Bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema i norsk skole.
Ikke bare skal det inn på pensum. Kommunene skal også omsette bærekraftsmålene til lokale forhold. Målene skal være en del av kommunenes oppvekstplaner.
Har de klart det?
En ny studie fra Universitetet i Stavanger (UiS) viser at begrepet bærekraftig utvikling i liten grad er konkretisert i kommunenes planer for utdanning og oppvekst.
Forskerne har gjennomgått planverket i samtlige 356 norske kommuner. Resultatene viser:
197 kommuner hadde ikke en tilgjengelig plan for oppvekst eller utdanning.
Av de 159 kommunene som hadde planer, nevnte 59 av dem bærekraftig utvikling.
Kun 13 kommuner behandlet temaet på en mer inngående måte med tydelige mål eller tiltak.
Sosial bærekraft dominerer
– Vi var litt overrasket over at så få kommuner har tatt med bærekraftig utvikling i planene, sier forsker Lisbet Fjæran ved UiS.
Sammen med kollegene Marianne Nitter og Aud Torill Meland har hun gjennomført en omfattende dokumentanalyse av norske kommuners oppvekst- og utdanningsplaner.
En oppvekstplan er et overordnet styringsdokument. Det beskriver kommunens mål, prioriteringer og strategier for å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Planen skal regulere alt som skjer rundt skolehverdagen.
En læreplan gir bestemmelser om timeplan, faginnhold og arbeidsmåter i skolen.
Forskerne har undersøkt de 13 kommunene som har bærekraftig utvikling som en del av planverket sitt. Bærekraftig utvikling er basert på en såkalt tre-pilar-modell.
Der ses miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner i sammenheng og balanseres mot hverandre.
– Resultatene viser at kommunene vektlegger den sosiale dimensjonen. Det vil si det som handler om trivsel, mestring, forebygging av utenforskap og det å skape tilhørighet, sier Fjæran.
I planene fant forskerne få referanser til den økonomiske dimensjonen.
– Miljømessige aspekter, klima og natur er også i stor grad utelatt, legger Nitter til.
Bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema i norsk skole.(Illustrasjon: UiS)
Ubalanserte oppvekstplaner
FN har utviklet læringsressurser om bærekraftig utvikling. Disse er tilpasset alle typer skoler – fra grunnskole til videregående skole.
Annonse
Forskerne mener at for å få begrepet bærekraft inn i barn og unges bevissthet, bør det også være en del av kommunenes planverk. Og her syndes det altså særlig for den delen som omhandler miljø og klima, ifølge dem.
– I de få tilfellene der miljødimensjonen omtales, er det hovedsakelig gjennom praktiske tiltak som kildesortering og skolehager. Miljø behandles imidlertid som en del av den sosiale dimensjonen, snarere enn som en likeverdig og selvstendig del, sier Fjæran.
Referanser til klimaendringer og -utfordringer er i stor grad fraværende i kommunenes oppvekstplaner.
Forskerne synes dette er påfallende. Særlig fordi norske læreplaner og den offentlige debatten har satt søkelys på klima og miljø i flere år.
– Samlet viser studien en ubalansert tilnærming til bærekraftig utvikling. Dette er problematisk fordi det handler om å se miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner i sammenheng, understreker Fjæran.
Gap mellom ambisjoner og virkelighet
Forskerne viser til at det er et stort gap mellom nasjonale og internasjonale ambisjoner for bærekraftig utvikling og hvordan dette faktisk er innarbeidet i kommunale oppvekstplaner.
– Det er tydelig at kommunene trenger støtte for å gjøre bærekraftsmålene til en reell del av lokal planlegging og arbeidsmåter i skolen. Når så mange kommuner mangler planverk for det miljømessige, mangler noe svært vesentlig, sier Nitter.
Hun får følge av Meland. Hun mener at oppvekstplanene er formulert på et veldig overordnet nivå.
– De blir mer tomme begrep og honnørord enn gode styringsverktøy, sier hun.
Lite konkret
Forskerne viser til at oppvekstplanene i begrenset grad konkretiserer hvordan bærekraftig utvikling skal følges opp.
Annonse
– At hver enkelt kommune må «finne opp hjulet» selv, bør ikke være nødvendig, sier Fjæran.
Nitter presiserer at kommunene har mange krav og forventninger. De kan fort komme opp i målkonflikter.
– Kommunene blir satt i en skvis når det gjelder både energiomstilling, klimamål, biologisk mangfold og bærekraftsmål. Men når tydelige retningslinjer og prioriteringer mangler, blir alt like viktig. Da blir tiltakene vanskelige å konkretisere, sier Marianne Nitter.
