Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Dette fant arkeologene i 2025:
Viking-skjeletter, en spektakulær gullring og et fangstanlegg som smeltet ut av isen

«Ekstremt oppsiktsvekkende», «fantastisk» og en arkeolog som lurte på om hun ble holdt for narr. Her er arkeologenes toppfunn fra året som har gått.

Et 1.500 år gammelt massefangstanlegg for rein som smeltet ut av isen på Aurlandsfjellet, ble en verdensnyhet i året som har gått.

(Foto: Thomas Bruen Olsen, Universitetsmuseet, UiB)

Ida Irene Bergstrøm Ida Irene Bergstrøm Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 29.12.2025 - 00:01

Arkeologi-året 2025 startet med at en norsk arkeolog hevdet at danskenes mest kjente runestein fra vikingtiden, selve symbolet på tilblivelsen av Danmark, slett ikke var fra vikingtiden.

Sludder og vås, svarte danskene.

I løpet av året har det nye vikingtidsmuseet tatt form. Både Osebergskipet og Gokstadskipet har blitt flyttet til sitt nye hjem ved hjelp av massive kraner som løftet og flyttet skipene langs en kranbane i taket.

Og nylig kom nyheten om at Riksantikvaren nå ønsker at syv vikingskipsgravhauger skal inn på Norges venteliste for verdensarv.

Som vanlig på tampen av året så har forskning.no spurt arkeologer og universitetsmuseer om hva de mener bør på lista over årets funn.

Det er mye vikingtid også her, men med innslag fra steinalder, jernalder og middelalder.

Årets funn altså, i tilfeldig rekkefølge:

Massefangstanlegget som smeltet ut av isen

Helge Titland var ute og gikk tur i Aurlandsfjellet da han så noe uvanlig i en isfonn. En hel masse stokker hadde smeltet fram. Titland varslet arkeologene.

Resultatet ble stemt frem som årets funn av de som deltok på Det norske arkeologmøtet, og nyheten gikk sin seiersgang over hele verden.

For det som smeltet ut av isen, var intet mindre enn et ekstremt godt bevart, 1.500 år gammelt massefangstanlegg for rein. Gjenstandene så ut som om de var laget i går, sa arkeolog Erik Kjellmann, som leder arkeologmøtet, til forskning.no.

Foruten de flere hundre trestokkene, så fant arkeologene fra Universitetet i Bergen og Vestland fylkeskommune tregjenstander, pilspisser og gevir fra over 80 reinsdyr, med hoggmerker. De fant også flere årer med tydelig mønster.

Massefangstanlegget er datert til eldre jernalder. Trestokkene er så godt bevarte at barken fortsatt sitter på.

Arkeolog Leif Inge Åstveit, prosjektleder for utgravingen.

– Dette funnet er jo ekstremt oppsiktsvekkende. Det har en bevaringsgrad vi ikke er vant til å se, så det er helt fantastisk, sa Leif Inge Åstveit, prosjektleder for utgravingen, til forskning.no.

Kulda må ha kommet så fort at fangstanlegget ble innkapslet i isen, tror arkeologene. Hele anlegget har ennå ikke smeltet fram.

Til Bergensavisen sier arkeolog Thomas Bruen Olsen at han tror isen der vil avdekke nye funn i flere år fremover.

Vikingkvinnen som ble begravet med hunden sin

Ved føttene til kvinnen i båtgraven fra vikingtiden lå en liten hund.

Annonse

– Det ser ut som om den er plassert ganske omsorgsfullt, fortalte arkeolog Anja Roth Niemi fra Norges arktiske universietsmuseum til forskning.no.

Det har vært gjort funn av hunder i graver før, ifølge Niemi. Og at hunder kunne være menneskets beste venn også under vikingtiden, er kjent fra sagalitteraturen.

Men der båtgraver er en vanlig type grav, så er funnet av hunden spesielt, ifølge Håkon Reiersen ved Universitetet i Stavanger.

Øverst i båtgraven ligger kvinnen og ved føttene hennes den lille hunden.

Det var metalldetektorister som først oppdaget graven, som bare lå 20 centimeter under overflaten. Den er datert til mellom år 900 og 950, basert på smykkene i graven.

Deler av skjelettet er godt bevart, og arkeologene kommer til å kunne finne ut masse om kvinnen som lå her når materialet analyseres.

Vikingkvinnen som ble begravet med kamskjell over munnen

Igjen var det en metallsøker som først kom på sporet av en grav fra vikingtiden.

