Vi lever i en urolig og farlig verden. Når verden blir mer urolig, så er det også lurt at befolkningen er beredt, og vet hva den skal gjøre hvis krig eller krise kommer.

Det er dette totalforsvaret dreier seg om – samarbeidet mellom sivile og militære ressurser.

– La oss si at det ruller stridsvogner fra Russland inn over grensene våre i dag. Forsvaret vet hva de skal gjøre, men jeg klarer ikke helt å se for meg at du og jeg er godt forberedt på det. Jeg tror det ville blitt mye armer og bein og kaos.

Det sier Gjermund Forfang Rongved, forsker ved Internasjonale studier ved Universitetet i Innlandet. 

Han har gitt ut to bøker om totalforsvaret i Norge og Europa, og hvordan ulike samfunn bygger sin sikkerhet.

Trenger et nytt departement

Myndighetene har altså bestemt at 2026 er Totalforsvarsåret. Det overordnede målet med året er «å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig».

Totalforsvar er som nevnt en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i et land, og hvordan de to sektorene støtter hverandre og samarbeider i en krisesituasjon. 

– Hvordan står det egentlig til med totalforsvaret i Norge?

– Da jeg begynte å jobbe med totalforsvaret for noen år siden var det veldig mye som ikke var på plass, og mye som måtte bli bedre. Vi ser at det gjøres mye om dagen både med oppbygging av forsvaret, men også i integreringen av sivil sektor, forteller Rongved.

Han forteller at vi får flere inn i sivilforsvaret, vi oppretter kornlagre og medisinlagre og det samarbeides på tvers innad i Norge, og også mellom land. 

Norge har også for første gang fått en nasjonal sikkerhetsrådgiver for å koordinere sikkerhetspolitikken i en mer alvorlig situasjon.

Men – vi bør organisere oss bedre, mener han.

– Jeg mener vi mangler et departement som kan organisere alt som har med totalforsvaret av landet på tvers sektorer, departement og slikt. De må få ansvar og penger. Dette er gjort i både Sverige og Danmark. Vi bør se til dem. Det de har gjort innebærer en bedre integrering, sier Rongved.

Prekær situasjon

Rongved var redaktør for boka «Totalforsvaret i praksis» som kom ut i 2022 og handler om Norge. 

I fjor kom boka som handler om totalforsvaret i Europa. Bidragsytere fra elleve europeiske land skriver om totalforsvaret i sitt land, og NATO fikk et eget kapittel.

Sammen med et knippe av forfatterne i boka ble Forfang Rongved invitert til NATOs generalsekretær Mark Rutte i Brüssel for å presentere funnene i boka for han. 

Siden den gang har ikke situasjonen i verden blitt noe tryggere eller bedre – i Totalforsvarsåret 2026.

– Den situasjonen vi står i nå er prekær. Den åpenbare undermineringen av NATO har bare eskalert under Trumps andre periode. Det har aldri vært på et sånt nivå som i dag. Det er kjempeskummelt, sier Gjermund Forfang Rongved.

– Hvordan står det egentlig til med totalforsvaret i Norge nå?

– Jeg mener vi mangler en del på er den psykologiske beredskapen vår. Hvordan gjøre deg og meg klare for en krise eller en krig. Vi leser mye om dette. Folk er urolige. Men hva skal den enkelte gjøre, hva er min rolle hvis det blir krig eller en krise? spør eksperten på totalforsvar seg.

Han tror det er veldig få som egentlig har oversikten over dette.

Myndighetene kan ta bilen din

For ikke lenge siden fikk mange i Norge en melding om at bilen deres kunne bli rekvirert av myndighetene i en krisesituasjon.

Det var nok en liten vekker for mange om at det vil få praktiske konsekvenser for både deg og meg hvis vi skulle havne i en krigssituasjon en gang.

– Det er viktig at vi får klare beskjeder om at vi alle må bidra til å forsvare nasjonen eller landet vårt, sier Rongved.

Han mener det er mange ting vi kan gjøre for å løfte den delen av beredskapen vår som det er mangler ved.

– Jeg tror vi for eksempel må bruke skoleverket til å spre informasjon om dette. Redaktørstyrte medier må også ha en rolle, og gjøre en innsats, for å gjøre oss forberedt. Vi bør også øve på dette med samarbeidet mellom det sivile og det militære, tror forskeren.

Vi har et forsvar. Vi har et NATO. Vi har Sverige og Finland tett på oss. Det er vel og bra, men hva er rollen til den enkelte av oss? 

Hva gjør vi når strømmen kuttes og nettet tas. Hvordan får vi vite hva vi skal gjøre? 

Dette er konkrete spørsmål som det burde være søkelys på, mener Gjermund Forfang Rongved.

– Det er behov for at noen, både lokale og sentrale myndigheter, planlegger og tydeliggjør planene for oss vanlige folk.

Befolkningen selv må også ta et ansvar.

– En enkel start er det søkelyset vi har hatt på å ha beredskapslager hjemme. Sikre deg selv og de du har rundt deg ved å følge myndighetenes råd for egenberedskap, sier forskeren.

Se til Ukraina!

Et av landene som har gjort et byks når det gjelder å ha et godt totalforsvar er Ukraina. Før invasjonen var de blant landene i Europa med dårligst samordning mellom det militære og det sivile.

Nå er det snudd på hodet. De har på grunn av krigen blitt blant de beste på dette, forteller Forfang Rongved, som mener vi har fryktelig mye å lære av det som har skjedd der.

– Ja! Ukraina viser oss at i krisesituasjoner gjør vi det som kreves. Sånn er vi mennesker. Men – jo bedre planlagt, og jo mer vi har øvd på dette, jo bedre rustet er vi, sier han.

– Har det noe å si for totalforsvaret at vi har et mer samlet Europa enn vi noen gang har hatt? Kan vi dra nytte av det?

– Ja, det tror jeg. Mye av totalforsvaret handler jo om å samarbeide om viktige deler av dette. Energiforsyning, toglinjer som er åpne på tvers av land for transport, at vi kan opprette beredskapslagre som kommer flere stater til nytte og så videre. Alt dette er viktig, sier forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.