Den kan ikke ses med det blotte øye og lever hele sitt tre uker lange liv i hårsekkene til oss mennesker. Det er midden Demodex folliculorum vi snakker om.
Og nå er den i ferd med å utvikle seg fra en såkalt ektoparasitt til en obligat symbiont.
Oversatt til menneskespråk betyr det at midden går fra å være en parasitt på linje med for eksempel lus, til å bli en parasitt som er helt avhengig av en annen organisme – mennesker – for å overleve.
Det høres ekkelt ut, men kan faktisk kanskje være til fordel for oss mennesker, skriver ScienceAlert. Utgangspunktet er ny forskning publisert i tidsskriftet Molecular Biology and Evolution.
Midden har få naturlige trusler
I studien undersøkte forskerne middenes genomer, altså arvematerialet deres. De fant ut at middenes liv på mennesker kan føre til endringer som ikke ses hos andre middarter.
– Vi fant ut at disse middene har en annen fordeling av gener for kroppsdeler enn andre lignende arter, fordi de tilpasser seg et beskyttet liv inne i porer, forklarer studiens medforfatter Alejandra Perotti til ScienceAlert.
Fordi de har levd så avskåret og vært utsatt for få naturlige trusler, lite konkurranse og begrenset kontakt med andre midd, er genomet deres blitt redusert til det aller mest nødvendige.
Tar til seg vårt melatonin?
Det betyr at hvert bein drives av bare tre encellede muskler og at middene har det absolutte minimum av proteinkodende gener – de delene av DNA-et som fungerer som oppskrifter på proteiner – som er nødvendige for å overleve. Det er det laveste antallet som er funnet blant deres nærmeste slektninger.
Blant noen av genene som har gått tapt, er genet som er involvert i UV-beskyttelse og evnen til å produsere søvnhormonet melatonin.
I stedet antar forskerne at midden kanskje benytter seg av melatonin som skilles ut av menneskehuden ved skumringstid.
Har bitte små anuser
Forskere har dessuten antatt at middene ikke kvitter seg med avføringen sin, men i stedet holder på all maten – de døde hudcellene – til de til slutt sprekker og dør.
Men den nye forskningen viser at de faktisk har bitte små anuser.
Dessuten kan kanskje midden være til nytte for oss mennesker:
– Den lange tilknytningen til mennesker kan tyde på at de også kan ha enkle, men viktige funksjoner. For eksempel å holde porene i ansiktet vårt åpne, forteller en annen av studiens forfattere, Henk Braig.
