Evighetskjemikalier er kunstig framstilte stoffer som brytes svært sakte ned i naturen.
– Dagens forurensningsnivåer i fiskefôr gir lav risiko for å få i seg evighetskjemikalier ved å spise laksefilet, sier forskningssjef Marc Berntssen.
Dette er hovedfunnet i en ny studie. Forskerne ved Havforskningsinstituttet (HI) har også har utviklet en modell som kan hjelpe myndighetene med å sette grenseverdier for slike kjemikalier i fiskefôr.
Dette handler ofte om PFAS, stoffer som blant annet brukes i brannskum, emballasje, impregnering og et utall industriprodukter.
De kan hope seg opp i levende organismer og ha negative helseeffekter på immunforsvar, lever og kolesterolnivå.
Det er ikke grenseverdier for PFAS i fiskefôr
I dag har EU satt grenseverdier for fire typer PFAS i sjømat (PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS). Det er derimot ingen grenseverdier for PFAS i fiskefôr.
– Derfor er det behov for kunnskapsstøtte for å etablere grenseverdier i fôr som garanterer matvaretrygghet for PFAS i oppdrettslaks, sier Berntssen.
Fôr er den viktigste kilden til PFAS i de fleste matproduserende dyr, men overføringen fra fôr til dyr er ulik fra art til art.
– Kunnskapen om oppdrettslaks har vært mangelfull på dette området, og dette prosjektet har nå bidratt til å tette kunnskapsgapet, sier forskningssjefen.
Minst evighetskjemikalier i filet
Forskerne ga oppdrettslaksen fôr tilsatt kjente mengder av seks ulike PFAS-stoffer i 70 dager. Deretter fikk fisken vanlig, rent fôr i 56 dager for å se hvor raskt stoffene forsvant.
– Vi målte PFAS i ti ulike vevstyper, blant annet i blod, lever og filet. Nivåene var høyest i blodplasma og lever, og lavest i fileten, altså i den delen vi spiser, sier Berntssen.
Av de analyserte stoffene var det PFSO det samlet seg mest av i fileten – men fortsatt på lave nivåer. PFOS er et stoff som har ganske lange molekylkjeder med karbonatomer.
PFAS-typer med kortere molekylkjeder samlet seg mindre opp, uavhengig av vevstype.
Forskere laget en avansert modell
Basert på analysene utviklet forskerne en datamodell som beregner hvordan evighetskjemikalier tas opp av, fordeles i og skilles ut av fisken over tid.
– Modellen er avansert og tar blant annet hensyn til at laks i oppdrett vokser raskt. Når fisken øker raskt i vekt, blir også konsentrasjonen av miljøgifter «fortynnet». Det er viktig å ta dette med for å få realistiske beregninger gjennom hele livssyklusen fra smolt til slakteklar fisk, forklarer Berntssen.
Annonse
Modellen er testet grundig med faktiske data fra kommersielt laksefôr i Norge. Den beregner treffsikkert de nivåene av evighetskjemikalier som er målt i oppdrettslaksen.
Lav risiko ved dagens nivåer
Ifølge modellberegningene vil dagens nivåer av evighetskjemikalier i fôr gi nivåer i filet som er godt under EUs gjeldende grenseverdier for fire PFAS-stoffer i sjømat.
– Selv når vi simulerte fôr med fem ganger mer PFAS enn det som er målt i kommersielt fôr, var nivået i fileten under grenseverdien for alle de fire stoffene, sier Berntssen.
Forskningssjefen peker også på at oppdrettslaks vanligvis sultes i opptil to uker før slakting, noe som kan redusere PFAS-nivået i fisken ytterligere.
Nye funn kan bli viktig for regelverket
Modellen fra HI er så vidt forskningssjefen kjenner til det første artsspesifikke verktøyet for å beregne overføring av evighetskjemikalier fra fôr til filet.
– Modellen kan bli svært nyttig når det skal fastsettes grenseverdier for PFAS i fôr. Samtidig er det viktig å understreke at stoffer som kan omdannes til PFAS i fisken – såkalte forløpere – ikke er med i modellen, sier Berntssen.
Han mener at dette kan bli et viktig tema for videre forskning, for forskerne har allerede påvist at en del slike forløpere finnes i større omfang enn selve PFAS-stoffene i enkelte fôringredienser.
