Roy Søreng var tidligere i år ute med metallsøker på Val i Bjugn. Da kom han over en skålspenne, et tidstypisk smykke fra vikingtiden og hundreårene før.

Nå har arkeologene fra NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune engasjert seg. Riksantikvaren er også begeistret.

– Vikingtidsgraven inneholder det vi tror er en kvinne, gravlagt med typisk vikingtidsdrakt og smykkesett fra 800-tallet. Dette tyder på at hun var en fri og trolig gift kvinne, kanskje husfrue på gården.

Det sier senioringeniør Raymond Sauvage ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved museet.

Arkeologene har gravd i hemmelighet fordi funnet er så flott. De berømmer både finneren Søreng og grunneier Arve Innstrand for den gode hjelpen de har bidratt med under arbeidet. Her har arkeologene virkelig fått en godbit.

Smykkene består av to ovale skålspenner som har festet stroppene til selekjolen, samt en liten ringspenne som har lukket halsåpningen på underkjolen. Det var en av disse skålspennene Roy Søreng fant tidligere i år.

Fant et annet skjelett på samme jorde

– Det mest oppsiktsvekkende er to kamskjell plassert ved den dødes munn. Dette er en praksis som ikke tidligere er kjent fra førkristne graver i Norge. Symbolikken vet vi ennå ikke hva betyr, sier Sauvage, som også er prosjektleder for undersøkelsene.

Skjellene lå med den buede siden ut og rettkanten opp, slik at de delvis har dekket munnen. Langs graven fant forskerne også små fuglebein, trolig fra vinger.

Forskerne dokumenterte tidligere i år et usedvanlig godt bevart skjelett på samme jorde som dette nye funnet. 

Det skjelettet var fra 700-tallet. Men Sørengs metallsøkerfunn fikk dem altså til å sjekke det nye stedet også.

Graven kunne blitt ødelagt om det ikke var for grunneier

– Under kontrollen skjønte vi raskt at vi sto overfor en ny skjelettgrav som var i akutt fare for å bli skadet ved neste pløying, sier overingeniør og feltleder Hanne Bryn ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie.

Men isteden har altså grunneier Innstrand bidratt til at vi kan få vite enda litt mer om våre forgjengere.

– Denne nye graven er sannsynligvis én til tre generasjoner yngre enn den tidligere omtalte graven på stedet, sier Bryn.

For å sikre funnet og bevare mest mulig informasjon bevilget Riksantikvaren ekstra penger, slik at arkeologene kunne gjennomføre en såkalt sikringsutgravning. De kunne dermed dokumentere både skjelettrestene og gravgodset.

– Dette er et utrolig spennende funn. Det er svært uvanlig å finne et så godt bevart skjelett i gamle graver. Dette funnet har stor kulturminneverdi og kunnskapspotensial. Derfor var det viktig for Riksantikvaren å gi midler for å sikre dette best mulig, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Jeg vil berømme både grunneier og finneren for at vi nå kan få vite litt mer om en fascinerende periode i vår felles historie. Vikingtiden engasjerer mange, og nå ser vi frem til å lære mer etter de videre undersøkelsene ved NTNU Vitenskapsmuseet, sier Geiran.

DNA kan vise om de var i slekt

Arkeologene ventet til nå med å offentliggjøre informasjonen om skjelettet og gjenstandene i vikingtidsgraven, simpelthen fordi arbeidet med å bevare det var vrient, og av andre praktiske og faglige grunner.

Folk ved NTNU Vitenskapsmuseet skal nå analysere funnet fra vikingtidsgraven.

– Vi skal undersøke skjelettet, konservere gjenstandene og ta prøver for datering og DNA-analyse. Målet er å lære mer om personen og om mulig slektskap til det tidligere funnet fra samme sted, sier Sauvage.

Forskerne undersøker kroppshøyde, kjønnsbestemmende trekk og eventuelle spor etter sykdom.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Over 120.000 nordmenn kan slite med angst på grunn av jobben

• 

  EU anbefalte ny metode for å lage røkelaks. Men hva syntes nordmenn om dette?

• 

  Skattene som aldri blir stilt ut: Hva er i boksen fra Darwin?

• 

  Sollys og gullpartikler kan gi renere vann

• 

  Ragnhild er først med ny kreftbehandling: – Jeg håper å kunne leve litt til

• 

  Tidlig testing av skolebarn: – Vi fant absolutt null effekt

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER