Den siste tiden har flere medier i rundt verden, som MSN, IFL Science og The Debrief skrevet om såkalt fjernberøring.
Ifølge en ny studie har nemlig vi mennesker en evne til å føle ting før vi fysisk berører dem. Det kan høres både overnaturlig og merkelig ut, men forklaringen kan være enklere enn som så.
Vanligvis forstås menneskers berøringssans som en «nær-sans». Det vil si at den begrenses til det vi faktisk tar på. Men nyere forskning på dyrenes sanser har utfordret dette synet.
Noen vadefugler, som sandløpere og loer, bruker fjernberøring for å oppdage byttedyr som er skjult under sanden.
Evnen gjør det mulig å oppfatte ting som er begravet sanden. Svake vibrasjoner sprer seg i sanden når noe beveger seg i nærheten.
I den nye studien gjort av forskere fra Queen Mary University of London og University College London, publisert på IEEE Xplore, undersøkte forskerne om mennesker også har en slik evne.
I forskernes eksperiment beveget deltakere forsiktig fingrene gjennom sand for å finne en skjult kube, uten å være borti den.
Forskerne skriver menneskehender er svært følsomme og kan oppfatte små bevegelser i sanden rundt det skjulte objektet.
Følsomheten er nesten på nivå med den teoretiske grensen for hva som er fysisk mulig å oppdage, skriver de.
De beskriver at hendene våre oppfatter det de kaller mekaniske signaler eller «refleksjoner» i sanden når en bevegelse treffer et fast underlag.
Resultatene viste at mennesker har en sammenlignbar evne med vadefugler, selv om vi ikke har de superfølsomme nebbene som fuglene har.
Forskerne sammenlignet også ved å teste en robotarm som var utstyrt med en taktil sensor og trent med kunstig intelligens.
Gjorde det bedre enn robotarm
Robotarmen kunne kjenne igjen objekter på litt lengre avstand, men gjorde flere feil og oppnådde bare rundt 40 prosent presisjon. Menneskene presterte derimot langt bedre, med hele 70,7 prosent.
Det viser at mennesker faktisk kan «kjenne» et objekt før fysisk kontakt, ifølge forskerne.
Forskerne mener de nye funnene kan bidra til å utvikle bedre hjelpemidler og roboter som «føler» på en mer naturlig og menneskelig måte. Dette kan være nyttig i arbeid som sondering, utgraving eller søk i miljøer der vi ikke kan se.
– Dette kan inspirere utviklingen av avanserte roboter som kan utføre delikate oppgaver, sier Zhengqi Chen, doktorgradsstudent ved Advanced Robotics Lab, i en pressemelding.
Annonse
Som eksempel nevner han å finne arkeologiske gjenstander uten å skade dem og utforske sand- og grusområder som overflaten på Mars eller havbunnen.
Forskerne bak studien skriver at dette er første gang denne type fjernberøring er dokumentert hos mennesker og at oppdagelsen kan utvide forståelsen av menneskelig sanseoppfatning.
Sarah McIntyre, førsteamanuensis på Linköpings universitet.(Foto: Anna Nilsen/LIU)
– Ikke rart eller nytt
Sarah McIntyre er forsker og jobber med biomedisinsk, klinisk og nevrologisk vitenskap ved Linköpings universitet i Sverige.
Hun mener at den nye studien verken viser noe rart eller nytt. Hun nevner flere tidligere eksempler på fjernberøring, blant annet hvordan vi kan oppfatte knoklene i sin egen hånd ved å kjenne gjennom huden eller et tog gjennom vibrasjoner i bakken.
– Hvis jeg har hansker på, kan jeg likevel kjenne objekter i omgivelsene. Hver gang vi bruker et verktøy i hånden, gjør vi det samme – for eksempel når jeg skrur på noe, er det skrutrekkeren jeg har direkte kontakt med, men jeg kjenner likevel skruen og materialet, sier hun til forskning.no.
– Det som er interessant, er hvordan vi klarer det, og det er kanskje det som er spennende med artikkelen. Men dette er langt fra den første studien om temaet, sier McIntyre.
– Jeg ville ikke blitt overrasket om temaet ble tatt opp allerede på 1800-tallet, sier hun.
Hun avslutter med å fortelle hvordan filosofen René Descartes diskuterte fenomenet allerede 1637 i boka La Dioptrique. Han brukte en blind mann som bruker en stokk for å oppfatte omgivelsene sine som eksempel.
