Stadig færre utlendinger vil jobbe i Norge

I fjor kom det bare en tredel så mange arbeidsinnvandrere hit som et tiår tilbake. Polens økonomiske suksess forklarer mye. Det samme gjør kronekursen.

Innvandrere er blitt den norske arbeiderklassen.
Publisert

– Per i dag er det om lag 217.000 arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Sentral-Europa i Norge. Det er like mange som det bor mennesker i Trondheim, fortalte professor Johan Fredrik Rye nylig under et Fafo-seminar om arbeidsinnvandring.

Men noe dramatisk er i ferd med å skje.

Bare fra 2023 til 2024 falt arbeidsinnvandringen til Norge med rundt 30 prosent, opplyser SSB og Fafo.

Polakkene reiser hjem

Polen er landet som har sendt klart flest arbeidsinnvandrere til Norge.

For bare 10-15 år siden var arbeidsledigheten i Polen høy og blant dem som hadde arbeid, opplevde mange at lønna knapt strakk til.

Nå er Polen i ferd med å passere Japan i kjøpekraft per person, ifølge IMF World Economic Outlook. Arbeidsledigheten er helt nede på 3 prosent.

Polens økonomiske suksess med en tredobling av BNP per innbygger de siste tretti årene er tett knyttet til landets EU-medlemskap. Ingen andre land har mottatt mer hjelp fra EU de siste tiårene.

For Norges del har også en stadig svakere kronekurs, bidratt til at flere polakker drar herfra. Den norske krona har svekket seg med over 40 prosent mot polske zloty de siste ti årene.

De høyest utdannede drar herfra

I en ny studie har forskerne Marianne Tønnesen, Amelie Constant og Astri Syse ved universitetet OsloMet, analysert data om rundt 300.000 av arbeidsinnvandrerne som har kommet til Norge. Slik finner de at sjansen for å utvandre igjen fra Norge, er størst blant dem med høyest utdannelse.

Innvandrerne som skulle klare seg selv

Men det kan være flere grunner enn bare økonomiske til at arbeidsinnvandrere ikke vil være i Norge.

– Vi har i 20 år tenkt at «arbeid er lik integrering», sa Fafo-forsker Anne Mette Ødegård under seminaret.

– Erfaringene våre viser at det ikke stemmer.

Arbeidsinnvandrere fra EU har i liten grad fått tilgang til de integreringstiltakene som flyktninger og andre innvandrere har fått. De har ikke vært gjennom noe introduksjonsprogram til Norge. De har ikke hatt rett til norskopplæring.

– Arbeidsinnvandrerne fra EU har blitt kalt «innvandrerne som skulle klare seg selv». 

– Men kunnskapen vi har i dag, tyder på at dette har hindret integreringen for mange, sa Ødegård.

Tunge jobber og lave lønninger

Sosiologiprofessor Johan Fredrik Rye fra Universitetet i Oslo, viste under seminaret til at innvandrere utgjør en stadig større andel av de ansatte i den delen av arbeidslivet i Norge hvor folk har fysisk tunge jobber, lave lønninger og få karrieremuligheter.

– Et gjennomgående funn i forskningen vår er at mange arbeidsinnvandrere opplever seg som «andre rangs borgere» i Norge. 

– De deltar i samfunnet, men de føler seg ikke fullt ut integrerte.

– Hele Europa konkurrerer om den samme arbeidskraften

Den dagen Norge igjen får fart på byggingen av nye boliger, samtidig som industri, helse og omsorg roper på flere ansatte – hvor skal arbeidskraften da komme fra?

Polen er i dag blitt et land arbeidsinnvandrere reiser til – ikke fra.

Fafo-forsker Anne Mette Ødegård fortalte i et innlegg artikkel på forskersonen.no i sommer at det nå er mangel på kompetent arbeidskraft i det meste av Europa. Hele 99 prosent av alle virksomheter i EU rapporterer at de har problemer med å rekruttere riktig kompetanse.

– Hele Europa har demografiske utfordringer og konkurrerer om den samme arbeidskraften, sa Ødegård under Fafo-seminaret.

– Det gjør integrering enda viktigere. Hvis vi vil at folk både skal komme og bli.



Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

 

 

 



Powered by Labrador CMS