De fleste av oss har hørt om LDL og HDL. Dette er såkalte lipoproteiner – stoffer som frakter med seg kolesterol i blodet.

Men har du hørt om Lp(a)?

Dette lipoproteinet ble beskrevet av den norske forskeren Kåre Berg i 1963, og allerede da var det mistanker om at stoffet var koblet til risiko for hjertesykdom. Likevel har Lp(a) lenge vært lite kjent blant leger og folk flest.

De siste årene har stoffet imidlertid fått større oppmerksomhet.

Mange studier har nå vist at høye nivåer av Lp(a) i blodet er knyttet til større risiko for hjerte- og karsykdom.

Doblet risiko

De fleste av oss har Lp(a)-verdier på under 500 mg/L, noe som vanligvis ikke er forbundet med større risiko for hjertesykdom.

– Over dette ser vi at risikoen kan øke gradvis, og spesielt fra verdier over cirka 1.000 mg/L. Det gjelder rundt fem prosent av befolkningen, sier Tone Svilaas, faglig ansvarlig ved Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi.

– Omkring én prosent av befolkningen har sterkt forhøyede verdier, på over 1.800 mg/L. Da snakker vi om en dobbel risiko for hjerte- og karsykdommer.

Men Svilaas presiserer at risikoen er mest økt hos personer som også har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og røyking. Det kan også gjelde de som har en familiehistorie med mye hjertesykdom.

Enkel blodprøve

Det er lett å finne ut om du har høyt Lp(a)

– Det er veldig enkelt å måle Lp(a) i en vanlig blodprøve, sier Svilaas.

Hun forteller at det som oftest holder å ta én slik prøve i løpet av livet. Lp(a)-nivået i kroppen er arvelig bestemt og er lite påvirket av kosthold og livsstil.

Flere forskere i andre land har tatt til orde for å gjøre systematiske målinger i befolkningen for å finne mennesker som går rundt med farlig høyt Lp(a).

En nylig publisert studie som fulgte nesten 28.000 kvinner i opptil 30 år, bekreftet at de med svært høye nivåer av Lp(a) hadde dobbelt risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne skriver at deres funn «støtter argumentet for å screene etter forhøyet Lp(a) blant friske mennesker».

Så bør alle ta en slik test?

Kan skape unødig bekymring

– Dette er et vanskelig tema, sier Svilaas.

Hun forteller at de diskuterer Lp(a) også i det norske fagmiljøet. Det finnes flere argumenter for å teste ellers friske folk. Men også noen imot.

Det er viktig at de som måler Lp(a), har kunnskap nok til at prøvene tolkes riktig, mener Svilaas. Pasienter kan for eksempel bekymre seg helt unødvendig over en lett forhøyet Lp(a)-verdi som i praksis ikke har noe å si for risikoen for sykdom.

– Og selv om Lp(a) er forhøyet, trenger det ikke å bety en høy risiko for hjertesykdom hvis ingen andre risikofaktorer er til stede.

– Ingen tilgjengelig behandling

– Det største argumentet som ofte brukes imot å teste friske mennesker, er at det foreløpig ikke finnes noen tilgjengelig behandling rettet mot Lp(a) selv, sier Svilaas.

Legemiddelfirmaer er i ferd med å teste ut medisiner som senker Lp(a). Men det kan ta lang tid før vi vet om slike medisiner faktisk reduserer risikoen for sykdom og før disse legemidlene eventuelt blir tilgjengelige for alle med høye nivåer.

I mellomtida består behandlingen i å redusere de andre risikofaktorene, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og røyking.

Viktig å teste risikogrupper

Foreløpig anbefales det ikke å screene for høyt Lp(a) i Norge, forteller Svilaas.

Hvis en derimot har risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, blir personen rådet til å måle Lp(a), ifølge en ny informasjonsoversikt for primærhelsetjenesten. 

– Da vil kjennskap til Lp(a) kunne ha konsekvenser for behandlingen, sier Svilaas.

Hvis det viser seg at personen i tillegg har høyt Lp(a), kan det være aktuelt å starte en mer aggressiv behandling av de andre risikofaktorene. For eksempel ved å gi medisiner mot høyt kolesterol eller blodtrykk.

LES OGSÅ

Et stoff fra tarmbakterier ga plakk i årene, uavhengig av høyt kolesterol

Er det sunt å spise egg?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev