Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Global oppvarming kan gi mer kvikksølv i sjømat
Gammelt kvikksølv kan lekke ut når havet blir varmere og permafrosten tiner.
Når permafrosten tiner – som den gjør i høyt tempo på Svalbard – kan gammelt kvikksølv lekke ut.
(Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)
Havet blir varmere og permafrosten tiner. Det siste ser forskerne blant annet på Svalbard og i Sibir.
– Dette gjør at gammel kvikksølvforurensning som naturen har lagret for oss, kan lekke ut og bli en trussel for livet i havet, sjømaten vi spiser og helsa vår, sier havforsker Michael Bank.
Klimaendringene kan også undergrave effekten av tiltak som er iverksatt internasjonalt mot kvikksølvforurensning, legger han til.
Han har ledet internasjonal forskning på feltet, og rådgir FN om kjemikalier og klima. Forskeren bidrar også til å utvikle forslag til hvordan utfordringene kan håndteres.
Skiller mellom nytt og gammelt kvikksølv
Forskerne skiller mellom moderne og arvet kvikksølv når de snakker om forurensning.
Moderne kvikksølv stammer fra nyere utslipp. Det havner lettere i levende organismer og er ofte mål for tiltak mot forurensning.
Arvet kvikksølv har ligget lenge i naturen – gjerne tiår eller århundrer – og kan slippe ut når miljøet forstyrres.
Det kan for eksempel skje når permafrosten tiner, når havet blir varmere, ved skogbranner og under ekstreme værhendelser.
Minamatakonvensjonen
- Har tatt navn etter kvikksølvkatastrofen i Minamatabukten i Japan.
- I fiskerbyen på sørøstkysten av øya Kyushu ble folk syke av kvikksølvforgiftning på 1950-tallet. En kjemisk fabrikk hadde sluppet ut store mengder kvikksølv som forurenset fisk og skalldyr i Minamatabukten, innbyggernes viktigste matfat.
- Mellom 1953 og 1960 ble det registrert 43 dødsfall og hundrevis av tilfeller med alvorlige misdannelser på grunn av kvikksølvforgiftning i sentralnervesystemet.
- Minamatakonvensjonen ble fremforhandlet i 2013, og trådte i kraft i august 2017.
- Konvensjonen gir bindende regler for å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv.
- Norge har vært en pådriver for konvensjonen.
Ulike typer kvikksølv gir ulik risiko
– Vi står overfor svært ulike typer kvikksølv, både når det gjelder hvor gammelt det er og hvordan det sirkulerer i naturen. Spesielt metylkvikksølv er farlig, fordi det virker som en sterk nervegift for både dyr og mennesker, sier Bank.
Sjømat er den største kilden til metylkvikksølv i maten vår, og derfor er forskerne bekymret for at mer av stoffet kan slippe ut i havet.
Gjennom opptak i alger, planter, fisk og annet dyreliv, kan metylkvikksølv også finne veien til oss mennesker.
Havet er særlig sårbart
Hvor følsomt et område er for kvikksølvforurensning, avhenger av forholdet mellom moderne og arvet kvikksølv i miljøet.
Økosystemer i havet er ofte mer sårbare fordi andelen moderne kvikksølv er høyere der.
– Særlige risikoområder er blant annet kystnære marine økosystemer, menneskeskapte våtmarker og områder med store algeoppblomstringer. At det nå i tillegg kan slippes ut arvet kvikksølv i betydelig omfang, gir grunn til ekstra bekymring for livet i havet, sier havforskeren.
Foreslår veikart for videre forskning
Forskerne foreslår nå å bruke fjernmåling og maskinlæring for å holde øye med økosystemer som er særlige sårbare for kvikksølvforurensning.
– Fjernmåling er enkelt forklart bruk av teknologi som satellitter og droner til å kartlegge faktorer som kan ha sammenheng med kvikksølvforurensning, sier Bank.
Dette vil føre til enorme mengder data, og da er maskinlæring avgjørende, forklarer han.
Maskinlæring betyr at kunstig intelligens blir trent opp til å analysere og finne mønster i datasett på egen hånd.
Viktig å spore kildene til forurensningen
Forskerne anbefaler også at det utvikles og tas i bruk nye verktøy for å spore kilder til utslipp av kvikksølv – og for å måle hvor store utslippene er.
– Vi må også skaffe oss gode metoder for å vurdere effektene av kvikksølvforurensning i et klima som endrer seg raskt. Det handler om havets helse, matvaresikkerhet, biologisk mangfold og menneskers helse, sier Bank.
Referanser:
Chengjun Li, Michael S. Bank mfl.: Aligning global mercury mitigation with climate action. Nature Communications, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-62176-0
Bank, M.S., S. Hansson, X. Feng. 2025 (editors). Mercury biogeochemistry, trophic transfer, and human health. Environmental Research 2025, 1-15. Special Issue.
Michael S. Bank mfl.: Climate change, mercury pollution, and global ecology. Environmental Pollution, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.envpol.2025.126284
Om prosjektet
Forskningen er del av EU-prosjektet MERFISH – Health-benefit understanding of mercury-selenium interactions from fish to human – som går over fem år.
MERFISH samler internasjonale eksperter fra ulike forskningsområder. Blant dem er fiskeernæring, analytisk kjemi, miljøvitenskap, kommunikasjon, toksikologi og havbruk, fra både industri og akademia.
Prosjektet har som langsiktig mål å øke forståelsen av kildene, transportveiene, skjebnen og virkningene av kvikksølv fra fisk til menneske – og hvilken rolle selen spiller i avgiftning av kvikksølv.
Prosjektet er ledet av CNRS - The French National Centre for Scientific Research.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