Roy Søreng var ute og søkte i Bjugn i Trøndelag da han fant en skålspenne, et vanlig smykke fra vikingtiden. Søreng kontaktet arkeologene med en gang, som raskt forsto at de hadde å gjøre med en skjelettgrav. Riksantikvaren bevilget ekstra penger så graven kunne sikres.

– Vikingtidsgraven inneholder det vi tror er en kvinne, gravlagt med typisk vikingtidsdrakt og smykkesett fra 800-tallet. Dette tyder på at hun var en fri og trolig gift kvinne, kanskje husfrue på gården, sier Raymond Sauvage ved NTNU Vitenskapsmuseet i en forskning.no-medlemssak om funnet.

Men det mest oppsiktsvekkende ved funnet, ifølge Sauvage, er to kamskjell plassert delvis over den dødes munn.

Forskerne skal undersøke kroppshøyde, kjønnsbestemmende trekk og eventuelle spor etter sykdom.

Skjellene lå med den buede siden ut og rettkanten opp. De dekket delvis munnen.

Arkeologene kjenner ikke til denne praksisen fra andre førkristne graver i Norge og vet ennå ikke hva det betyr.

Annonse

Her lå Hamarkaupangen, en blomstrende middelalderby

Ifølge «Hamarkrøniken», en bok fra 1500-tallet, lå det en by øst for domkirken på Hamar. Her var det handelsfolk, kunstnere, hager og hus.

Men nøyaktig hvor lå den? Arkeologene har funnet gjenstander, men ingen gater eller bygninger.

I 2023 og 2024 viste georadarundersøkelser på Domkirkeodden imidlertid endelig spor etter byen. Og i sommer var det tid for graving.

Den lille, hvite firkanten midt på bildet ble gravd ut på Domkirkeodden i Hamar i sommer.

Treverket lå akkurat der georadaren hadde gitt utslag.

En liten firkant på fire kvadratmeter ble åpnet opp og bekreftet det arkeologene trodde kom til å være her: vegg og gulv, spor etter et hus, akkurat som georadarbildet hadde vist. Og under huset, et enda eldre lag med gulv.

– Dette er fantastisk, og viktig for vår forståelse av middelalderen i Norge, sa arkeolog Håvard Hegdal fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) til NRK.

Nylig fikk arkeologene svar på dateringer av treverket. Den eldste bygningen er trolig fra siste halvdel av 1100-tallet. Allerede neste sommer blir det mer utgravning på plassen.

En fantastisk flott gullring fra middelalderen

– Shit, det er gull!

Det var det første Linda Åsheim tenkte da hun sto der med den spesielle ringen i hånda. Arkeologen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) var alene på jobb på utgravingen i middelalderbyen i Tønsberg sentrum.

Annonse

– Jeg ble helt skjelven og måtte spørre anleggsgutta om de kødda med meg. Og nå er det bare å slutte som arkeolog, for nå har jeg nådd toppen, sier hun i en forskning.no-medlemssak.

Ringen ble funnet omtrent syv cm ned i et dyrkingslag som enda ikke er datert. En grankvist i laget over ble imidlertid datert til 1167-1269.

Det er særlig utformingen på ringen laget med teknikker som filigran (tynne tråder av metall som tvinnes og bøyes til intrikate mønstre) og granulering (å lodde på små runde kuler) som plasserer ringen til rundt 900-1000-tallet.

Gullringen fra middelalderen er «et fantastisk flott og sjeldent eksemplar», ifølge prosjektleder for utgravingen Hanne Ekstrøm Jordahl.

Ifølge professor Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk museum i Oslo er ringen utformet på en måte som minner om tidlig middelalder, rundt 900-1000-tallet.

Den blå steinen i ringen er mest sannsynlig laget av glass, med en farge som minner om safir. Kanskje skulle den skape en illusjon om at det var brukt en ekte edelsten.

Det er registrert funn av litt over 60 gullringer fra middelalderen i universitetsmuseenes samling, UniMus.

Tusenvis av funn på unik steinalderboplass

Ved Kulturhistorisk museum i Oslo (KHM) har ikke årets utgravinger nødvendigvis bydd på spektakulære enkeltfunn. Men mange utgravinger har gitt funn som kommer til å gi oss kunnskap om livet før i tida, ifølge Marianne Moen, arkeolog ved KHM.

Først ut er en utgraving i Horten i Vestfold. På en 9.000 år gammel boplass gravde arkeologene frem over 5.000 funn. I en sak på forskning.no trakk vi frem funnet av en såkalt skafthullkølle. Et sjeldent funn som tydelig er laget av mennesker.

En slags steinalderhammer, også kjent som en skafthullkølle.

Utgravingsplassen i midten. For 9.000 år siden gikk strandlinjen her oppe.

Men arkeologene fant også fiskekroker og beinrester, spor etter en hytte, redskaper av bergkrystall og deler av ulike typer økser.

– Alle disse funnene peker mot at her har det vært intens aktivitet i en periode, for at disse lagene med gjenstander og beinrester skal bygge seg opp. Og det at de har brukt ressurser på en solid boligkonstruksjon istedenfor for eksempel bare å sette opp et telt, sa arkeolog Silje Hårstad til forskning.no.

Hvordan holde melka kjølig på setra i middelalderen

Annonse

Ved Aursjøen i Lesja, i Møre og Romsdal, var det et seterområde under middelalderen.

Vi kjenner veldig godt til det tradisjonelle seterbruket i nyere historie, men mindre om hvordan dette foregikk under middelalderen. Derfor synes arkeologene det er så ekstra spennende med denne setra ved Aursjøen som de gravde ut i sommer.

Huset på setra med to rom. Nederst på bildet var gulvet delvis nedgravd. Mot toppen av bildet er et rom med ildsted i midten.

Gjenstandsfunn fra utgravingen - et spinnehjul i kleberstein og en spenne til klesdrakt.

Selve seterbygningen er datert til 1300-tallet. I en del av rommet var gulvet delvis nedgravd.

– Her har de kunnet lagre melkeprodukter som har blitt holdt kjølige delvis nede i bakken og skjermet fra solen, sier arkeolog Julian Robert Post-Melbye til forskning.no.

I andre deler av boligen fant arkeologene et ildsted i midten, med brente og ubrente bein. De gjorde totalt over 100 funn, deriblant kleberkar, spinnehjul, smykker og en kniv.

Her er det mulig å få mye kunnskap om seterbruk og dagligliv i middelalderen, ifølge arkeologene ved KHM.

Gravplass for vanlige folk i vikingtiden

Ved Universitetet i Bergen har det vært et helt spesielt år, ifølge arkeologene. Blant 20 utgravninger finner vi massefangstanlegget, årets funn. Men også et gravfelt langs E39 på Ørsta som kanskje utfordrer etablerte ideer om vikingtiden.

Av åtte graver er minst tre fra vikingtiden. Alle tre var flatmarksgraver, de hadde altså ingen synlige markeringer over seg. Tidligere funn har pekt mot at det oftest var personer av status som ble begravet på den tiden. Men basert på gravmaterialet tror arkeologene at dette er gravlegginger av vanlige mennesker.

Øverst til venstre er en mannsgrav fra vikingtiden, og nederst til høyre er en kvinnegrav fra vikingtiden.

I noen av gravene fant arkeologene glassperler.

For fem år siden fant arkeologene et hedensk kulthus, et gudehov datert til sen vikingtid, rett i nærheten av gravfeltet.

Vikinggravene bekrefter at det har vært stor hedensk aktivitet på Ørsta, sier arkeolog Margrethe Hope Langhelle til Bergensavisen.

– Funnene kan gi ny kunnskap om hvordan offerfester og kultisk aktivitet knyttet til den norrøne religionen var organisert i området, sier hun.

Vikingenes forsvarssystem

I vikingtidens Norge levde menneskene under konstant frykt for å bli angrepet av fiender, ifølge arkeologer ved Universitetet i Stavanger.

Et stort forskningsprosjekt har kartlagt det forskerne kaller vikingenes beredskapssystem. Ved angrep og krig tente folk såkalte veter – signalbål som ble reist og tent på høyder i landskapet. Disse skulle varsle folk om angrep over store avstander. Når vetene brant, var det bare å mobilisere til forsvar og få krigsskipene på sjøen.

Vetene varslet om angrep, så folk kunne mobilisere til forsvar.

En vete på Atløy i Askvoll kommune i Vestland. Her fant forskerne flere lag med trekullbrennning etter veter som var satt i brann.

Mest lest

Ifølge forskerne er varselbål en av våre lengstlevende militære tradisjoner, brukt i forsvar fra 950 og helt til 1814.

Kartlegging og datering av vetene viser at graden av militarisering i samfunnet var høy under vikingtiden, ifølge prosjektleder Marie Ødegaard.

Forskerne oppfordrer folk til å melde fra dersom de finner rester etter det de tror kan være slike veter.

Arkeologene i Stavanger oppdaget også et 40 meter langt hus fra vikingtiden i løpet av året. Og metalldetektorist Morten Eek fant en unik mynt fra den siste vikingkongen, en Magnus Berrføtt-mynt.