Sølvprisen falt brått rundt 25 prosent på en eneste dag, etter å ha nådd rekordnivåer i januar. Likevel er prisen fortsatt dramatisk mye høyere enn for ett år siden.
Du får mye mer penger for sølvtøyet ditt.(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
I norske kroner er prisen på sølv nå i begynnelsen av februar, innpå tredoblet sammenlignet med ett år tilbake.
En uke tilbake var den hele firedoblet.
Har du arvet sølvtøy du sjelden eller aldri bruker, så er tiden kanskje inne for at du kvitter deg med det?
Se etter stempelet 830S
Dersom sølvtøyet ditt er norsk eller skandinavisk, er det som regel merket med stempelet 830S.
Det betyr ganske enkelt at det består av 83 prosent sølv. Resten er kobber, som gjør sølvet mer slitesterkt.
Nå i begynnelsen av februar kan du fortsatt regne med å få iallfall 1.600 kroner for 100 gram med gammelt sølvtøy, ifølge kilder som følger markedet.
Dette kan sølvtøyet ditt bli til.(Foto: Quality Stock Arts/Shutterstock)
– Selg om affeksjonsverdien er begrenset
Ola H. Grytten er professor i økonomisk historie ved NHH Norges Handelshøyskole.
– Dersom sølvtøyet har begrenset affeksjonsverdi og brukes lite, kan dette være et godt tidspunkt å selge, sier Grytten til forskning.no.
– Det er samtidig sannsynlig at sølvprisene vil stige på sikt.
– Ofte vil det være mulig å oppnå høyere realiseringsverdi ved å vente til en senere prisoppgang, sier han.
Sølv i vinden blant investorer
Camilla Vik er investeringsøkonom i DNB og følger råvaremarkedene tett.
– Om det lønner seg å selge sølvtøy nå, må vurderes individuelt og sees opp mot affeksjonsverdien, sier hun.
– Sølvprisene har steget mye og raskt, og mange får betydelig mer for sølvtøyet sitt nå enn for bare et halvt år siden.
– Samtidig er det viktig å sjekke hvilken pris man faktisk tilbys, og hvilke gebyrer eller kostnader kjøperen trekker fra.
Vik forteller at kunder hos DNB det siste året har investert klart mer i fond som har eksponering mot sølv.
Annonse
Også Kongehuset vårt har arvet sølvtøy.(Foto: Lise Åserud/NTB)
Underskudd på sølv
Forklaringen på hvorfor sølv er blitt en av de heteste råvarene, er sammensatt.
Likevel peker noen faktorer seg tydelig ut.
– I flere år har det vært underskudd i sølvmarkedet. Etterspørselen har vært høyere enn ny produksjon, noe som legger press på prisen, forklarer Vik.
– Den siste tiden har også investorer søkt alternative plasseringer, blant annet fordi dollaren har svekket seg.
I tillegg har mange mindre private investorer kastet seg på toget.
– Dette er typisk FOMO, sier Vik. Hun sikter til begrepet Fear Of Missing Out – på norsk «frykten for å gå glipp av noe».
Camilla Vik er investeringsøkonom hos DNB. Ola H. Grytten er professor i økonomisk historie ved NHH.(Fotos: Stig B. Fiksdal/DNB og NHH)
En begrenset og etterspurt ressurs
Sølvprisen beveger seg ofte i samme retning som gullprisen.
Men den svinger mer.
– Sølv reagerer kraftigere på endringer i etterspørsel og kapitalflyt enn gull, forklarer Vik.
Hun trekker også fram at sølv er en begrenset ressurs.
Annonse
– Sølv kan ikke produseres kunstig, men må utvinnes fra naturen. En stor andel av verdens sølvproduksjon skjer dessuten som biprodukt fra annen gruvedrift. Det gjør tilbudet lite fleksibelt og vanskelig å øke raskt, selv ved høye priser.
Samtidig går mye av sølvet som brukes i industrien tapt.
– Sølv inngår ofte i svært små mengder i elektronikk og andre produkter der resirkulering er krevende og lite lønnsomt. Det gjør at økt etterspørsel er vanskelig å møte med økt tilbud, noe som bidrar til den sterke prisutviklingen.
Usikre tider gir drahjelp
Ola H. Grytten peker også på den økonomiske uroen i verden.
– Sølv regnes, på linje med gull, som en trygg havn i usikre tider. Særlig når tilliten til valutaer svekkes.
– Selv om sølvprisen varierer mer enn gullprisen, søker mange investorer til edle metaller når usikkerheten øker, sier han.
Da forskning.no snakket med Camilla Vik og Ola H. Grytten like før sølvboblen sprakk, mente hun at den kraftige prisoppgangen kunne minne om en boble.
– Prisen har steget raskt, drevet av både sterk investorinteresse og frykt for å gå glipp av oppgangen.
– Samtidig viser fundamentale forhold, som knapphet og høy industriell etterspørsel, at prisene ikke nødvendigvis er drevet av spekulasjon alene.
Grytten minnet oss om at sølv også tidligere har opplevd kraftige prisfall.
Annonse
På begynnelsen av 1980-tallet sprakk en tydelig sølvboble, mens perioden fra 2012 til 2015 var preget av et markant fall etter en kraftig prisoppgang.
– Når sølvprisen faller, så faller den gjerne mer enn gullprisen. Et slikt fall vil imidlertid trolig være en naturlig korreksjon snarere enn et krakk. Men dette kan ingen vite sikkert, heller ikke jeg.
Dette så altså Grytten til forskning dagen før sølvboblen sprakk.
Sølv og gull er ikke det samme
Camilla Vik understreker at sølv og gull har ulike roller i økonomien.
SØLV: Minst halvparten av alt sølv som produseres, brukes industrielt – blant annet i solceller, elbilbatterier, elektronikk og medisiner.
GULL: Bare en liten andel, under 10 prosent, brukes i industrien. Resten går hovedsakelig til smykker og gullbarrer hos sentralbanker og private investorer.
– Den brede industrielle bruken gjør etterspørselen etter sølv mer strukturell enn for andre edle metaller. Samtidig kan konjunkturer og markedssentiment forsterke prisbevegelsene, sier Vik.
