Norge er blant landene i verden som bruker
mest materialer. Samtidig har både EU og Norge satt høye mål for å redusere
sløsing og fremme mer bærekraftige løsninger.
EU spiller en viktig rolle i arbeidet med sirkulær økonomi (se faktaboks). De har laget en handlingsplan med krav til resirkulering og økodesign.
Det skal gjøre det enklere å gjenbruke produkter og materialer.
Disse kravene er under utvikling, og vil sette standarder som også norske bedrifter må følge.
Men mange bedrifter sliter med å tilpasse seg. En ny undersøkelse fra OsloMet viser at norske bedrifter møter store hindringer på veien mot en sirkulær økonomi.
Hva er sirkulær økonomi?
Sirkulær
økonomi betyr at vi bruker ressursene smartere, og ikke lenger kaster materialer.
I stedet for å bruke og kaste, skal vi gjenbruke, reparere og resirkulere, slik
at materialer varer lenger.
– Ingen kan løse dette alene
For å nå målene om en sirkulær økonomi, mener
norske virksomheter at samarbeid er helt avgjørende.
– Ingen kan løse dette alene, sier forsker Hege Hofstad.(Foto: Joachim Engelstad)
Forskere ved By- og
regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har spurt 80 norske virksomheter om hva som må til for å lykkes.
Svaret er klart: Bedre samarbeid og bedre
koordinering.
– Ingen kan løse dette alene. Vi må jobbe
sammen. Bedrifter, myndigheter og organisasjoner må samarbeide, sier Hege
Hofstad.
Hun er en av forskerne bak undersøkelsen.
Slik kan vi unngå å måtte rive bygg
Hofstad understreker at samskaping – tett
samarbeid mellom ulike aktører – er helt nødvendig.
For sirkulærøkonomi handler
om å knytte sammen aktiviteter som i dag er atskilt.
For eksempel kan vi bygge mer sirkulært ved å
kombinere reparasjon og rehabilitering.
– På den måten unngår vi å
rive bygg. I tillegg kan overskuddsmaterialer og utstyr fra ett prosjekt brukes
som ressurser i et annet, sier Hofstad.
Mange av prosjektene stopper opp
Selv om mange bedrifter er positive til
samarbeid, møter de flere utfordringer.
Annonse
De fleste virksomheter i studien – hele 92
prosent – har vært med på samarbeid om sirkulære prosjekter.
Det kan være alt
fra å lage nye, sirkulære løsninger, til planer eller strategier. Likevel
stopper mange av prosjektene opp før de når målene sine.
Mange pilotprosjekter skaleres ikke opp etter at
de er ferdig, så det blir med ideen.
En viktig grunn er dårlig koordinering.
Bedriftene vet ikke alltid hvem de skal samarbeide med.
Mange opplever også at
det er vanskelig å finne frem i et komplisert system av regler og
støtteordninger.
Ledere får ikke reell hjelp, og små bedrifter sliter mest
En leder fra en liten bedrift fortalte at han
følte seg «fremmedgjort» i møte med støtteordningene. Han beskrev opplevelsen
som å «sirkulere mellom konferanser» uten å få reell hjelp.
Små bedrifter sliter mest. De har færre
ansatte og mindre tid til å forstå regler eller søke støtte.
– Samarbeid er mer enn å være med i nettverk.
Det handler om å dele kunnskap og få støtte til å gjennomføre løsninger, sier forsker Hofstad.
– Norske bedrifter er klare til å bidra, men de trenger støtte, sier Kristian Tvedt.(Foto: Joachim Engelstad)
Forskerne mener at vi trenger flere
mellomaktører. Dette er nettverk og plattformer som kobler folk og ideer. De
kan hjelpe bedrifter med å forstå regelverket og finne samarbeidspartnere.
Men hva er det egentlig som står i veien for
samarbeid og sirkulær økonomi? Undersøkelsen peker på flere konkrete
hindringer.
Hva hindrer bedriftene?
Annonse
1. Økonomi: Sirkulære
varer er dyrere enn vanlige varer. Skatter og avgifter gjør det verre. Små
bedrifter sliter med å få tilskudd.
2. Regler: Mange
regler er uklare. Det er også vanskelig å få godkjent materialer for gjenbruk.
Regler kan være motstridende mellom ulike sektorer.
3. Infrastruktur: Bedrifter
mangler steder å lagre materialer. De trenger også mer kompetanse og bedre
nettverk for å finne samarbeidspartnere.
4. Etterspørsel: Kunder
etterspør i liten grad sirkulære produkter. Dette gjør det vanskelig å
konkurrere med billigere alternativer.
Hvordan kan vi løse dette?
Forskerne foreslår flere konkrete tiltak:
1. Endre
regler: Lag krav om at produkter må vare lenger og være lettere å
reparere.
2. Utvide
produsentansvar: Bedrifter bør få ansvar for hele produktets levetid. Da
vil de designe ting for å vare. For eksempel kan møbelprodusenter ta imot gamle
bord og stoler for resirkulering.
3. Redusere
avgifter: Reparasjoner og bruktsalg må bli billigere, slik at flere velger
å reparere fremfor å kjøpe nytt.
4. Styrke
støtteordninger: Bedrifter trenger mer økonomisk støtte til å utvikle
sirkulære prosjekter.
Myndighetene må også ta mer ansvar. De må
gjøre reglene enklere og hjelpe aktørene å samarbeide bedre.
Sirkulær økonomi er fremtiden
Annonse
Sirkulær økonomi handler om mer enn å
redusere avfall. Det handler om å bruke ressursene våre smartere, mener forskerne.
– Norske bedrifter er klare til å bidra, men
de trenger støtte, sier forsker Kristian Tvedt.
Han jobber med Hofstad på prosjektet.
– Hvis vi får strengere krav og mer
samarbeid, kan vi lage løsninger som er bra for både miljøet og økonomien, sier Tvedt.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er laget av forskere ved
OsloMet, som en del av forskningsprosjektet CIRCULAR. Prosjektet er finansiert
av Norges forskningsråd. 80 virksomheter fra bygg-, industri- og
renovasjonsbransjen deltok i undersøkelsen.