Magasinet har spurt rundt 800 klimaforskere som har bidratt til IPCC-rapporter flere spørsmål om bruken av geofiksing – og spesifikt om å stoppe en del av solens oppvarming av atmosfæren.
Nesten 70 prosent av de spurte forskerne tror at enten enkeltgrupper eller land kommer til å settes i gang storskala-forsøk på såkalt solar radiation modification (SRM) i løpet av dette århundret.
Altså å gjøre sola mørkere for noen her på jorda.
– Det illustrerer hva veldig mange klimaforskere tenker, at det både er noe som kan være aktuelt og at det er veldig problemfylt, sier Gunnar Myhre til forskning.no.
Han er klimaforsker og forskningsleder ved CICERO-senter for klimaforskning.
Skyer til besvær. Kommer vi til å se storskala-modifisering av skyer i atmosfæren?(Illustrasjonsfoto: SmartfonWITHmeALWAYS/Shutterstock, NTB)
Modifisere skyer
De mest aktuelle ideene går ut på å modifisere skyer slik at de reflekterer mer sollys og dermed sender energi ut i rommet igjen.
Men det er mye forskerne ikke vet om dette, og mange peker på at det kan ha farlige konsekvenser.
– Risikoen for ukjente konsekvenser, politisk misbruk eller plutselig avslutning er svært store, sier Inés Camilloni, klimaforsker ved Universitetet i Buenos Aires til New Scientist.
Enorme tordenskyer over Borneo - sett fra romstasjonen ISS.(ILLUSTRASJONSFOTO: NASA)
En av metodene for å modifisere skyer er å sprøyte massevis av små partikler opp i atmosfæren med fly. Dette kalles stratospheric aerosol injection.
– Dette tilsvarer kraftige vulkaner, sier Gunnar Myhre til forskning.no.
Vulkaner har tidligere hatt store effekter på jordas klima, for eksempel gikk hele verdens temperatur ned med en grad etter kjempeutbruddet fra Pinatubo i 1991, ifølge NASA.
En annen teknologi er såkalt marine cloud brightening – altså å gjøre skyer over havet lysere for å få dem til å reflektere mer lys. Dette kan også gjøres med partikler.
Disse og flere andre teknikker er i startfasen og er et kontroversielt felt, ifølge New Scientist. I lang tid har disse ideene blitt sett på som noe ekstremt og kanskje for kontroversielt til å teste ut, ifølge en forskergruppe som skriver i The Conversation.
Gunnar Myhre mener det er mange faktorer som gjør det problematisk.
– Det kan være en sovepute.
Hvis dette er initiativ som settes i gang i stor skala, så kan folk få ideen om at det ikke så farlig å kutte drivhusgassutslipp, sier Myhre.
Han peker også på at man må fortsette å fylle på med slike partikler, fordi de har kort levetid i atmosfæren. Klimagasser har mye lengre levetid.
Hvis slike teknikker avsluttes, kan også oppvarmingen skyte fart, slik at den «maskerende effekten forsvinner» som Myhre sier.
Flere forskningsinitiativer er i gang for å undersøke slike teknikker. Blant annet er det gitt 57 millioner pund til flere prosjekter i Storbritannia, ifølge forskeren Robert Chris i The Conversation.
Magasinet New Scientist har snakket med Andy Parker, som leder Degrees Initiative i Storbritannia. Det er en non-profit-organisasjon som finansierer sol-geofiksing-prosjekter.
Han mener at resultatene i undersøkelsen viser en fornuftig tilnærming, og at folk er på vei til å bli mer positive til behovet for SRM-forskning.
Politisk trøbbel
I undersøkelsen kommer det fram at over halvparten av klimaforskerne tror at dette kan komme til å bli satt i gang av en uavhengig aktør som et selskap, en milliardær eller enkeltland.
– Det kan skape konflikter, sier Myhre.
– Slike teknologier kan skape regionale endringer i nedbørsmønster og kan for eksempel føre til tørke andre steder.
Annonse
Myhre understreker at han er skeptisk til disse teknologiene, men han tror også det kan komme til å bli brukt.
– Jeg frykter at det kommer til å bli brukt, men den beste måten å unngå det er en rask reduksjon av drivhusgassutslipp.
Han sier at om utslippene øker i tiåret framover, så er det større sjanse for at noen vil bruke denne teknologien.
Mange av klimaforskerne mener også at det bør forskes mer på hvordan geofiksing egentlig fungerer. Rundt en tredjedel av de spurte forskerne støtter slik forskning mer enn før, og nesten halvparten støtter utendørs forsøk i liten skala for å forstå konsekvenser og risiko ved metodene.
– Å lære hvordan skyer påvirkes av små partikler er viktig også fordi vi lærer mer om den totale klimaeffekten fra slike partikler, sier Myhre.
