Har kong Haakon fått riktig romertall? Er han VIII eller IIX? Eller den 8.?

Kong Haakon er nummer 8, VIII og IIX på en gang.

Men et av de romerske tallene sees på som dårlig latin, blir forskning.no gjort oppmerksom på av Tor Ivar Østmoe. 

Østmoe er førstelektor i latin på Universitetet i Oslo.

Vi har spurt han om både bruk og rettskrivning av romerske tall bak kongenavnene. 

– Det er en veldig gammel tradisjon. Det går for eksempel tilbake til pavene, sier Tor Ivar Østmoe til forskning.no. 

– Latin var jo offisielt språk og administrasjonsspråk i lang tid i Europa, både i den katolske kirken og i europeiske stater. 

Du har kanskje sett dem. Det er et av de få stedene hvor moderne mennesker blir utsatt for romertall: Såkalte regentnummer.

Og de kan vi fortsatt skrive med romertall.

Et tallsystem som en gang var i helt dagligdags bruk under Romerriket. 

– Det er jo et morsomt eksempel på en veldig lang tradisjon, helt fra Romerriket til oss i dag. 

Haakon VII, Olav V eller Harald V. Dette tallet sier noe om hvor regenten er i rekka. 

Men siden vi bruker romertall så lite som vi gjør, finnes det andre måter å bruke dem på?

Burde vi heller ha skrevet Haakon IIX? Dette er altså en annen måte å skrive 8 på, sammenlignet med den offisielle Haakon VIII. 

Standardisert

Han kunne ha hett Haakon IIX i middelalderen, forteller historiker Bjørn Bandlien ved USN. 

– Det er ikke helt uvanlig at man skriver det i middelalderen, men nå er det standardisert.

– Det var veldig mye rar rettskrivning da. 

Det fantes ikke noe latinsk språkråd som bestemte akkurat hvordan man skulle skrive tall, men nå har det altså utviklet seg en standard.

Og førstelektoren i latin er ikke i tvil: Kongen bruker riktig tall. 

– I vår tid ville det vært utenkelig å avvike fra etablert praksis i en så offisiell sammenheng som dette, sier Østmoe til forskning.no. 

Han synes også VIII er estetisk finere enn IIX. 

Dermed kan bruken av IIX kanskje forvises til historiens mørke ganger.

Men kanskje ikke om man skal hugge det inn i stein? 

Skrive på stein eller pergament? 

Først noe helt grunnleggende om romertall: I er 1, V er fem og X er ti. Det finnes flere, men de er enda ikke i bruk når det kommer til konger og dronninger. 

Det har ikke vært nok av dem enda. 

Tallene settes sammen i et pluss og minus-system. II er to, III er tre, mens IV er fire. 

– Mindre tall foran større tall gir minus, mindre tall etter større tall gir pluss, sier Østmoe.

Gjennom skikk og bruk gjennom mange århundrer har altså tallrekken utviklet seg. I denne vanlige måten å skrive det på så er VIII den riktige måten å skrive det på. 

VIII er altså det eneste tallet mellom 1 og 10 som består av fire symboler. 

– Det avhenger av hva slags underlag man skal bruke.

Om man skal hugge nummeret inn i stein, så er det kanskje lettere å bruke IIX, peker Østmoe på.

– Det er dyrt og arbeidskrevende å hugge i stein, så du kan se at kortere former er brukt på stein. 

– Da ønsker du å gjøre det lettest mulig. Da kommer du unna med å hugger inn fire linjer. 

Men ikke med VIII. Da må du ha fem, siden V-en krever to hugg. Østmoe argumenterer med at det kan ha vært lettere å skrive VIII med en form for penn på pergament eller papir. 

Uansett ble dette altså standarden. 

Magnus den IV

Kongene har ikke alltid hatt tall, og det var ikke vanlig at de ga seg selv tall heller. De hadde heller kallenavn, som du kan lese mer om på forskning.no.

Fortidens konger begynte å få regentnummer på 1500-tallet, ifølge Store Norske leksikon.

Men én konge satte standarden: Magnus IV Lagabøte på 1200-tallet. 

Han kalte seg selv Magnus den fjerde, forteller Bjørn Bandlien til forskning.no.

– Det er en måte å vise hvem som blir anerkjent som konger. 

Dette var etter borgerkrigstida, og det var flere konkurrerende konger. Da ble nummereringen en måte å vise makt på. Du kan lese mer om borgerkrigene på forskning.no.

Han har skrevet under som «Den fjerde» på historiske dokumenter, ifølge historiker Eldbjørg Haug i et innlegg i avisa Dag og Tid.

Nå er regentnummeret en del av pakka ved en konge. Det er valgfritt om man vil bruke arabiske tall eller romertall, og kongene omtales med begge deler. 

I monogrammet til Kong Harald kan du for eksempel se at det står H og 5. 

Og romertall og arabiske tall brukes om hverandre, og det brukes på forskjellig vis på forskjellig steder. 

– Hvis du ser på Store norske leksikon, så vil du finne arabiske tall, sier historieprofessor Bandlien til forskning.no. 

– Jeg bruker romertall fordi det er det man brukte i middelalderen, sier han.

LES OGSÅ

Fantes det en kong Håkon den 1.?

Vi vet ikke hvor noen av de tidlige norske kongene ble gravlagt

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev