Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

Frosker kan våkne flere uker tidligere om våren

Et varmere klima kan få frosker og andre amfibier til å bli aktive tidligere etter vinteren, viser en ny studie.

En vanlig frosk av arten buttsnutefrosk (Rana temporaria) på vei mot en yngledam i Sørøst-Norge tidlig på våren.
Publisert

Når vinteren går mot slutten, må amfibier og reptiler finne det rette tidspunktet for å bli aktive igjen. 

Amfibier, som frosker og padder, lever både i vann og på land, mens reptiler, som slanger og øgler, først og fremst er tilpasset livet på land.

Kommer dyrene fram for tidlig, kan de bli utsatt for nattefrost, kulde og mangel på mat. Venter de for lenge, kan de gå glipp av muligheten til å formere seg.

– For mange arter sammenfaller våraktiviteten med starten på paringstiden. Samtidig kan dette være en krevende tid. Derfor er det viktig at de treffer riktig tidspunkt, sier Mayer.

Mayer er forsker ved Universitetet i Innlandet.

Sammen med Lia Schlippe Justicia ved Veterinærmedisinsk universitet i Wien står han bak den nye studien.

– Observasjoner gjort av publikum gir en helt spesiell mulighet til å undersøke mange arter over store geografiske områder, sier forsker Martin Mayer.

Temperaturen forklarte mest

Studien bygger på mer enn 2,6 millioner observasjoner av 97 amfibiearter og 182 reptilarter.

Observasjonene ble gjort mellom 2010 og 2024 og dekker områder nord for 30. breddegrad på den nordlige halvkule. Dette utgjør majoriteten av landmassene på den nordlige halvkule.

Forskerne undersøkte hvordan blant annet temperatur, nedbør, høyde over havet og egenskaper ved artene påvirket tidspunktet for våraktiviteten.

Den årlige gjennomsnittstemperaturen var den faktoren som best forklarte når dyrene kom fram etter vinteren. Arter i varmere områder ble generelt aktive tidligere enn arter i kaldere områder.

Men forskerne fant også ut at hvordan dyrene formerer seg kan være viktig.

Noen frosker og padder samler seg i stort antall ved yngledammene. Der formerer de seg i løpet av en kort og intens periode.

Forskerne fant at slike arter generelt kom fram tidligere enn arter med en lengre formeringsperiode.

– Dette henger trolig sammen med den intense konkurransen mellom hannene om hunnene. For disse artene kan det være nødvendig å komme fram så tidlig som mulig, sier Mayer.

En nordlig leopardfrosk (Lithobates pipiens) i Nova Scotia i Canada. Arten er én av 97 amfibiearter der forskerne i den nye studien kunne anslå når dyrene kommer fram om våren.

Noen arter kan komme fram flere uker tidligere

Forskerne beregnet også hvordan våraktiviteten kan endre seg under to fremtidige klimascenarioer.

I scenarioet med 4,3 graders oppvarming innen 2100 sammenlignet med førindustriell tid, kan amfibier i gjennomsnitt bli aktive omtrent 25 dager tidligere.

For reptiler er den beregnede forskyvningen rundt 17 dager.

Merk at dette er et scenario basert på en beregning av mulig fremtidig utvikling dersom temperaturen stiger i tråd med scenarioet, ikke en allerede observert endring.

Det viser en mulig framtidig utvikling dersom temperaturen stiger i tråd med scenarioet med den kraftigste oppvarmingen.

Mayer understreker at det kan ha både fordeler og ulemper at dyrene blir aktive tidligere om våren. Følgene avhenger av arten og forholdene der den lever.

Dyrene kan bli mer utsatt for nattefrost. De kan også bli aktive før maten de trenger, er tilgjengelig.

For amfibier som formerer seg i dammer som bare er vannfylte deler av året, kan høyere temperaturer føre til at dammene tørker ut tidligere.

Samtidig kan mildere vintre og lengre aktive sesonger gi enkelte arter bedre muligheter til å overleve og formere seg.

I Norge kan høyere temperaturer også føre til at arter som allerede lever her, utvider leveområdene sine.

På lenger sikt kan nye arter klare å etablere bestander.

En buttsnutefrosk (Rana temporaria) i en yngledam tidlig på våren, der hundrevis av andre hannfrosker også håper å få napp.

Millioner av observasjoner

Observasjonene stammer blant annet fra tjenester som iNaturalist og er samlet i den internasjonale databasen Global Biodiversity Information Facility, GBIF.

For å beregne når våraktiviteten startet, brukte forskerne de fem prosent tidligste observasjonene av hver art i hvert område.

Deretter sammenlignet de resultatene med tidligere forskning.

– Det ville vært umulig for oss å samle inn denne mengden data selv. Observasjoner gjort av publikum gir en helt spesiell mulighet til å undersøke mange arter over store geografiske områder, sier Mayer.

Datagrunnlaget har også enkelte skjevheter. Det finnes langt flere observasjoner fra Europa og Nord-Amerika enn fra andre områder.

Forskerne tror resultatene kan bidra til å identifisere hvilke arter og områder som er mest sårbare for fremtidige klimaendringer.

Referanse:

Martin Mayer og Lia Schlippe Justicia: The Role of Climate and Species Traits on the Timing of Spring Emergence in Amphibians and ReptilesGlobal Ecology and Biogeography, 2026. Doi.org/10.1111/geb.70304

Powered by Labrador CMS