Kjempehai satte rekord fra Norge til Karibia

Hunnhaien bak rekordcruiset er en av 13 brugder merket i Lofoten og Vesterålen fra 2022 til 2024.

Brugda er verdens neste største hai etter hvalhaien.

– Det er aldri før dokumentert at ei brugde har krysset Nord-Atlanteren både på langs og på tvers på én tur. Dette er også det første eksempelet vi kjenner til, der ei brugde har vandret fra nord for polarsirkelen og helt ned til tropene.

Det sier havforsker Claudia Junge. Hun leder forskningsprosjektet.

Hun er fascinert over hvor store avstander som er tilbakelagt på kort tid.

Brugda har nemlig ikke vært ansett som noen typisk hurtigsvømmer – særlig ikke sammenlignet med makrellstørja. Den kan trolig svømme opp mot 70 kilometer i timen. 

– Samtidig viser merkeforsøket at brugda kan ha så stor hastighet at den kan hoppe helt opp av vannet. Kjempehaien er nok kjappere enn vi har trodd, sier Junge.

Norske brugder vender tilbake

Flere av brugdene hadde merkene sittende et helt år.

– Sporingsdata avslørte at flere av dem tilbringer sommeren langs norskekysten, drar sørover om vinteren og vender tilbake til Norge igjen om våren. Vi har vært usikre på om vi kan snakke om «norske brugder». Nå mener vi at vi kan det, sier Junge.

I våre farvann beveger brugdene seg ved Eggakanten. Det er skråningen der kontinentalsokkelen møter dypet i Norskehavet, men de observeres også ofte nær land.

Om vinteren er de gjerne i dyphavsbassenget vest for Frankrike, Spania og Portugal.

Håndterer stort spenn i temperatur

– Så lenge temperaturen i vannet ligger i intervallet 2–25 °C, flytter brugda seg etter hvor det er mest plankton gjennom året.

Det forklarer forsker Antonia Klöcker.

– Brugda kan bli opptil 12 meter lang og ser ut til å spise store mengder dyreplankton i ulike leveområder, sier hun.

Tilgangen på mat påvirker også hvor dypt brugda svømmer.

– Langs kysten vår jager den langs Eggakanten uten at det er noe klart mønster i når den går opp eller ned. I mer næringsfattige områder langt fra kysten i sør går den mye dypere og følger dyreplanktonet opp og ned gjennom vannsøylen i løpet av døgnet, forklarer Klöcker.

Einstøing i nord

I tillegg til Karibia-fareren skilte nok ei brugde seg ut fra hopen.

– Den var en god del av vinterhalvåret i Barentshavet. Dette er svært interessant for å få en bedre forståelse av hvordan denne arten tåler kalde temperaturer, sier Klöcker. 

Selv om denne haien oppholdt seg usedvanlig lenge i Barentshavet, ser ikke den sørlige delen av Barentshavet ut til å være et uvanlig leveområde for arten. 

–  På grunn av klimaendringene kan vi komme til å se mer av denne atferden i fremtiden, sier Klöcker.

Cruiser forbi artsfrendene 

Brugdene som ble merket i Lofoten og Vesterålen, holder til i den nordlige utkanten av artens utbredelsesområde.

– Forskningen vår tyder på at disse nordlige brugdene er virkelige langpendlere som foretar enda lengre vandringer enn artsfrender merket lenger sør. Dette er ikke ukjent med stor fisk, men det er ikke dokumentert for brugde tidligere, forteller Klöcker.

Fenomenet er det forskerne kaller «leapfrog migration».

Det er vandring der dyr som holder til på høyere breddegrader om sommeren, foretar lengre migrasjoner og dermed «hopper over» sine artsfeller lenger sør. 

– Det henger sannsynligvis sammen med de sterkere sesongmessige svingningene i planktonproduksjonen på høyere breddegrader, men det må vi forske mer på, sier hun.

Sterkt truet art

Brugda er i dag globalt truet. Det er på grunn av tidligere overfiske, bifangst og annen menneskelig påvirkning.

Arten har status som «sterkt truet» i den norske rødlista.

– Med klimaendringene påvirkes havtemperaturen, havstrømmene og tidspunktet for oppblomstring av plankton. Da blir det ekstra viktig å forstå hvordan store, langlivede haier, som brugda, beveger seg – og hvordan de bruker omgivelsene sine, sier Junge, og legger til: 

– Kunnskap om vandringsruter og nøkkelområder for beiting og reproduksjon er avgjørende for å kunne beskytte arten i fremtiden.

Om forskningsprosjektet

Merkingen av brugde i Lofoten er en del av prosjektet Sharks on the Move, finansiert av Norges forskningsråd.

I prosjektet undersøker forskerne migrerende hai som brugde, håbrann og pigghå. Målet er å lære mer om nåværende og fremtidig utbredelse av disse tre artene i norske farvann, blant annet ved merkeforsøk og datamodellering.  

Om satellittmerkene

• Merkene fungerer som ferdsskrivere og logger data om lys, trykk, klokkeslett og temperatur.

• De løsner etter programmert tidsrom, for eksempel etter et halvt år eller ett år, og sender informasjon til forskerne via satellitt.

• Ved hjelp av avansert matematikk kan forskerne da rekonstruere brugdas svømmerute.

• Hvis forskerne finner igjen selve merkene får de tilgang til over seks millioner datalinjer og kan studere adferden til individene på detaljnivå. Da får de også tilgang til akselerasjonsdata som merkene har logget. 

Referanse:

Antonia Klöcker mfl.: Seasonal residency and large-scale return migration patterns of basking sharks in high-latitude environments of the North Atlantic (sammendrag). Marine Ecology Progress Series, 2026. Doi.org/10.3354/meps15153 
 

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  På fem år er talet kritisk truga artar på havbotnen femdobla

• 

  Derfor vert fjorden din grøn

• 

  Slik vil forskarane hindre at blomsterengene i havet forsvinn

• 

  Sjelden art: Første registrering i Noreg

• 

  Gjør skottelusa like stor skade som lakselusa?

• 

  Slik ble østersjøsilda en superfisk

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER