Dypt nede i en dryppsteinshule i Italia ligger et skjelett.

Skjelettet har ligget der så lenge at det er kapslet inn i kalsitt – det samme som danner dryppstein. 

– Det er en mann som har falt ned i en hule, ble sittende fast og døde akkurat der skjelettet hans er i dag, sier Torfinn Ørmen til forskning.no, som er kjent med det nye funnet.

Ørmen er zoolog og førstelektor ved OsloMet og har skrevet bok om tidlige menneskers historie.

Han kaller den nye studien et kjempespennende arbeid og en imponerende undersøkelse.

Skjelettet som ble funnet i Sør-Italia, var ikke en vanlig mann, men en mann fra en utdødd menneskeart. Funnet ble gjort i 1993, og neandertaler-mannen falt ned og døde her en gang for mellom 130.000 og 170.000 år siden.

Her ligger han fortsatt og om man skal forske på skjelettet, må man ned i hulen.

Hvor lenge har han ligget der?

For å finne ut hvor lenge neandertalermannen har ligget i hulen, har forskerne gjort en datering ved hjelp av radioaktive isotoper inne i kalsitten. Det er kalsitten som har dannet de popcorn-aktige klumpene du ser på skallen hans. 

Dette er en langt mer upresis metode for datering enn radiokarbon, men det gjør at forskere kan datere svært gamle ting. Her kan du lese mer om hvorfor det ikke går med radiokarbondatering. 

Det du ser på bildene i denne artikkelen er et av de best bevarte tidlige menneskeart-skjelettene som finnes, ifølge en ny studie i PNAS. Skjelettet er så godt som komplett og uberørt, bortsett fra kalsitten.

– Han har ikke tumlet i en elv og ingen rovdyr har vært og gnagd på det, sier Ørmen til forskning.no. 

Mannen døde og råtnet der han lå. Tidligere undersøkelser av blant annet DNA, kjeve og tenner, tyder på at dette var en ung mann på dødstidspunktet, ifølge denne studien fra 2020. 

I den nye studien har de undersøkt innsiden av nesegangene til neandertalermannen for å se om de kunne kaste lys over en neandertaler-nesedebatt som har pågått lenge.

Tilpasning til et kaldt klima

Forskere er nemlig ikke helt enige om neandertalere var utviklet til å være spesielt godt tilpasset et kaldt klima. 

En av disse tilpasningene handler om formen på nesa og nesegangene. 

Dette gjelder også tilpasninger til for eksempel ørkenklima, ifølge Torfinn Ørmen. Forskjellige klima gir kanskje forskjellige neser.

– De hadde store neser som kan varme opp lufta på vei inn. 

– Vi ser det i folk i arktiske strøk i dag også, sier han. 

Og forskere har lenge undersøkt om nesene til neandertalere var spesielt godt egnet til å varme opp luft på vei inn i et kaldt klima. Dette gjør at man bruker mindre energi på å leve i kaldere luft, ifølge studien. 

Neandertalerneser med slike tilpasninger, beskrives for eksempel i en studie fra 2018, men flere av disse studiene er basert på datamodellering og antagelser om hvordan nesene deres så ut. 

– De skjøreste knoklene vi har, er inne i nesa, sier Ørmen. 

Han forteller at knoklene forskerne leter etter, er papirtynne, foldede beinstrukturer, og de er bevart på neandertalermannen i den italienske hula.

Det gjør at forskerne bak den nye studien kan skrive at de har et mye bedre og mer detaljert bilde av hvordan neandertalernesa faktisk så ut.

Og forskerne finner ingen spesielle kuldetilpasninger.

Ligner på oss

Nesa ligner faktisk på nesa til moderne mennesker som lever nå. 

Dette er en helt annen konklusjon enn tidligere forskning på temaet, sier Ørmen.

Den italienske neandertaleren hadde stor nese og et framskutt ansikt, ifølge den nye studien. Men han hadde ikke tydelige tilpasninger til kaldt klima, forteller Ørmen.

Da denne neandertaleren levde, var det kaldere i Europa enn i dag, ifølge studien, men denne delen av Sør-Italia var fortsatt ganske behagelig, med temperaturer på mellom 8 og 16 grader.

Betyr dette at neandertalere ikke var tilpasset et kaldt klima? 

Det er ikke mulig å slå fast, men akkurat denne neandertaleren hadde i alle fall ikke slike tilpasninger i nesa, ifølge den nye studien. 

Den italienske neandertalermannen levde for rundt 150.000 år siden, men neandertalerne døde ikke ut i Europa før for rundt 40.000 år siden.

Dermed kan neandertalere ha fått andre tilpasninger i tiden som kom etter mannen i denne hulen døde. 

Referanser:

Buzi mfl: The first preserved nasal cavity in the human fossil record: The Neanderthal from Altamura. PNAS,2025. Sammendrag

LES OGSÅ

Her kan noen av de siste neandertalerne ha levd

Tidlige mennesker slaktet utdødde kjempe-elefanter i Italia

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev