Disse maurene vil du ikke ta med deg hjem fra ferie

Faraomaur er veldig små og lyse i fargen. Du kan se dem, men de forsvinner fort inn i en sprekk i veggen eller under en skjortekrage i skapet ditt.

De kan etablere en koloni hvor som helst innendørs. 

– Faraomaurene har en helt spesiell biologi sammenlignet med maur som lever i Norge, forklarer Anders Aak. Han forsker på skadedyr ved Folkehelseinstituttet.

Sosiale og annerledes

Mye er likt andre maur: Faraomaurene er sosiale insekter som lever i samfunn med en dronning på toppen. Hun føder arbeidere som går ut og henter mat til resten av kolonien, akkurat som i en vanlig maurtue.

Mens andre maur sprer seg gjennom stor og synlig sverming, der de utvikler vinger og flyr av sted for å etablere en ny tue, gjør faraomauren det annerledes.

– Når en koloni blir stor nok, deler den seg i to. Vi kaller det knoppskyting. Halvparten av maurene flytter seg til et nytt sted og etablerer seg der, sier Aak.

Sprer seg i panikk

Spredningsmåten gjør faraomaurene spesielt vanskelig å bli kvitt. Og forstyrrer du dem, sprer de seg enda mer.

– Hvis de har bosatt seg i for eksempel en lysbryter, og du skrur av dekslet, sprer de seg i panikk og slår seg ned på nye steder. Så i stedet for en koloni, har du plutselig fått mange, sier Aak.

Faraomaurene er et tropisk insekt og må ha det varmt med høy luftfuktighet. Derfor tåler de ikke det norske klimaet, men de trives godt innendørs, særlig i våtrom eller bak ovnen.

– De sprer seg internasjonalt først og fremst gjennom varehandel og turisme, sier Aak.

Kommer i TV-en din

Et typisk scenario kan utspille seg på et lager i tropiske strøk, der faraomaurene lever naturlig. Når en bestilling fra Norge pakkes og lastes på en pall, følger maurene med. Vel framme kryper de ut av pallen og etablerer seg på lageret her.

– Så blir de med hjem til noen som har kjøpt en TV fra det lageret, sier Aak.

Du kan også få dem i bagasjen på hoteller i utlandet. Der kan de bo i folder i lakenet eller på badet.

Tåler ikke kaldt vær

Aak opplevde selv at maur flyttet inn i kofferten hans i Thailand. Han hadde kjøpt nye skjorter med kraver stivet med sukker. Det var snacks for maur.

– I mitt tilfelle var det ikke faraomaur, men det samme gjelder for dem. Finner de mye god mat et sted, så slår de seg gjerne ned der, sier Aak.

Mistenker du at du har fått faraomaur med deg hjem, og det er kaldt i været, kan du ganske enkelt la kofferten stå ute.

– Faraomaurene får problemer allerede ved 10-12 varmegrader og vil dø utendørs her i landet, sier Aak.

Spiser overalt – det gjør dem helsefarlige

Faraomaurene blir kalt en landstrykerart på engelsk: tramp species.

– Det er en god beskrivelse for de vandrer rundt over hele jorda og slår seg ned der de finner mat og gunstige forhold, sier Aak.

Også i matveien skiller de seg fra våre vanlige maur.

– Stokkmaur og svart jordmaur bor også i husene våre, og de kan gjøre skade på trevirke og isolasjon. Men de går ut for å spise, sier Aak.

Faraomauren spiser alt den kan finne av mat i huset. Derfor er den også helsefarlig.

– Tenk deg at den spiser på en gammel rå kyllingfilet du har kastet i søpla. Så vandrer den videre til maten du har på benken. Slik kan den for eksempel spre salmonella, sier Aak.

Dessuten kan folk få både allergiske og astmatiske reaksjoner av faraomaur.

Sprer seg raskt

I Norge har antall bekjempelser av faraomaur variert mellom 30 og 50, med et toppår i 2019 på 85. Pandemien med manglende reising fikk antallet ned igjen, som for andre skadedyr.

Selv om det er få angrep, kan hvert av dem være svært omfattende.

– De sprer seg så raskt fra leilighet til leilighet. Derfor må de bekjempes i hele bygget samtidig, sier Aak.

Maurspray fungerer ikke.

– Sprayer du en koloni med faraomaur, vil de løpe av gårde, og du har spredd problemet i stedet for å løse det, sier Aak.

I Norge har vi en kompetent skadedyrsbransje, mener han. Og de må inn om du har fått faraomaurene inn i huset.

Dyrt å bli kvitt faraomaur

Ragna Byrkjeland er biolog og fagsjef i Vis Forsikring. Mange av faraomaur-invasjonene meldes til dem.

– Vi har fra 15 til 40 saker i året, men en sak kan omfatte 100 leiligheter som alle må behandles, sier hun.

Det kalles bygningsomfattende behandling, og det er dyrt.

– En behandling kan koste opptil 200.000 kroner. Er du forsikret, tar vi kostnadene mot en egenandel, sier Byrkjeland.

Men det må ikke koste så mye – om du melder inn tidlig.

– Det typiske er at vi får en telefon eller skademelding fra en kunde om at de har fått masse små maur i leiligheten sin. Vi spør dem om hvilken etasje de bor i. Er det 4. etasje, er det nokså sikkert faraomaur. Andre maur slår seg ikke til så høyt oppe, sier Byrkjeland.

Gift må til

Blir det klart at det er faraomaur, starter behandlingen.

– Teknikerne må sjekke omfanget av angrepet, hvor mange leiligheter og oppganger som har fått kolonier av maur. Har du meldt inn tidlig, er det kanskje bare din leilighet og naboleilighetene over, under og ved siden som må behandles, sier Byrkjeland.

Hun anbefaler at man tar kontakt med styret i borettslaget.

– Det kan hende at de har skadedyrforsikring, slik at hver enkelt beboer slipper å melde maurene inn på sin egen forsikring.

Gift til alle

Anders Aak forteller at den mest effektive metoden er at maurene selv forgifter kolonien sin.

Giften kommer i små pellets som maurene tror er mat. 

– Arbeiderne som henter mat, tar med seg giften inn og fordeler den til larver, dronninger og andre maur som ikke går ut av kolonien. Giften hindrer at larvene utvikler seg og gjør dronningene sterile, forklarer Aak.

Store doser gift fungerer ikke. Da vil de voksne maurene dø og ikke hente ny gift. Når ikke alle får gift, kan deler av kolonien overleve.

Skadedyrsbekjemperne må sjekke koloniene over tid, legge ut ny åte til de er sikre på at alle koloniene er utryddet.

– En dronning legger 4.500 egg i løpet av sin levetid på 39 uker. Blir ikke angrepet stoppet, kan det bli vanvittige mengder, store kolonier med flere millioner arbeidere, sier Ragna Byrkjeland.

Verst på sykehus

Faraomaurene gjør ikke stor skade i en boligblokk med friske mennesker, men de kan frakte maurene med seg videre.

– Om en sykepleier tar med seg maur på jobben, kan det får skumle følger, sier Byrkjeland.

Fordi den beveger seg mellom skitne og rene områder, er faraomauren spesielt problematisk for sykehus.

– Sykehus har utallige skjulesteder som rør, slanger og ledninger. I tillegg flyttes utstyret stadig rundt. Om maurene går fra vasken og kloakken til bandasjer og laken, kan den ta med seg sykdomsfremmende bakterier, sier Anders Aak.

I land der faraomaur lever utendørs, er de et stort problem for sykehusene. I Norge har bare ett sykehus vært angrepet av faraomaur.

– Det er mange år siden, og angrepet ble slått tilbake, sier Aak.

Skam og tabu

Ragna Byrkjeland anbefaler folk om å melde fra raskt.

– Det er mye skam og tabuer rundt skadedyr. Folk er redde for at det betyr dårlig hygiene, men det stemmer ikke. Faraomaurene kan ha kommet med varer du har kjøpt, sier Byrkjeland.

Det kan også være at angrepet ikke starter hos deg. Maurene kan komme fra naboleiligheter som ikke har oppdaget maurene eller latt være å melde fra.

– Vi har nulltoleranse for faraomaur i Norge, sier Anders Aak.

LES OGSÅ

Har du plutselig fått mange store edderkopper i huset?

Unge maur ofrer seg selv for å beskytte kolonien mot sykdom

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på