Etter et utbrudd av det dødelige Nipah-viruset i Indias delstat Vest-Bengal, har tiltak for screening på flyplasser blitt innført, meldte BBC nylig.
Når det rapporteres om virussmitte fra flaggermus og smitteverntiltak, er det lett å tenke tilbake til tiden med hjemmekontor, karantene og nedstengning.
Men kan Nipah-viruset komme til Norge?
– Små utbrudd
Overlege og spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, Marte Petrikke Grenersen, forklarer at sykdomsforløpet for mennesker varierer ganske kraftig.
– Mange har trolig ingen til få symptomer. Andre får influensalignende symptomer, som feber, muskelsmerter, vondt i halsen og hodepine.
I mer alvorlige tilfeller kan sykdommen utvikle seg til lungebetennelse og påfølgende pustevansker.
– Noen få kan også få hjernebetennelse av viruset, såkalt encefalitt, sier Grenersen.
Hun understreker samtidig at det er god grunn til å tro at mange smittede har milde eller ingen symptomer og derfor verken blir testet eller diagnostisert. Dette gjør det krevende å gi et helt presist bilde av hvor alvorlig sykdommen faktisk er, sier hun.
Dødsraten, altså hvor mange av de smittede som dør av Nipah-viruset, er på 40-75 prosent og i noen tilfeller opp mot 100 prosent, ifølge FHI. Grenersen påpeker at tallene kan virke mer dramatiske enn de faktisk er.
– Når utbruddene er små, vil hvert dødsfall få stor betydning for statistikken. Dersom fem er smittet og to av dem dør, er dødeligheten på 40 prosent. Dør tre, øker dødeligheten til 60 prosent, sier hun.
Grenersen har forsket på virustypen mpox og virale hemoragiske febersykdommer.(Foto: privat)
Daddeljus som smittekilde
Nipah-viruset finnes i deler av Sørøst-Asia der hvor fruktflaggermusen lever.
– Fruktflaggermusen finnes ikke i områder som Europa og derfor vil viruset heller ikke spre seg hit på samme måte, sier Grenersen.
I Bangladesh, landet med flest tilfeller, har rå daddeljus vist seg å være en viktig smittekilde.
– Fruktflaggermus spiser på fruktene, som kan føre til at flaggermus-spytt og ekskrementer fra flaggermusene kan havne i jusen. Drikker man rå daddelpalmejus, kan man bli smittet.
Dersom en fruktflaggermus spiser på en daddel, kan daddelen bli infisert med Nipah-viruset.Foto: Lili_Ess / Shutterstock / NTB
Minimal risiko
Grenersen forklarer at bilder og innhold i sosiale medier trolig har bidratt til unødvendig frykt for Nipah-viruset.
Annonse
– Tiltak på flyplasser og rapporter om enkelttilfeller, som nylig i India, kan gi inntrykk av at en ny pandemi er på vei. Det er det ingenting som tyder på.
Grenersen sier at det er lite som tyder på at vi vil få et utbrudd i Norge og at risikoen for reisende også er minimal.
– Skulle du bli smittet og kommer hjem med det, er det et virus som har vanskelig for å smitte fra person til person. Vi har dessuten ikke fruktflaggermus her, og viruset vil ikke kunne etablere seg i en dyrepopulasjon i Norge.
Hun legger til at smitte fra fruktflaggermusen til andre dyr eller mennesker er sjeldent, men at det kan skje.
Oppdaget på 90-tallet
– Nipah-viruset ble først oppdaget på slutten av 1990-tallet, da griser og bønder i Malaysia ble syke, sier Grenersen.
Siden oppdagelsen av viruset, er det registrert færre enn tusen tilfeller totalt. Landet med flest tilfeller er Bangladesh.
– Til tross for at Bangladesh er verdens mest tettbefolkede land, har viruset kun forårsaket relativt små utbrudd. Når smitte mellom mennesker har forekommet, har det i hovedsak vært blant familiemedlemmer eller helsepersonell i tett kontakt med syke, sier Grenersen.
Hun forklarer at smittespredning mellom mennesker hovedsakelig skjer gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker fra en nipahsyk.
Grenersen forklarer at FHI følger utviklingen nøye gjennom internasjonale varslingssystemer.
– Vi mottar rapporter og varsler blant annet fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og WHO. Når helsemyndigheter i andre land rapporterer til WHO, får vi informasjonen derfra, sier hun.
Annonse
Samtidig pågår det arbeid med å utvikle en vaksine mot Nipah-viruset.
Vaksinene er først og fremst aktuelle for land med utbrudd av viruset, som Bangladesh, India og andre land i Sørøst-Asia.
– Det vil nok ikke bli aktuelt for nordmenn, men den kan kanskje bli tilgjengelig som en reisevaksine etter hvert. Men risikoen for å bli smittet på reise er uansett lav, sier Grenersen.
Samtidig understreker Grenersen at det finnes enkle tiltak reisende kan følge for å redusere smitterisikoen.
– Unngå direkte kontakt med dyr generelt, både levende og døde. Dyr trenger ikke å være syke selv for å kunne overføre flere ulike sykdommer.
Hun råder også reisende til å unngå nærkontakt med syke mennesker og ha god mathygiene.
– Rå daddelpalmejuice bør unngås helt. Frukt og grønnsaker bør vaskes godt, skrelles om mulig, og eventuelt varmebehandles før de spises. Man kan også gå inn på fhi.no og se på landsiden for det landet man skal reise til for gode smittevernråd, forklarer hun.
