Da covid-19-pandemien slo til, spredte viruset seg raskt og gjorde de fleste av oss urolige. 

Men Predrag Petrovic og forskergruppa hans ved Karolinska Institutet ble bekymret på en annen måte. En stor og kostbar studie de hadde satt i gang, sto i fare for å stoppe helt opp. 

Forskergruppen undersøker hvordan hjernen vår tar imot, bearbeider og tolker informasjon. I 2019 startet de et prosjekt der de hadde samlet inn store mengder data fra over 1.000 deltakere. De var godt i gang med å ta bilder av hjernen til deltakerne. 

Da pandemien stengte ned samfunnet, ble datainnsamlingen umulig. 

Konspirasjonsteoriene poppet opp

Nesten like raskt som smitten spredte seg, skjøt også konspirasjonsteoriene om viruset og vaksinen fart. 

Da så de svenske hjerneforskere en unik mulighet.

– I stedet for å gi opp studien, endret vi retning.

Petrovic fortalte om dette på konferansen Hjärndagen i Stockholm nylig.

Forskerne bestemte seg for å følge de over tusen deltakerne de hadde masse data på, for å forstå hvordan hvordan personlighetstrekk deltakerne hadde før pandemien var knyttet til utviklingene av konspirasjonsteorier under pandemien. 

Hemmelig biologisk våpen?

Forskerne lagde et selvevalueringsskjema som målte hvor mottakelig deltakerne var for konspirasjonsideer knyttet til covid-19 og vaksinasjon. Deltakerne ble blant annet spurt om hvor enig i var i påstander som: 

• «Koronaviruset er et hemmelig biologisk våpen.» 
• «Viruset er et globalt eksperiment for å se hvor lett befolkninger kan kontrolleres.»
• « Viruset er bevisst sluppet løs for å minske den globale politiske spenningen.»
• «Vaksinen brukes til befolkningskontroll.» 
• «Koronaviruset er et tegn fra en høyere makt som vil straffe menneskeheten.»

Nesten 600 svar

Nesten 600 personer svarte på skjemaet. 

Deretter koblet forskerne svarene til personlighetstrekk som var målt hos de samme personene før før pandemien.

Da fant de at de personene som hadde flest psykotiske symptomer før pandemien, for eksempel tendens til mistenksomhet og vrangforestillinger, i større grad fikk konspirasjonsideer om covid-19. 

Sammenhengen var relativt sterk, selv etter at forskerne hadde justert for diagnoser som ADHD og autisme. 

De med flest psykotiske symptomer hadde også større problemer med å endre sitt opprinnelige tankemønster når de fikk ny informasjon. Dette viste forskerne i en test.

Petrovic presiserte på konferansen at psykotiske symptomer kun er en personlighetsfaktor, men at det er en liten økt risiko for å utvikle en psykotisk lidelse hvis man har høy grad av dem. 

Konsekvenser for vaksinering

Forskerne ønsket også å undersøke om psykosetendenser faktisk fikk betydning for deltakernes atferd under pandemien. 

De fulgte dem et par år til, til alle hadde fått tilbud om vaksine. Da kontaktet de dem igjen og spurte om de hadde vaksinert seg eller ikke og når de eventuelt hadde vaksinert seg. 

Analysene deres viste at de som ikke hadde vaksinert seg, hadde høyere grad av symptomer på psykose. Graden av slike symptomer var også knyttet til hvor lang tid det tok før de ble vaksinert. 

Hvorfor valgte de som de gjorde?

I en fritekstoppgave skulle deltakerne beskrive hvorfor de valgte som de gjorde med hensyn til vaksinering.

– Det var en tydelig forskjell mellom gruppene, sier Petrovic. 

De som ikke vaksinerte seg, var i større grad opptatt av risiko for seg selv. 

De som som vaksinerte seg, beskrev oftere at de gjorde det fordi de ville beskytte samfunnet og andre. 

– Ikke spesielt interessant 

Professor i psykiatri Sigmund Karterud har jobbet med pasienter og forsket på personlighetspsykiatri i mange år. 

Han finner ikke funnene til de svenske forskerne spesielt oppsiktsvekkende.

– Eller for å si det på en annen måte: Det er ikke spesielt interessant.

Han forklarer det med at det langt på vei er sirkelslutninger, fordi konspirasjonstenkning innebærer at du ikke stoler på den oppfatningen majoriteten har. 

Det vil alltid være slik at en viss del av befolkningen har ideer som ligger på siden av en normal virkelighetsoppfatning, sier Karterud. 

– Noen tror at jorda er flat. Noen tror at Jesus skal komme tilbake. Andre tror at en pedofil, hemmelig gjeng i USA står i ledetog med Hillary Clinton. 

– Dette er per definisjon sprøe ideer. Sprøe ideer vil sprøe mennesker ha mer av enn andre. Og i og for seg er dette et analytisk utsagn, fordi vi nettopp vil kalle noen mennesker «sprø» når de har sprøe ideer. 

Normaltfordelt i befolkningen

Konspirasjonstenkning henger sammen med en tendens til mistenksomhet, sier Karterud. 

– Dette er et personlighetstrekk som er mer eller mindre normalfordelt i befolkningen. På den ene siden har vi de som er veldig naive og godtroende på den andre siden de som er svært  mistenksomme. 

For et lite mindretall blir mistenksomheten så stor at det går over til vrangforestillinger, forteller professoren. 

– En vrangforestilling er en idé om virkeligheten som ikke stemmer, og som man ikke lar seg korrigere på. I psykiatrien kaller vi dette sviktende realitetsorientering, altså en sviktende evne til å ta inn bevis fra omverdenen og justere oppfatningene sine. 

Ikke en skarp grense for psykose

Begrepet psykose viser til en alvorlig svikt i evnen til realitetsorientering. Men det finnes ingen skarp og entydig grense mellom psykose og ikke-psykose, forteller han. 

– Vi bruker blant annet begrepet grensepsykose for å karakterisere overgangsfenomener. 

Vrangforestillinger er hovedsymptomet ved paranoid psykose. Paranoid personlighetsforstyrrelse er en lettere utgave, forklarer han.

– De sistnevnte, sammen med de som har schizotyp personlighetsforstyrrelse, vil ha mer konspirasjonstenkning enn andre. Det er derfor ingen sensasjon når man finner at folk med såkalt schizotypi har mer konspirasjonstanker enn andre, sier psykiateren.

– Interessant studie

Asbjørn Dyrendal er professor i religionshistorie ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier i mange år. 

Han forteller at i Norge har det lenge først og fremst vært religionsvitere og historikere som har forsket på konspirasjonsteorier. Men internasjonalt har det vært annerledes. De siste årene har feltet vært dominert av sosial-, personlighets- og kognitiv psykologi, forteller han.

Han synes den svenske studien, som kommer fra et helt annet fagfelt enn han selv tilhører, er interessant. Den kan også være relevant også for hans egen forskning, mener han.

– Det er for eksempel en interessant idé om hvordan motstand mot å oppdatere egne oppfatninger i tråd med ny informasjon bidrar til konspirasjonstenkning. Dette var litt nytt for meg.

Mye normalisering

Studier har vist at det å ha konspirasjonsteorier er svært vanlig. 

Da britiske forskere spurte over 2.000 personer under pandemien om de trodde at Covid-vaksinen var ment å kontrollere befolkningen, svarte 14 prosent bekreftende på det. 17 prosent var usikre.

Samtidig minner forskerne om at selv om noe er en konspirasjonsteori, kan det være en slags underliggende sannhet i teorien.

– Det er faktisk av og til nødvendig for mennesker å tenke at andre menneskers interesser står i motsetning til sine, mener han. 

Han mener at innretningen i forskningen på konspirasjonsteorier har beveget seg langt i retning av å normalisere dette de siste årene.

– Vi ser i dag på konspirasjonstro som både alminnelig og en del av normalpsykologien. 

– Derfor er den vekten disse forskerne legger på vrangforestillinger, en påminnelse om at det også er en annen dimensjon ved dette.

Kilde:

K. Acar m.fl: COVID-19 conspiracy ideation is associated with the delusion proneness trait and resistance to update of beliefs, Nature scientific reports, 2022

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev