Dansk professor: – Ikke gi barna multivitamin

Foreldre risikerer å forgifte barna sine med multivitamin, ifølge Susanne Bügel. Nei, de gjør ikke det – men vær oppmerksom på at de ikke får i seg for mye, sier norsk forsker. 

Ifølge forskerne får de fleste av oss nok vitaminer gjennom det vi spiser og drikker, bortsett fra D-vitamin i vinterhalvåret.
Publisert

– Foreldre risikerer å forgifte sine barn når de gir dem multivitamin.

Det sier Susanne Bügel, professor i ernæring ved Københavns universitet, til avisa Berlingske.

Hun mener rett og slett at multivitamin burde skrives ut på resept.

Ifølge Berlingske er Bügel en av de danske forskerne som kan mest om kosttilskudd av vitaminer og mineraler. Etter mer enn 30 år med forskning på temaet er hun ikke i tvil.

Multivitamin er ikke sunt. Tvert imot.

– Det er i dag overbevisende evidens for at multivitamin ikke fremmer helsa og at det like gjerne kan være skadelig, sier hun.

At barn får D-vitamin i vintermånedene gjennom vitaminbjørner, er helt ok, mener Christina Henriksen. Men pass på boksen! – Jeg underviser om kosttilskudd for studenter, og alle sier at de har gått løs på vitaminbjørnene sine en eller annen gang i barndommen, sier hun.

Unødvendig, i verste fall skadelig

– Jeg blir litt oppgitt over Susanne. Her går hun hardt ut og skremmer folk, det er unødvendig.

Det sier Christine Henriksen, professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo.

Henriksen lurer på om det kan ha å gjøre med at Bügel ikke forholder seg til pasienter, slik hun selv gjør.

Følger foreldre anbefalt dosering og oppbevarer boksene med vitamintilskudd som smaker godteri på en sånn måte at barna ikke får tak i dem, så risikerer de ikke å forgifte barna sine, ifølge Henriksen.

Heller ikke om barna spiser en hel boks vitaminbjørner blir de forgiftet, ifølge Giftinformasjonen. Ett enkelt stort inntak utgjør ingen fare for akutt forgiftning, skriver de. Men ved høyt inntak over tid bør lege kontaktes.

Men Bügel tar ikke feil heller.

– Det er mange som bruker kosttilskudd som er unødvendig, og da hjelper det jo ingenting. Og i verste fall kan det være skadelig, sier Henriksen.

– Dette er et milliardmarked i Norge, så det er noen økonomiske og etiske aspekter i dette også, påpeker hun.

Studier: Økt risiko for død

Ifølge Bügel er det slik at de som spiser multivitamin, risikerer å bli mer syke og dø tidligere. Det er de fleste forskere enige om i dag, mener hun.

Den danske professoren viser blant annet til en samlestudie fra 2012. Den sammenstilte resultater fra nesten 80 studier som hadde sett på effekten av antioksidanter som kosttilskudd. Dette var randomiserte kliniske studier der deltakerne enten tok et tilskudd eller fikk placebo - altså en narrepille. 

Studien konkluderte med at de som fikk i seg betakaroten, vitamin E og høye doser av vitamin A, hadde økt dødelighet sammenlignet med dem som ikke spiste slike kosttilskudd.

– Antioksidanter som kosttilskudd bør anses som medisinske produkter, konkluderte forskerne.

– Disse tilskuddene påvirket kroppens antioksidantforsvar og ødela balansen i kroppen, sier Henriksen. 

Studien testet effekten av høye doser, påpeker hun. Det ligner ikke på de mengdene som er i vanlige multivitaminer til salgs i Norge. 

En nyere amerikansk studie fra 2024 fant at de som tok multivitaminer, ikke levde lenger enn andre. Studien var en observasjonsstudie som kan si noe om sammenhenger, men ikke slå fast årsaker. 

De som tok multivitamin, hadde ikke lavere risiko for å dø av kreft eller hjertesykdom – i stedet hadde de en fire prosents økt risiko for å dø.

Et milliardmarked

Ifølge artikkelen i Berlingske er multivitamin det mest brukte kosttilskuddet for barn og unge i Danmark. 61 prosent av barn mellom fire og ti år får multivitamin av foreldrene, og nesten halvparten av alle voksne spiser vitaminpiller.

Ifølge tall fra 2016 fikk 28 prosent av norske 4-åringer tran, mens 42 prosent brukte multivitamin.

I Norge gjør Nasjonale forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) en årlig undersøkelse blant folk over 18 år der de blant annet spør om kosttilskudd.

I 2024 tok nesten 80 prosent av alle nordmenn noen form for kosttilskudd. Litt over halvparten tok tran, mens litt over en tredjedel tok multivitamin.

Samlet sett brukte nordmenn 5,7 milliarder kroner på kosttilskudd i 2024, ifølge NAFKAM.

– Folk flest trenger ikke dette

– Folk flest trenger ikke å ta multivitamin.

– Spiser du så lite variert og snevert at du tenker at du trenger multivitamin for å sikre inntaket ditt, så ville jeg kanskje først prøvd å gjøre noe med kostholdet, foreslår klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll.

Det sier også Eli Anne Myrvoll. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

– Bortsett fra spesielle grupper, så mener jeg det er unødvendig for de fleste. Og du skal ikke ta ting for sikkerhets skyld, sier hun og viser til de samme studiene som Bügel.

Så lenge man holder seg til anbefalte doser, så er det ikke farlig, sier Myrvoll.

– Men man skal være oppmerksom så man ikke får i seg for mye, sier hun.

– Vitaminbjørnene som mange kjøper til barna sine, er gode, det er fort gjort å ta for mange. Og det er ikke sånn at jo mer jo bedre.

Disse kan ha nytte av vitamintilskudd

De fleste av oss trenger altså ikke vitamintilskudd, ifølge forskerne. Men noen grupper kan ha nytte av det. For eksempel:

  • De som kutter ut hele matvaregrupper på grunn av allergier eller overfølsomhet
  • Folk som har lavt matinntak over tid, for eksempel folk med spiseforstyrrelse eller folk som slanker seg
  • De som spiser snevert av ulike årsaker, for eksempel svært kresne barn
  • Vegetarianere og veganere
  • Spedbarn
  • Gravide
  • Eldre
  • Mer om hvem som trenger kosttilskudd, finner du i denne teksten fra Helsedirektoratet

Er det gummibjørner eller vitaminbjørner? Det har blitt populært å gi barna sine multivitamin som ser ut som og smaker som godteri.

Farlig å blande

Dessuten skal man passe seg for å ta mange ting samtidig, advarer Myrvoll.

Barn trenger for eksempel ikke både tran og vitaminbjørner. Heller ikke voksne bør ta masse ulike tilskudd samtidig.

– Mange tar multivitamin, så tar de kanskje ekstra B-vitaminer fordi det er bra for hår og negler, og C-vitamin mot forkjølelse. Det er nok en del som tar cocktailer, det bør man ikke gjøre, sier Myrvoll.

Henriksen advarer også mot dette:

– Bruker man mange ulike kosttilskudd, er faren stor for å få for mye. Tar du tran, så trenger du ikke multivitamin. Da kan du få for mye. Hvis du begynner å mikse mange forskjellige, så kan det gå gærent fort.

Unødvendig med resept

De fleste av oss får i oss det vi trenger av vitaminer og mineraler gjennom kosten. Det mener både Bügel, Myrvoll og Henriksen.

De negative sidene ved vitaminpiller er i dag så godt kjent at de bør reguleres som medisin og skrives ut på resept, mener Bügel.

Det blir å dra den for langt, mener forskerne som forskning.no har snakket med.

Det vil dessuten føre til unødvendig belastning på fastlegene.

Og så var det det med D-vitamin.

Litt vitaminer om vinteren

I motsetning til Bügel så anbefaler de norske forskerne multivitamin til barna i vintermånedene. Eller tran.

For verken barn, voksne eller eldre får i seg nok D-vitamin når det er vinter her i nord.

Får du i barna tran, så er det det beste, mener Myrvoll. Selv om ikke alle forskere er enige med henne i det.

– Egentlig trenger ikke barn vitaminbjørner, og i hvert fall ikke på sommeren. Men det er behov for tran eller et annet D-vitamintilskudd i vinterhalvåret, sier hun.

Henriksen mener barn like gjerne kan få i seg D-vitaminer gjennom tilskudd som Vitaminbjørner.

– Jeg er litt mer positiv til dette enn andre, jeg syns de er nyttige. Alle foreldre har hørt om det, alle barn vil spise det – men du skal ikke ta for mye av det. Og bare i vinterhalvåret, det er da man trenger det.

Strengt regulert

Ida Marie Pedersen er Head of Innovation i Orkla Health som produserer Vitaminbjørner. Hun påpeker at kosttilskudd i Norge er underlagt streng regulering gjennom kosttilskuddforskriften som skal sikre «helsemessig trygge kosttilskudd og redelig omsetning av slike».

– Når vi utvikler tilskudd til barn, tas det ekstra hensyn: Dosene er nøye tilpasset aldersgruppen, og emballasjen er barnesikret. I tillegg opplyser vi tydelig om anbefalt daglig dose og korrekt oppbevaring – både på etiketten og i vårt øvrige informasjonsmateriell, sier Pedersen.

Får vi virkelig i oss det vi trenger gjennom kosten?

Følger du de nasjonale kostrådene og spiser mye plantebasert frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk, da er det bare tilskudd av vitamin D om vinteren du trenger, ifølge Christine Henriksen, professor i klinisk ernæring.

De færreste av oss følger de nasjonale kostrådene til punkt og prikke, men vi følger dem godt nok, mener professoren.

– Det viktigste er å få i seg mat fra alle de ulike matvaregruppene, sier hun.

I rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2025 slår forskerne fast at gjennomsnittskostholdet i Norge inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste vitaminer og mineraler i forhold til anbefalt inntak. Dette til tross for at rapporten også slår fast at vi ikke spiser i tråd med rådene. For noen grupper kan det bli for lite vitamin D, selen, folat, jern, kalsium eller jod.

– Noen mineraler, som jern, skal du hvert fall ikke skal ta for sikkerhets skyld – dette skal påvises ved blodprøve først, sier Myrvoll.

– Har du en mistanke om at du mangler noe, så gå og sjekk.

Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn i Norge er fra 2016.

Fire-åringene som deltok i undersøkelsen, spiste stort sett i tråd med kostholdsrådene, om enn litt lite frukt og grønt og for mye mettet fett. Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med eller høyere enn anbefalingene, med unntak av D-vitamin og jern. Dette var lavere enn anbefalt, også når bidrag fra kosttilskudd ble regnet med.

LES OGSÅ

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS