Har du opplevd at det er mye blåbær i år? Det kan det være flere grunner til

Blåbærforskeren deler sine tips om hvor han ville lett etter bær nå.

Professor Stein Joar Hegland i fjellandskap med blåbærlyng. Det er nettopp der du kan finne bær nå.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Blåbærene er modne og kan plukkes fra rundt midten av juli til omtrent nå.

Det begynner å bli sent for å plukke blåbær i lavlandet, men kan fortsatt være fint på fjellet. 

Der blomstrer riset senere, og utviklingen går saktere. Akkurat nå kan du lete etter bær over 800 meter over havet. 

 – De kan smake veldig godt, fordi de får mye lys. Det er viktig for bærene, sier professor og økolog Stein Joar Hegland.

– Da kan de smake bedre enn om de står i en mørk skog. 

Hvis du er heldig, så finner du bær opp til 1.200-1.300 meter over havet, forteller Hegland.

– Det er der jeg jeg ville lett hvis jeg skulle på bærjakt nå, sier blåbærforskeren. 

Nesten alltid et sted med mye blåbær

Blåbærlyng er en av de aller vanligste plantene i norsk natur. Du finner den i nesten hele landet. 

Det finnes ingen offisiell blåbærtelling i Norge. Det er ingen som holder styr på hvor mye blåbær det er fra år til år. 

Men om du opplever at skogen i nærheten av deg hadde mye blåbær i år, så kan det godt stemme, forteller Hegland, som er professor ved Høgskulen på Vestlandet.

– Hvis folk har en opplevelse av at det er mye blåbær, da er det i alle fall ikke dårlig med blåbær. 

Hegland følger naturlig nok blåbærene tett i delen av landet hvor han holder til, i Indre Sogn. 

– Her har det kanskje ikke vært et toppår, men innemellom har det vært veldig bra. 

– Min erfaring som forsker og som bærplukker er at det stort sett er bra med blåbær et eller annet sted. Noen år er det litt mindre, og innimellom er det katastrofeår der det er veldig lite. 

Noen ganger kan det være ekstremt vått eller veldig tørt og derfor bli dårlig med bær. 

Men hva er det egentlig som styrer om det blir mye blåbær et sted? 

Trønderske blåbær utenfor Trondheim.

Her er fire viktige faktorer:

1. Blomsterknoppene som skal blomstre neste år

Blomstene på blåbærriset er en helt kritisk del av å lage blåbær, og det må være mange av dem, forteller Hegland.

– For å få mye blåbær, så må du ha mye blomster, sier han til forskning.no

Blomsterknoppene som skal bli blomster neste vår, dannes høsten i forveien. Og de tåler ikke allverdens om høsten. 

– Da må det ikke være en for varm høst, for da kan det bli færre blomsterknopper. 

Men det er mer med været som styrer bæret.

En blåbærblomst.

2. Stabilt snødekke

Blåbærriset kan bli skadet av at det varierer mellom bar bakke, frost, is og snø. 

– Det kan være negativt for blåbæret. Det kan få frostskader.

Blåbærriset har det best når det er dekket av et stabilt snødekke. Det beskytter mot klimatiske forhold og beiting fra for eksempel elg og hjort. 

Da er både planten og blomsterknoppene beskyttet.

3. Lite frost på riktig tidspunkt

Når våren kommer, kan blomstene bli ødelagt av frost. 

– Det kommer an på hvor du er i landet, eller om det er i lavlandet eller på fjellet, men blåbærriset blomstrer i april eller mai, sier Hegland. 

Om det kommer en frostperiode under blomstringen, så kan blomstene bli ødelagt. 

Da kan det ikke vokse fram noen bær på buskene. 

Blomstrende blåbærplanter om våren.

– Det kan bli en reduksjon, og i noen år har vi faktisk opplevd at det har vært null bær i noen områder, sier Hegland. 

Det kan altså henge sammen med frost på feil tidspunkt. 

4. Humledronningen må komme på besøk til blomstene

Humledronninger er store humler som våkner til liv om våren. De skal bygge opp en ny koloni.

Humledronningen er den eneste i kolonien som overvintrer, alle de andre dør, som du kan lese om på forskning.no.

Dronningene drar ut for å samle pollen. De kommer til blåbærblomstene. 

En humledronning på rødkløver.

– Vi vet at blåbær er avhengige av å få besøk av humledronningene, så det er opplagt veldig viktig for hvor mange bær det blir. 

Hegland er med på et langvarig forskningsprosjekt som undersøker humledronningenes påvirkning.

De har overvåket områder fra fjorden til fjellet hvor det vokser blåbærris. 

– Vi har undersøkt blomstring, hvor mange humler det er og bærproduksjon til både blåbær og tyttebær. 

Forskningen er ikke ferdig, og det gjenstår fortsatt analyser, forteller Hegland. Men forskerne håper å kunne si noe mer om hvordan humledronningenes påvirkning varierer fra år til år.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS