Hjernen vår er et fantastisk organ. Den gjør at vi kan tenke, huske ting, oppleve verden og bruke sansene våre.
Slik er det også for fiskene. De har en relativt stor hjerne, men hvor gode er de til å lære og huske ting?
Forskerne Tore S. Kristiansen og Jonatan Nilsson har forsket på fiskens atferd og evner i mange år. Her oppsummerer de noe av hva de fant med eksempler fra blant annet kveite, torsk og laks.
1. Gullfiskhukommelsen er en myte
Den såkalte gullfiskhukommelsen, altså at en fisk kun husker ting i få sekunder, er en myte. Forskning viser nemlig at fisken husker ting den har lært flere måneder tidligere.
Hjernen bruker tidligere erfaringer og «puslespillbitene» av informasjonen fra de ulike sansene til å sette sammen en modell av virkeligheten. Denne sammenlignes med tidligere opplevelser i lignende situasjoner for å lage en forventning om hva som kan skje i nåtid og nær fremtid og hva en bør gjøre i denne situasjonen.
– Uten god hukommelse ville det vært umulig for fisken eller oss, å lære noe eller ha forventninger om hva som vil skje. Alt ville vært nytt og overraskende hele tiden, sier forsker Tore Kristiansen.
2. Fisk er nysgjerrig
Torsken er en art som er nysgjerrig av natur. For å lære mer om det satte forskerne ut selvfôringsautomater, som utløses ved å trekke i en snor med en liten gummislangebit i enden som fungerer som agn. De så at torsken trakk i snoren fra første minutt, ved å bite og dra i agnet.
– Dette gjorde de antakeligvis for å undersøke om det var noe spiselig, sier forsker Jonatan Nilsson.
Fisken biter i utgangspunktet i snoren av nysgjerrighet, og dersom den ikke blir belønnet med fôr vil den raskt miste interessen. Hvis den av og til får fôr som belønning, vil den fortsette å trekke.
3. Fisk kan lære seg konsekvenser
Torsk kan også lære mer kompliserte sammenhenger og ferdigheter. I et forsøk med selvfôringsautomater var torsken merket med fargede plastperler på ryggen. Flere ganger satte denne perlen seg fast i utløsersnoren til automaten.
De første gangene det skjedde, ble fisken skremt. Men etter hvert begynte den med vilje å feste perlen til snoren for å trekke. Etter hvert sluttet de å bruke munnen på automatene, men aktiverte automaten med merket på ryggen i stedet.
– Dette viser at torsk har stor fleksibilitet i hva de kan lære seg og kan lære seg helt nye ferdigheter, sier Nilsson.
4. Fisk kan lære at ting ikke er farlig
Læring er viktig for å tilpasse seg et miljø i forandring, og fisk kan lære på både enkle og mer avanserte måter. Det forskerne kaller habituering er et eksempel på enkel, ubevisst læring der fisken gradvis lærer at noe ikke er farlig.
Annonse
Habituering er hvis en fisk opplever noe som skremmende, men som egentlig ikke er det, så vil den etter hvert lære seg at det ikke er farlig likevel. Reaksjonen hos fisken vil forsvinne, og den har da lært seg at denne tingen ikke er farlig.
– Når hjernen erfarer at noe som i utgangspunktet oppfattes som uventet eller truende egentlig ikke har noen farlige konsekvenser, vil fisken gradvis oppfatte det som mindre truende. Da forsvinner responsen helt eller delvis, forklarer Nilsson.
Forsøk viser at torsk kan lære seg kompliserte sammenhenger og ferdigheter.(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
5. Kan forstå sammenhenger
Fisk kan også lære å assosiere et lyd- eller lyssignal med tilgang på mat. I et forsøk med torsk satte forskerne på et blinkende lys i den ene enden av karet og ga mat på motsatt side. Først begynte fisken å svømme mot lyset, men etter hvert lærte den seg å forflytte seg til fôringsområdet før maten kom.
– Det viser tydelig at fisken klarer å forstå sammenhenger. Fisken reagerte ikke bare på lyssignalet, men forstod hva som skjedde, og hvor den fikk mat, sier Nilsson.
Men kveite har en helt annen jaktatferd enn for eksempel torsk.
– Kveita smyger seg innpå byttet sitt, omtrent som en katt. I læringsforsøk med kveite trodde vi først at fisken ikke responderte i det hele tatt når den skulle assosiere et lyssignal med mat, sier Nilsson.
Fisken lå stort sett i ro både før og etter lyssignalet, men da forskerne gikk gjennom filmen fra forsøket på nytt, så de at kveita snudde seg mye oftere etter signalet enn den hadde gjort tidligere. Det viste at den faktisk hadde skjønt sammenhengen og gjorde seg klar for at fôret skulle komme.
6. Den har et stort utvalg av sanser
Akkurat som oss har fisken et rikt utvalg av sanseorganer. Den kan oppfatte lyd, lys, smak, berøring og temperatur. Men den har også spesielle sensorer, som sidelinjesystemet som kan fange opp små vannbevegelser. Enkelte arter har også sensorer som kan oppfatte elektriske felt og polarisert lys.
Kveita har en annen atferd enn torsk, men lærte seg også sammenhengen mellom lyssignal og mat.(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
– Fisk som lever i forskjellige miljøer, har tilpasset sanseorganene sine til dette miljøet. Eksempler på dette er at fisk som lever i klart vann, har godt syn, og fisk som er aktive om natta eller i vann med dårlig sikt har ekstra god luktesans, sier Kristiansen.
Den har også sensorer i organer og muskler som måler indre tilstander og hvordan den beveger seg i miljøet.
Annonse
– Hjerner bruker denne informasjonen til å sette i gang en hensiktsmessig atferd hos fisken. For eksempel vil en tom mage sette i gang søk etter mat, sier Kristiansen.
7. Laksen har pokerfjes
Det finnes mer enn 33 000 fiskearter. I nesten alle miljø, fra dyphavet til små vanndammer, finnes spesialtilpassede fiskearter.
Fiskene har utviklet seg i mer enn 400 millioner år, og for de fleste artene har man liten kunnskap om atferd, hukommelse og bevissthetsnivå.
Laksen har ikke vært like lett for forskerne å forstå seg på, fordi den ikke har en like tydelig forventningsatferd.(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
Laksen er ikke like lett å forstå seg på fordi den ikke viser en like tydelig forventningsatferd som for eksempel torsk og kveite.
Forventningsatferd vil si at fiskens atferd gjenspeiler at den forventer at noe skal skje og når det skal skje, for eksempel etter et gitt signal eller etter at den har oppført seg på en spesiell måte.
Lakseyngel vil for eksempel ha litt avstand til fôringsområdet slik at den kan skyte fart for å ta maten. Derfor vil den ofte stå helt i ro et stykke unna når den venter på maten. Da er det ikke lett å se at den forventer mat.
For eksempel dersom man blinker med et lys før fisken får mat, så vil den etter hvert vise tydelig at den forventer at maten kommer etter lyset. Det kan også være forventning ved en gitt tid på dagen.
– Det er det som gjør fiskeatferd så spennende, ulike arter oppfører seg så ulikt, og det avspeiler deres naturlige biologi, sier Jonatan Nilsson.
