Under de stigende røykskyene ble portene stormet … Menn og kvinner, unge og gamle, ble brutalt slaktet ned før troppene ble beordret i ro… og de fortumlede innbyggerne ble overlatt til å begrave de døde blant asken fra hyttene deres.

Sånn så den kjente britiske arkeologen Sir Mortimer Wheeler for seg at det hadde foregått, den romerske massakren ved Maiden Castle i Dorset, den største bygdeborgen fra jernalderen i England.

Ved utgravingen her i 1936 ble det funnet en masse skjeletter som hadde blitt utsatt for brutal vold. Dette var en krigsgrav, konkluderte Wheeler. Her lå de som falt under de harde kampene mot romerske styrker, som startet sin erobring av England i år 43.

Arkeologens fargerike fremstilling av angrepet på bygdeborgen, og befolkningens forsvar mot de invaderende romerne, ble akseptert som fakta. Fortellingen har blitt en ikonisk hendelse i historien om England.

Det er bare ett problem.

Historien viser seg å være helt feil.

Døde ikke i ett stort angrep

De uvanlige trekkene ved Maiden Castle gravfeltet har aldri egentlig blitt tilfredsstillende forklart, skriver arkeologer fra Bournemouth University i en ny studie.

For det var ikke egentlig én stor grav. Det var mange ulike typer graver. Noen av dem hadde gjenstander i seg. Og en del av skjelettene er utsatt for mye mer vold enn det som er nødvendig for å ta livet av noen. Dette er vold som i så fall kan ha hatt en funksjon i samfunnet, begått for å avskrekke eller statuere et eksempel.

Arkeologer fra Bornemouth University har tatt prøver fra 20 av skjelettene som ble gravd ut på 1930-tallet.

Karbondateringen av prøvene slår beina under den gamle forklaringen.

De som ble begravet her, døde ikke samtidig, under ett stort angrep. 

De døde i flere omganger, før romerne kom – mot slutten av det siste århundret før Kristus og tidlig i det første århundret etter Kristus.

– Dette tyder på episoder med heftige kamper, muligens et resultat av lokal uro, henrettelser eller interne konflikter i dynastier i tiårene før den romerske erobringen av Storbritannia, skriver forskerne i en pressemelding.

Fortellingen passet inn

Utgravingen og Wheelers tolkning på 1930-tallet kom i en helt spesiell historisk kontekst.

– Med andre verdenskrig rett rundt hjørnet, så var det ingen som egentlig var klare for å stille spørsmål ved disse resultatene, sier Dr Miles Russel, som ledet den nye studien.

– Fortellingen om uskyldige kvinner og menn fra de lokale stammene som blir slaktet av romere er sterk og gripende. Den har blitt til et definerende øyeblikk i britisk historie, som markerer den plutselige og voldsomme slutten på jernalderen.

Med nye metoder forteller de arkeologiske bevisene nå en annen historie.

– Dette var nok et tilfelle av briter som drepte briter, og de døde ble gravlagt i en allerede forlatt bygdeborg. Den romerske hæren begikk mange grusomheter, men dette ser ikke ut til å være en av dem, konkluderer Russel.

Nye metoder gir nye tolkninger

Karbondateringer, også kalt C-14-dateringer, var ikke tilgjengelige på 1930-tallet.

Metoden ble publisert i 1949, men har skutt fart først de siste 40 årene.

Det er ikke nødvendigvis sånn at vi nå kan sette to streker under alle svar, påpeker arkeolog Ingar Mørkestøl Gundersen.

– Men potensialet for presise tolkninger er større, sier han.

– Denne studien kommer med nye tolkinger av tidligere vedtatte sannheter. Og dette skjer egentlig hele tiden. Det er det som er så spennende med denne typen studier, sier Gundersen.

Et kjent eksempel er for eksempel Birkakrigeren – den mannlige krigeren som viste seg å være en kvinne.

En brøkdel som er utgravd

Datamaterialet i den nye studien er smått, påpeker Gundersen. 20 prøver er ikke veldig omfattende.

– Datamaterialet de hadde på 1930-tallet var heller ikke så veldig omfattende, sier Gundersen.

Faktisk er bare litt over 1 prosent av den totale bygdeborgen utgravet, skriver forskerne i studien. 82 individer ble gravd ut, og dette må anses som en svært liten andel av den totale befolkningen som er gravlagt her, påpeker de.

– C-14-dateringer kan dessuten være veldig upresise. Det er store feilmarginer på prøvene, og det skaper usikkerhet med tanke på alderen på gravene. Noen kan like gjerne stamme fra tiden før som etter den romerske invasjonen, sier Gundersen. 

– Men det er nok til å bryte opp i gamle tolkninger.

Ingenting pekte mot massegrav

Arkeologene har også sammenlignet med lignende funn fra andre steder i Storbritannia, som underbygger den nye tolkningen på en god måte, ifølge Gundersen.

Og så er det jo det at det egentlig var litt rart at dette ble tolket som en massegrav i det hele tatt, påpeker arkeologen.

– Det er ulike gravformer her, enkeltgraver og dobbeltgraver. Noen av gravene har gjenstandsfunn. Det er gravlagte som er behandlet med en grad av respekt. Alt dette rimer dårlig med massegrav, selv om det er åpenbar vold her.

Gundersen er enig med de britiske arkeologene i at tolkningen antakelig handlet om den historiske konteksten da utgravingen fant sted.

– Det britiske samfunnet levde i frykt for krig og invasjon, så dette er nok et eksempel på hvordan samtiden former arkeologiske funn og tolkninger.

I dag tolkes for eksempel kriser oftere som klimakriser, noe som ikke var så vanlig før. Gundersen tror at vi fremover vil se at pest og pandemier får en større rolle i arkeologiske tolkninger. Eller at internasjonal politikk og krigføring får større plass.

– Det betyr ikke nødvendigvis at noe er feil. I mange tilfeller driver det forskningen fremover, men det er viktig å være klar over hvordan samtiden kan farge tolkningene.

LES OGSÅ

De var romernes erkefiender, men hvem var de egentlig?

Hobby-arkeologer fant sjelden romersk gudinne-figur

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev