Det store eurasiske steppelandskapet strekker seg fra øst i Europa og helt til ytterkantene av Sibir og inn i dagens Kina.
Dette vidstrakte landskapet er spesielt kjent for å være opphavet til hestenomadene mongolene og hunerne.
Men steppene byr også på arkeologiske overraskelser.
Nå har det kommet en ny studie av et stort, mystisk anlegg i dagens Kasakhstan.
Anlegget er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Antiquity og er datert til bronsealderen. Det ble brukt av folk fra rundt 1600 f.Kr.
– Jeg synes disse funnene er særs interessante på flere måter, skriver Tomas Larsen Høisæter i en e-post til forskning.no. Han er førsteamanuensis og historiker ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet.
Han har tidligere jobbet med bronsealderen på steppeområdene i nærheten av denne mulige proto-byen.
– Dette nye funnet understreker at den vanlige ideen mange har om Sentral-Asia og steppene som et område uten historie og med liten bosetning, er feil, sier Høisæter.
Du kan se det nyoppdagede anlegget på bildet under. Det består av mange jordvoller i rette linjer og firkantformasjoner spredt over et stort område.
De røde firkantene er områdene som er undersøkt i denne studien. Her kan du se rekker med firkantede jordvoller som sprer seg ut fra en sentral, større firkant.(Illustrasjon: Radivojevic et al/Antiquity 2025)
Arkeologene har også brukt bilder fra de gamle Corona-spionsatellittene til USA. Disse satellittene var spesielt bygget for å spionere på den gamle Sovjetunionen på 60- og 70-tallet, men bildene er nå frigitt og har vist seg å være verdifulle for arkeologer.
For eksempel er det brukt bilder fra disse satellittene for å kartlegge massevis av romerske fort langs rikets yttergrense.
Metallproduksjon
Anlegget som nå er oppdaget, ligger i Semiyarka og har nylig blitt undersøkt med arkeologiske metoder. De har lett etter gjenstander og gjorde geofysiske undersøkelser her.
Det pågår også utgravninger her, men dette er foreløpig tidlige resultater.
Høisæther trekker fram at deler av steppene er lite utforsket arkeologisk, og at vi vet lite om områdets eldre historie.
Akkurat hva det nyoppdagede anlegget er for noe vet ikke forskerne. I studien kaller de det en mulig by eller «proto-by». Det kan ha vært en stor bosetning.
Høisæther peker også på at det er for tidlig å si hva dette er for noe, men at arkeologene nå har avdekket et større område hvor det har vært metallproduksjon og et tydelig senter i området.
Den digre elva Irtysj.(Foto: Irina Solonina/Shutterstock, NTB)
Han trekker fram at «byen» ligger strategisk plassert langs en stor elv kalt Irtysj.
Annonse
– Men om det var primært en bosetning, kanskje et produksjonssenter eller en base for mobile grupper er vanskelig å si noe om før man gjennomfører større utgravninger.
Både smeltet bronse, slagg fra metallproduksjon, smeltedigler og andre ting har dukket opp i utgravingene til nå. Forskerne har også avdekket en del potteskår, men få andre gjenstander.
Forskerne spekulerer i om anlegget kanskje var i bruk i deler av året.
Men de skriver også med at dette er en uvanlig struktur for dette området – spesielt størrelsen på jordvollene som er bygget opp.
Tomas Larsen Høisæter er historiker ved Høgskulen på Vestlandet.(Foto: HVL)
Men hvem bygde dette?
Forskerne setter funnene som nå er gjort i sammenheng med forskjellige mulige kulturer fra området.
De fleste keramikkbitene som har blitt funnet tilskrives folk som forskerne mener kommer fra Alekseevka-Sargary-kultur.
Andre biter av keramikkfunn fra overflaten kan ha vært laget av folk fra Cherkaskul-kulturen, ifølge forskerne.
Dette en sammensmelting mellom Andronovo-kultur og lokale tradisjoner.
Høisæter er skeptisk til bruken av Andronovo-kulturen som begrep. Han beskriver dette begrepet som noe som beskriver mange funnsteder i Sibir og Kazakhstan og som knyttes til visse likhetstrekk innen gravskikker og bronsegjenstander.
– Men slik jeg ser det, er Andronovo-kulturen primært en fantasi basert på for lite og for dårlig arkeologi og manglende studier av lokal kontinuitet.
Annonse
Han tror altså at man ikke skal legge noe særlig vekt på tilknytning til den såkalte Andronovo-kulturen.
Han understreker at det er fellestrekk som sprer seg i området over rundt 1.000 år i denne perioden, men at det også er forskjeller. Høiseter mener det er er lite grunnlag for å forstå dette som et folk som flytter inn i nye områder.
Han mener det heller er snakk om kontakt, utveksling, låning og andre prosesser som skjer over tid.
Referanse:
Radivojevic mfl: A major city of the Kazakh Steppe? Investigating Semiyarka’s Bronze Age legacy. Antiquity 2025. DOI:
