En fransk forsker har laget oversikt over hva sjefer gjør som demotiverer ansatte og får dem til å slutte.  

1. Vage mål

Dårlige ledere setter vage, urealistiske eller motsigende mål. Og de gir deg ikke ressurser og tid til å gjennomføre dem. 

Eller de setter ingen mål i det hele tatt. 

Det skaper forvirring og stress på arbeidsplassen. Ansatte mister engasjementet. 

2. Ingen tilbakemeldinger

Dårlige ledere gir deg aldri tilbakemelding på arbeidet du gjør. Og når du en sjelden gang får høre noe, er det i form av kritikk av deg som person. 

Mangel på dialog og kommunikasjon på arbeidsplassen gjør ansatte usikre og uengasjerte, ifølge oversikten publisert på The Conversation. 

3. Fokus på feil

I alle møter og evalueringer legger den dårlige sjefen vekt på feil og mangler. Det som er bra og mål som er nådd, blir ignorert. 

Den dårlige sjefen tar selv all æren når noe går bra, men skylder på de ansatte når noe går feil. Hen nøler ikke med å kritisere enkeltansatte i plenum. 

4. Rivalisering og konkurranse

Den dårlige sjefen fremmer konkurranse mellom de ansatte. For eksempel med interne rangeringer eller belønninger til de som gjør det best. Hen overser de som presterer minst og gjør ingenting for at de skal bli bedre. 

Samarbeid blir ikke belønnet. 

Dette ødelegger tilliten mellom de ansatte og skaper et dårlig arbeidsmiljø.

5. Manglende støtte

Den dårlige sjefen lytter ikke til klager og overser alle tegn på stress eller mistrivsel. Du får aldri støtte eller hjelp. 

Hen tar ingen hensyn til de ansattes mentale helse og bidrar ikke til at arbeidet gir mening.  En dårlig sjef kan gjøre mer for å øke presset, som detaljstyring, hyppig kontroll og sosial isolering.

Slike sjefer øker faren for utbrenthet og høyt sykefravær. 

– Mange har hatt en sånn leder

Berit Sund har forsket på ledere og tok doktorgraden på ledelse i den norske kulturen ved Norges Handelshøyskole.

Hun kjenner igjen punktene på dårlig ledelse.

– Jeg tror mange har hatt en sånn leder. Alle jeg intervjuet i forskningen min fortalte om dårlige ledere de hadde hatt. Og de husket det veldig godt. De ubehagelige erfaringene hang igjen flere år etterpå, sier Sund til forskning.no.

– Dårlige ledelse går ikke bare ut over hvordan ansatte yter på jobben, men kan også påvirke privatlivet. Man kan grue seg for å gå på jobb.

Norske ledere for uklare

I sin forskning fant Sund ut at den norske lederstilen har mange fordeler. Norske sjefer er opptatt at de ansatte skal ha det bra. De gir sine ansatte frie tøyler, så lenge jobben blir gjort.

Norske bedriftsledere lar også de ansatte være med på å definere stillingen og arbeidsoppgavene sine.

– Men den norske lederstilen har også en skyggeside. Tillit og frihet er ingen garanti for god ledelse, sier Sund.

– Norske ledere kan bli for uklare. De kan følge opp for lite.

All friheten og tilliten kan bli for mye, særlig for nyansatte, nyutdannede og de som kommer fra andre land.

– Norske ledere antar at den de snakker med, forstår alt. Men de kan oppfattes som vage. Folk trenger klare instrukser, sier Sund.

– Ledere må våge å ta plass

Arbeidslivet i Norge har mindre hierarki enn andre land, ifølge Sunds studier. Det er vanlig at sjefene kler seg som de ansatte, og de har ikke prangende sjefssymboler, som for eksempel digert kontor.

– Likevel må lederne våge å ta plass. En viktig del av jobben deres er å sette tydelige rammer for de ansatte. De må sørge for at målene for arbeidet de ansatte utfører samsvarer med virksomhetens mål, sier Sund.

Og ikke minst må de gi støtte og tørre å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet de ansatte gjør, mener Sund. Lederens jobb er å sørge for at medarbeiderne mestrer arbeidet de blir satt til.

LES OGSÅ:

Så lang tid tar det før effekten av ferien forsvinner

Sykefraværs­debatten preges av gjennom­gående mistillit til de ansatte, ifølge ledelses­forsker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på