Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Forskere vet ikke nok om hvor mye havet vil stige
En internasjonal studie viser at vi vet for lite om kysten av Antarktis til å forutsi hvor mye havnivået vil stige i framtiden.
80 forskere fra 17 land har deltatt i den omfattende studien av det enorme kontinentet som inneholder 90 prosent av all is på jordkloden, Antarktis.(Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt)
Den nye studien oppsummerer det forskerne vet om hvordan is, hav, luft og berggrunn påvirker hverandre langs kysten av Antarktis.
Forskerne etterlyser flere målinger langs hele kysten.
Uten mer informasjon om is, hav og berggrunn, såkalte geofysiske data, er det nemlig vanskelig å beregne hvor mye is Antarktis mister.
Dermed er det også vanskelig å vite hvordan dette vil påvirke havnivået i framtiden.
– Kystsonen i Antarktis er området der is, hav, atmosfære og berggrunn møtes. Det er derfor et nøkkelområde for å forstå framtidig havnivåstigning.
Det sier forsker Kenichi Matsuoka ved Norsk Polarinstitutt. Han er leder av en internasjonal forskergruppe som arbeider for å få bedre kunnskap om forholdene under isen langs kysten av Antarktis.
– Men fordi vi har for få observasjoner herfra, er Antarktis fortsatt en av de største kildene til usikkerhet i prognosene våre, sier han.
Forsker Kenichi Matsuoka leder arbeidet med å kartlegge is og terreng under isen i kystområdene i Antarktis.(Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)
Små endringer her kan få store konsekvenser
Langs kysten av Antarktis strømmer innlandsisen ut i havet. Selv små endringer her kan påvirke hvor mye is kontinentet mister, og dermed hvor mye havet stiger.
Særlig viktig er området der isen mister kontakten med havbunnen og begynner å flyte. Endringer her kan påvirke hvor raskt isen strømmer ut i havet.
Under visse forhold kan dette sette i gang en utvikling som forsterker seg selv, slik at stadig mer is går tapt.
Målinger viser at Antarktis har mistet stadig mer is de siste tiårene.
De raskeste endringene skyldes hvordan havet påvirker isen, og hvordan isen strømmer mot kysten.
Smelting av snø på overflaten spiller en mindre rolle.
Slik er arbeidssituasjonen til forskerne når de måler istykkelsen med radar fra flyet.(Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt)
Mangler viktige data
Forskerne mangler særlig kart over landskapet under isen og de havfylte hulrommene under isbremmene – de delene av innlandsisen som flyter på havet.
Denne kunnskapen trengs for å beregne hvordan isen vil endre seg.
– Satellittdata alene kan ikke gi pålitelige estimater av hvor mye is som går tapt til havet, og datamodeller alene kan ikke forutsi framtidige endringer, sier Matsuoka.
Annonse
Han forklarer at begge deler krever nøyaktig kunnskap om landskapet under isen.
Geir Moholdt, forsker ved Norsk Polarinstitutt, har også deltatt i studien.
Han forklarer at bedre kartlegging av landskapet under isen vil gjøre det mulig å følge mer presist med på hvor mye is som strømmer ut i havet.
– Da kan vi forutsi framtidige endringer med mye større sikkerhet enn før, sier han.
Trenger internasjonalt samarbeid
Forskerne understreker at ingen land kan samle inn alle målingene alene.
– Hvis målingene ikke samordnes, risikerer vi både å overse viktige områder og å gjøre det samme arbeidet flere ganger, sier Matsuoka.
Studien skal hjelpe forskerne med å planlegge felles målinger gjennom det internasjonale prosjektet.
Målet er å få et mer komplett bilde av forholdene under isen og sikrere anslag for hvor mye havet vil stige.
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
I et modernisert propellfly fra 1940-tallet flyr forskere i sirkel over de massive mengdene is som flyter på havet utenfor kysten av Dronning Maud Land.(Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt)
Om studien
Om studien
Er skrevet av 80 forskere fra 17 land innen fagfelt som glasiologi, oseanografi, geofysikk og atmosfæreforskning.
RINGS er også støttet av Council of Managers of National Antarctic Programs (COMNAP), som bidrar med kompetanse innen logistikk for bedre å kunne koordinere og planlegge feltundersøkelser og støtte fra nasjonale antarktisprogrammer.