Ny forskning viser at barn trives godt i norske barnehager

Hva vil det egentlig si at barn har det bra i barnehagen?

For voksne kan svaret kanskje virke opplagt og dreie seg om trygge rammer, god bemanning og pedagogisk kvalitet.

Når barna selv får ordet, tegnes et mer nyansert bilde. Trivsel handler ikke først og fremst om systemer. Det handler om relasjoner, lek, øyeblikk og følelsen av å høre til.

Den nye rapporten fra forskningsprosjektet «Barns trivsel i barnehagen» gir ny og viktig kunnskap.

– På tvers av alle delstudiene fant vi høy gjennomsnittlig trivsel blant barna. Det vil si at de fleste barn trives i norske barnehager, sier forsker Ragnhild Lenes.

Hun arbeider på Læringsmiljøsenteret og har vært prosjektleder for den nye rapporten.

Ikke høy trivsel for alle, hele tiden

Selv om barn i norske barnehager rapporterer om gjennomgående høy trivsel, advarer forskeren mot å tolke dette som en entydig suksesshistorie.

– Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner i barns trivsel, og det finnes barn som mistrives. Denne gruppen kan lett bli usynlig dersom vi kun ser på det store bildet, forklarer Lenes.

Studien viser at trivsel i barnehagen ikke er stabil, ikke lik for alle og ikke noe vi kan forstå fullt ut fra de voksnes perspektiv alene.

– Selv for dem som vanligvis har det bra, varierer trivselen betydelig i løpet av en dag, sier hun.

Det er behov for å rette oppmerksomheten mot de store variasjonene i barns opplevelser av barnehagehverdagen, mener forskeren.

Barnehagen må særlig ha kompetanse og kapasitet til å identifisere barn som over tid ikke har det bra, og sikre at disse følges opp på en systematisk måte, understreker hun.

– Trivsel kan endre seg ofte og mye gjennom en barnehagedag

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er nettopp hvor mye opplevelsen av trivsel kan endre seg i løpet av dag. I en delstudie rapporterte barn hvordan de hadde det tre ganger daglig over ti uker.

Resultatet viste at hele 79 prosent av variasjonen i trivsel skyldtes svingninger hos det enkelte barnet fra situasjon til situasjon.

Barna trivdes aller best om morgenen, under utelek og når de fikk delta i aktiviteter som matlaging.

En annen delstudie viste at overgangssituasjoner, som å gå fra lek til måltid eller fra ute til inne, er særlig sårbare.

– Her oppstod det oftere mistrivsel. Det viser oss noe viktig, nemlig at trivsel er ferskvare, sier Lenes.

Trivsel oppstår gjerne i konkrete øyeblikk, og kan i mindre grad sies å være en stabil tilstand hos barn. Det er i stedet knyttet til hva som kjennetegner situasjonen, forklarer hun.

Barn og ansatte har ulike oppfatninger av trivsel

Studien avdekker i tillegg et tydelig sprik mellom hvordan barna og de ansatte i barnehagen vurderer trivsel.

– Barnas egne vurderinger av aktuell trivsel viste seg å ha sterkest sammenheng med hvordan de faktisk hadde det over tid. Ansattes vurderinger traff derimot dårligere, forteller Lenes.

Dette betyr at de ansatte og barna har ulike ståsted og perspektiver når de vurderer trivsel, forklarer forskeren.

– Ansatte vurderer helheten, gruppen og observerbare tegn, som at barnet leker, spiser og ikke gråter. Barna kjenner på kroppen hva som skjer akkurat her og nå, for eksempel ved å ikke få en rolle i leken, og derfor oppstår nok dette spriket, sier hun.

Interessant nok rapporterte ansatte som snakket med barna at de ofte ble overrasket over svarene. Mange endret også arbeidsmåter i barnehagen som følge av dette.

Lek, vennskap og tilhørighet er viktig

Barna ble også bedt om å beskrive hva trivsel går ut på. Å ha venner og noen å leke med og føle seg som en del av et fellesskap, var det som gikk igjen hos barna.

– For barn er ikke trivsel et abstrakt begrep, men noe konkret og sosialt. Å bli utestengt fra lek beskrives som en av de mest smertefulle opplevelsene i barnehagen, sier Lenes.

Samtidig viser studien at trivsel ikke bare handler om sosial deltakelse. Noen barn setter også pris på å kunne trekke seg tilbake, leke alene eller ha rolige aktiviteter.

Trivsel kan altså også være knyttet til ro og konsentrasjon.

– Et annet viktig funn er betydningen av medvirkning. For barna handler dette ikke om å delta i formelle beslutninger, men om noe enklere og mer grunnleggende. Nemlig å få påvirke sin egen hverdag og ikke minst ha innflytelse i lek, sier Lenes.

Det viktige møtet mellom barn og voksne

Et overraskende funn i studien er at målt kvalitet i barnehagen ikke har noen tydelig sammenheng med barnas vurdering av egen trivsel.

Verken standardiserte observasjonsverktøy eller generelle mål på ansattes trivsel kan forklare hvordan barna opplever hverdagen sin.

– Funnene i denne rapporten gir ikke grunnlag for å hevde at barnehagekvalitet ikke er av betydning for barns trivsel. Snarere peker de på at kvalitetsmål basert på observasjon alene ikke gir et tilstrekkelig bilde av hva som faktisk fremmer barns opplevelse av trivsel i barnehagen, sier Lenes.

Kvaliteten på relasjonene har stor betydning. Det handler om de konkrete møtene mellom barn og voksne.

Barn trives best når ansatte er emosjonelt tilgjengelige, støtter inkludering i lek og legger til rette for gode felleskapsopplevelser.

– Relasjoner og kvalitet på samspill er med andre ord det viktigste, sier Lenes.

Dette legger premissene for hva som er mulig

Selv om relasjonene er avgjørende, betyr ikke det at struktur er irrelevant, ifølge forskeren.

Tvert imot legger bemanning, organisering og fysisk miljø premissene for hva som er mulig.

– Gode rammer gir ansatte tid og kapasitet til å være til stede for barna, og det er nettopp denne tilstedeværelsen som skaper trivsel, forklarer Lenes.

Samtidig peker studien på en kjent utfordring. Den faktiske bemanningen er ofte lavere enn det som er planlagt, på grunn av pauser, møter og fravær.

Dette kan begrense muligheten til å følge opp både enkeltbarn og gruppen.

– Vi må lytte til barna

Forskeren understreker at trivsel i barnehagen må følges opp på individnivå og ikke gjennom et institusjonelt gjennomsnitt.

Trivsel fremmes i de konkrete møtene mellom sensitive og tilgjengelige ansatte og det enkelte barnet og barnegruppen.

Det skjer i leken, i måltidene og i overgangene.

–  Forutsetningen er at rammebetingelsene gir personalet kapasitet til å være til stede, og at ansatte systematisk lytter til dem som vet best hvordan de har det, nemlig barna selv, sier Lenes.

Referanse:

Ragnhild Lenes mfl.: Barns trivsel i barnehagen. Rapport, Utdanningsdirektoratet, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  ‒ Barn som strever med språkforståelsen, er ikke nødvendigvis blant de svakeste leserne

• 

  Undervisningen i skolen skal være forskningsbasert. Nå vet forskerne mer om hva lærerne trenger

• 

  Slik gikk det da en skoleklasse skulle lese en krevende norrøn saga

• 

  Slik bør foreldre og lærere gå fram for å sikre at barna blir gode lesere

• 

  Norske 15-åringers leseferdigheter har aldri vært dårligere

• 

  Bærekraft på timeplanen: – De blir mer tomme begrep og honnørord enn gode styringsverktøy

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text