Det skjer noe både i kroppen og hjernen når du tar badstue.
Øyvind Arne Høydal praktiserer det han forsker på. Han har bygd seg badstue, som han bruker flere ganger i uken. – Jeg merker at det skjer noe bra med psyken, sier han.(Foto: Vilde Moltudal Igland, Høgskulen i Volda)
Øyvind Arne Høydal er nevrobiolog og forsker på hva som
skjer i kroppen når du er deprimert.
I en vitenskapelig artikkel oppsummerer han internasjonal forskningen på hvordan varme kan brukes i behandling av deprimerte mennesker.
Mange ting påvirker om du blir deprimert. Utdanning og jobb
spiller inn, om du er genetisk disponert og om du har opplevd noe traumatisk.
– Men det er også klare koblinger mellom fysisk og
psykisk helse, sier Høydal, som jobber på Høgskulen i Volda.
Stress for eksempel.
Stress påvirker kroppen og hjernen
– Er du stresset med forhøyet kortisol over lang
tid, påvirker det immunsystemet ditt. Det går inn i en tilstand med kronisk lavgradsbetennelse, sier Høydal.
Stress påvirker også hjernen, som for eksempel hippocampus.
– Du får mindre nydanning av hjerneceller og
mindre fleksibilitet, det vi kaller plastisitet. Hjernen din blir mindre flink
til å tilpasse seg, og det går ut over hukommelsen og evnen din til å lære,
sier Høydal.
Det er godt dokumentert at trening er bra for den mentale
helsen vår. Nå har Høydal sjekket om
varmebehandling også kan hjelpe.
Blodet strømmer raskere
Når du tar badstue, skjer det flere ting i kroppen. Blodet
strømmer raskere til huden og hjertet, som banker fortere. Varmen er bra for
blodtrykket og blodårene.
– I tillegg produserer cellene noe som kalles heat
shock proteins. De bidrar til at cellene har sunne og velfungerende proteiner,
forklarer Høydal.
– Varmeterapi ser ut til å kunne redusere
kortisolnivået og betennelser, men vi trenger mer forskning på dette, sier
Høydal.
Endrer badstue hjernen?
I tillegg kan det hende at varmen påvirker hjernen ved å frigjøre viktige signalstoffer, som serotonin og dopamin. De er viktige for blant annet søvn, oppmerksomhet, humør og belønning.
Badstue kan også påvirke såkalte nevrotropiske faktorer. Det er molekyler som bidrar til å danne nye hjerneceller og forbindelser mellom dem.
– Vi vet ikke nok om dette enda, men om det stemmer kan det kanskje bidra til en slags remodellering av
hjernen, sier Høydal.
Annonse
En rask gåtur eller en økt i treningsstudiet vil gi mange av
de samme effektene i kroppen.
Øyvind Arne Høydal ville også undersøke kuldeterapi, som isbading. – Men det er gjort veldig lite forskning på om det har noe effekt på depresjon, sier han.(Foto: Vilde Moltudal Igland, Høgskulen i Volda)
Sauna for de som ikke trener
– Men ikke alle får til å trene. Badstue er
lavterskel. Det passer særlig godt for de som har bevegelseshemninger eller har
vanskeligheter med å trene, sier Høydal.
Også de som trener, kan ha nytte av badstue. Høydal tror man
kan få en ekstra effekt av treningen ved å gå inn i varmen etterpå.
Jari Laukkanen er hjertespesialist og forsker ved University of Eastern Finland. Han har gjort flere studier på effekten av badstue.
Han er enig i at badstue og trening virker likt på noen måter, som at du får høyere puls og bedre sirkulasjon.
– Men trening krever aktiv bruk av muskler, noe man ikke gjør i en sauna. Derfor kan badstue være et tillegg til trening, men ikke en erstatning, forteller Laukkanen.
90 prosent av finnene går i badstu minst en gang i uken. 40 prosent går flere ganger, ifølge Finland Toolbox. For Norge er det ikke offisielle tall for bruk av badstue.(Foto: Vilde Moltudal Igland, Høgskulen i Volda)
Kan badstue forebygge demens?
Depresjon kan øke risikoen for demens. Og folk med demens
blir deprimerte.
– Det ser ut til at flere av de bakenforliggende
årsakene til depresjon er de samme som til demens, sier Høydal.
Han forteller at finner som tar badstue ofte, sånn 4-5
ganger i uken, har opptil 65 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn de
som aldri går i badstue eller bare en gang i uken.
De fleste studier på badstuer er observasjonsstudier, ifølge Jari Laukkanen. Det vil si at forskerne registrerer det folk allerede gjør, som antall ganger de er i badstue i løpet av uken og forekomst av demens. Så sammenligner de med folk som ikke gjør det, altså ikke bruker badstue.
Annonse
Slike studier sier ikke noe årsak, altså om det er hyppig badstue som forhindrer demens.
– Men dette
er viktig å undersøke nærmere. For det er god forebygging av demens om vi får
ned risikofaktorer som depresjon og dårlig hjertehelse, sier Høydal.
Jari Laukkanen er hjertespesialist og forsker på blant annet effekten av badstue.(Foto: University of Eastern Finland)
Stresset sank etter badstue
Laukkanen forteller at det er gjort få kliniske studier på badstue.
– Derfor kan vi ikke si sikkert at sauna kan brukes som behandling for alle mulige psykiske lidelser eller at det er likeverdig med trening.
Selv om man ikke vet nok, har Laukkanen sett at regelmessig og langvarig bruk av sauna ser ut til å ha virkning. Han tror varmeterapi har et potensial som behandling.
Laukkanen har selv undersøkt 93 personer med hjerteproblemer før, under og etter badstue. Etter oppholdet i varmen fikk de mer variabel hjerterytme, som viser at stressnivået sank.
Hittil
har Øyvind Arne Høydal sett på det andre forskere har gjort. Nå skal han i gang med den typen studie det er gjort få av på badstue.
Lønnsomt med forebygging
Folk i Volda skal måles på mental helse,
livskvalitet, hjerneaktivitet, betennelse, blodtrykk, hjertehelse og
utholdenhet.
– Planen er å måle dem før de begynner å ta
badstue og deretter følge dem over tid, sier Høydal.
Han vil se etter sammenhenger og mønstre i hvordan det
som skjer inne i kroppen virker på det mentale. Det koster penger. Høydal har
fått noe finansiering, men trenger mer.
Annonse
– Vi har lyst til å måle så mye som mulig. Og jeg er
overbevist om at hvis vi gjør det, kan vi finne viktige mekanismer som ligger
under både depresjon og demens, og sammenhengen mellom dem, sier han.
Målet er tiltak for å forebygge depresjon og demens.
– Forebygging er lønnsomt for samfunnet, men sparer også
folk for lidelse og hjelper dem til å få et lengre og bedre liv, sier Høydal.
