Forskere vet ikke nok om hvor mye havet vil stige

Den nye studien oppsummerer det forskerne vet om hvordan is, hav, luft og berggrunn påvirker hverandre langs kysten av Antarktis.

Forskerne etterlyser flere målinger langs hele kysten.

Uten mer informasjon om is, hav og berggrunn, såkalte geofysiske data, er det nemlig vanskelig å beregne hvor mye is Antarktis mister.

Dermed er det også vanskelig å vite hvordan dette vil påvirke havnivået i framtiden. 

– Kystsonen i Antarktis er området der is, hav, atmosfære og berggrunn møtes. Det er derfor et nøkkelområde for å forstå framtidig havnivåstigning.

Det sier forsker Kenichi Matsuoka ved Norsk Polarinstitutt. Han er leder av en internasjonal forskergruppe som arbeider for å få bedre kunnskap om forholdene under isen langs kysten av Antarktis.

– Men fordi vi har for få observasjoner herfra, er Antarktis fortsatt en av de største kildene til usikkerhet i prognosene våre, sier han.

Små endringer her kan få store konsekvenser

Langs kysten av Antarktis strømmer innlandsisen ut i havet. Selv små endringer her kan påvirke hvor mye is kontinentet mister, og dermed hvor mye havet stiger.

Særlig viktig er området der isen mister kontakten med havbunnen og begynner å flyte. Endringer her kan påvirke hvor raskt isen strømmer ut i havet.

Under visse forhold kan dette sette i gang en utvikling som forsterker seg selv, slik at stadig mer is går tapt.

Målinger viser at Antarktis har mistet stadig mer is de siste tiårene.

De raskeste endringene skyldes hvordan havet påvirker isen, og hvordan isen strømmer mot kysten.

Smelting av snø på overflaten spiller en mindre rolle.

Mangler viktige data

Forskerne mangler særlig kart over landskapet under isen og de havfylte hulrommene under isbremmene – de delene av innlandsisen som flyter på havet.

Denne kunnskapen trengs for å beregne hvordan isen vil endre seg.

– Satellittdata alene kan ikke gi pålitelige estimater av hvor mye is som går tapt til havet, og datamodeller alene kan ikke forutsi framtidige endringer, sier Matsuoka.

Han forklarer at begge deler krever nøyaktig kunnskap om landskapet under isen.

Geir Moholdt, forsker ved Norsk Polarinstitutt, har også deltatt i studien.

Han forklarer at bedre kartlegging av landskapet under isen vil gjøre det mulig å følge mer presist med på hvor mye is som strømmer ut i havet.

– Da kan vi forutsi framtidige endringer med mye større sikkerhet enn før, sier han.

Trenger internasjonalt samarbeid

Forskerne understreker at ingen land kan samle inn alle målingene alene.

– Hvis målingene ikke samordnes, risikerer vi både å overse viktige områder og å gjøre det samme arbeidet flere ganger, sier Matsuoka.

Studien skal hjelpe forskerne med å planlegge felles målinger gjennom det internasjonale prosjektet.

Målet er å få et mer komplett bilde av forholdene under isen og sikrere anslag for hvor mye havet vil stige.

Han mener et slikt samarbeid kan bli et viktig steg på veien mot det femte internasjonale polaråret i 2032–33. 

Målet er å forstå mer om hvordan klimaendringene påvirker polarområdene, og hvordan samfunnet kan begrense skadene og tilpasse seg endringene.

Referanse:

Kenichi Matsuoka mfl.: Toward an Improved Understanding of the Antarctic Coastal Zone and Its Contribution to Future Global Sea Level. Reviews of Geophysics, 2026. Doi.org/10.1029/2022RG000803

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  En spektakulær fjellvegg i Antarktis gir forskerne svar

• 

  Ny øy oppdaget på Svalbard

• 

  Plast i havet: – Vi fryktet at hvalrossen ikke ville komme seg løs og dø

• 

  Historisk lav reinsdyr­dødelighet på Svalbard

• 

  Verdens eldste polar­lomvi savnet på Bjørnøya

• 

  Arktis er i ferd med å likne mer på havområdene lenger sør

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER