårbar som vi tror

At vi har høy tillit til hverandre og til myndighetene er et kjennetegn ved det norske samfunn. 

Denne tilliten kan gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere risiko, kriser og uforutsette hendelser.

Forskerne ønsker å utfordre antakelsen om at tillit under kriser er en sårbar ressurs.

– Tillit er viktig i kriser. Ideen om at det er mye lettere å miste tillit enn å bygge den opp, og at det tar mye lengre tid å gjenopprette tillit enn å bryte den ned, underbygges ikke av dataene våre. I alle fall ikke når det gjelder sammenhengene mellom kriser og vår tillit til myndighetene, sier Fjæran.

Det er altså ikke slik at tillit bygd over lang tid vil gå tapt på et øyeblikk. Vår norske tillit virker å tåle mer enn folk tror.

– Forståelsen av befolkningens tillit som en sårbar ressurs preger ofte det offentlige ordskiftet og språket til institusjonene og politikerne. Vi bør tenke mer nyansert rundt dette, mener forskeren.

Dersom tilliten har falt på grunn av en hendelse, kan den likevel raskt øke igjen.

– Over tid jevner variasjonene seg ut og vi finner ikke støtte i våre data for det som ofte kalles for tillitsasymmetri-prinsippet – det vil si at tillit kan brytes raskt ned og at det tar lang tid å bygge den opp. Selv om tilliten svinger, både opp og ned, finner vi at tilliten fremstår robust og motstandsdyktig og høy over tid, forklarer Fjæran.

Kriser kan gi økt tillit

Hendelser og kriser kan ikke bare bidra til fall i tillit på kort sikt, men også til økning i tillit. 

Dette er nært knyttet til hvordan disse blir håndtert og kommunisert av ansvarlige myndigheter og institusjoner.

I tiden etter 22. juli-angrepene viser målingene at tilliten økte i samfunnet. Det kan blant annet forklares med myndighetenes oppfølging.

Stoltenbergs håndtering av 22. juli hvor han viste til «mer demokrati og åpenhet» og det å «vise kjærlighet i stedet for hat», har av flere blitt tolket som noe som bidro til at tilliten til myndighetene fikk et oppsving, forklarer Fjæran.

– I de ukentlige tillitsdataene som ble samlet inn under Covid-19-pandemien, så vi også en økning i tillit akkurat i perioden da Russland i slutten av februar 2022 gikk til krig mot Ukraina. Dette kan knytte seg til en følelse av fellesskap, samhold og enighet om respons i en situasjon som for mange vekker bekymring og frykt, påpeker hun.

Forskeren viser til at tillit er nært knyttet til følelser og at ulike følelser kan avgjøre om tillit til myndighetene øker eller faller under en krise. 

For eksempel har frykt blitt knyttet til økt tillit til myndighetene, mens sinne fører til redusert tillit.

Tilliten stupte før korona-tiltakene kom på plass

Dette gjaldt også under pandemien.

Selv om mange tillitsdata viser en økning i første bølge av koronapandemien, viser de ukentlige dataene et betydelig fall i tillit i begynnelsen av krisen og fram til den 12. mars 2020.

I ukene før 12. mars ble nordmenn eksponert for nyheter om situasjonen i Italia og raskt økende smittetall og overfylte sykehus der. I starten var det et stort antall kritisk syke pasienter og det var stor usikkerhet om hvor farlig viruset var.

– Mens folk i Norge kunne følge nyhetene om smittetallene som økte, gjorde myndighetene i Norge lite – virket det som. Det var et minimum av risikokommunikasjon og en vente-og-se-holdning, ingen tiltak. I denne perioden stupte tilliten, sier Fjæran.

Den 12. mars snur grafen på dagen og vokser betydelig

Det var den datoen norske myndigheter innførte de første nasjonale og mest inngripende smitteverntiltakene i Norge i fredstid.

Nå kom forbud mot større arrangement og stenging av barnehager og skoler samt treningssentre, svømmehaller og idrettsaktiviteter.

– Med én gang det ble satt inn tiltak og myndighetene responderte, økte tilliten, påpeker Fjæran.

Selv om det inntreffer noe uventet og myndighetene ikke vet hva som er de riktigste tiltakene, så må de likevel kommunisere noe, vise at de bryr seg, forklarer hun.

– Ellers kan det oppstå et informasjonsvakuum og folk får informasjon fra andre kilder som nyhetsmedier og sosiale medier – noe som kan bidra til sosial risikoforsterkning eller risikodemping, sier Fjæran.

Folk kan lytte til desinformasjon, misinformasjon og oppleve økt bekymring. Eller til det motsatte: at behov for handling og alvoret i en situasjon undervurderes og får negative konsekvenser for tillit til – og etterlevelse av – myndighetsråd, påpeker forskeren.

Øyeblikksbilder av tillit går raskt «ut på dato»

Hvert år presenteres funnene fra Tillitsbarometeret under Arendalsuka i august. 

Undersøkelsen måler tilliten til de politiske institusjonene, arbeidslivets organisasjoner og mediene.

– På Arendalsuka får vi vite at «akkurat nå er tilliten synkende» eller «akkurat nå er tilliten økende». Da er det viktig å forstå at tillitstall reflekterer ofte situasjonen på det gitte tidspunkt da disse dataene samles inn, sier Fjæran.

Hun advarer mot å trekke konklusjoner om tillit basert på slike øyeblikksbilder. Dataene gir ikke nødvendigvis det reelle bildet når de blir presentert fordi tilliten kan allerede ha endret seg fra det tidspunktet dataene ble samlet inn.

– Når vi zoomer ut og følger dataene over flere år, ser vi at de ulike droppene, men også økningene i tillit, jevner seg ut over tid. Det kan tenkes at tallene i år, i lys av for eksempel Epstein-saken og avsløringer om kontakt med norske myndighetspersoner, kanskje viser noe annet enn fjorårets tall. De viste en svak økning fra året før, påpeker Fjæran.

Samfunnssikkerhetsforskeren påpeker at tillit er sensitiv for kriser og uønskede hendelser. 

Det viser for eksempel tillitsfallet i 2008 i forbindelse med finanskrisen. Et annet eksempel er nedgangen tillit i Norge fra 64 prosent i 2021 til 48 prosent i 2023 (målt av OECD).

Blant annet har dette blitt forklart med hendelser som økte levekostnader og renter, inflasjon, nasjonale politiske skandaler samt endringer i den geopolitiske verdenssituasjon.

Men over tid, poengterer hun, vender tilliten tilbake til et slags normalnivå.

– Vi ser variasjoner i tillit fra år til år, men også under koronapandemien kunne tilliten øke og falle ukentlig, minner forskeren oss om.

Referanser: 

Lisbet Fjaeran mfl.: Trends in Norwegians' Trust in Government Over Time and Across Risk Events and Crises: A Story of Stability and Resilience» (sammendrag). Risk, Hazards, & Crisis in Public Policy, 2025. Doi.org/10.1002/rhc3.70043

Siv Hilde Berg og Lisbet Fjæran: Usikkerhet om kostråd må kommuniseres bedre. Tidsskriftet, 2023. Doi: 10.4045/tidsskr.23.0422

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text

politikk psykologi partner kommunikasjon universitetet i stavanger samfunn

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS