Noen få av oss har svært høye nivåer av Lp(a) i blodet. En enkel blodprøve kan vise hvem det gjelder.
Det er lett å finne ut om du har høyt Lp(a). Men ikke like lett å gjøre noe med det.(Foto: Ronald Rampsch / Shutterstock / NTB)
Ingrid SpildeIngridSpildeIngrid Spildejournalist
Publisert
De fleste av oss har hørt om LDL og HDL. Dette er såkalte
lipoproteiner – stoffer som frakter med seg kolesterol i blodet.
Men har du hørt om Lp(a)?
Dette lipoproteinet ble beskrevet av den norske forskeren
Kåre Berg i 1963, og allerede da var det mistanker om at stoffet var koblet til
risiko for hjertesykdom. Likevel har Lp(a) lenge vært lite kjent blant leger og
folk flest.
De siste årene har stoffet imidlertid fått større
oppmerksomhet.
Mange studier har nå vist at høye nivåer av Lp(a) i blodet
er knyttet til større risiko for hjerte- og karsykdom.
Doblet risiko
De fleste av oss har Lp(a)-verdier på under 500 mg/L, noe
som vanligvis ikke er forbundet med større risiko for hjertesykdom.
Ulike mål på Lp(a)
Nivåene av Lp(a) kan oppgis i to forskjellige mål – milligram per liter (mg/L) og nanomol per liter (nmol/L). Her ser du nivåene omtalt i denne saken i begge målene:
500 mg/L tilsvarer omtrent 125 nmol/L
1.000 mg/L tilsvarer omtrent 250 nmol/L
1.800 mg/L tilsvarer omtrent 400 nmol/L
– Over dette ser vi at risikoen kan øke gradvis, og spesielt
fra verdier over cirka 1.000 mg/L. Det gjelder rundt fem prosent av befolkningen,
sier Tone Svilaas, faglig ansvarlig ved Nasjonal kompetansetjeneste for
familiær hyperkolesterolemi.
– Omkring én prosent av befolkningen har sterkt forhøyede
verdier, på over 1.800 mg/L. Da snakker vi om en dobbel risiko for hjerte- og
karsykdommer.
Men Svilaas presiserer at risikoen er mest økt hos personer
som også har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, som høyt
kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og røyking. Det kan også gjelde de
som har en familiehistorie med mye hjertesykdom.
Enkel blodprøve
Det er lett å finne ut om du har høyt Lp(a)
– Det er veldig enkelt å måle Lp(a) i en vanlig blodprøve,
sier Svilaas.
Hun forteller at det som oftest holder å ta én slik prøve i
løpet av livet. Lp(a)-nivået i kroppen er arvelig bestemt og er lite påvirket
av kosthold og livsstil.
Flere forskere i andre land har tatt til orde for å gjøre
systematiske målinger i befolkningen for å finne mennesker som går rundt med
farlig høyt Lp(a).
En nylig publisert studie som fulgte nesten 28.000 kvinner i
opptil 30 år, bekreftet at de med svært høye nivåer av Lp(a) hadde dobbelt
risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne skriver at deres funn «støtter argumentet for å screene etter forhøyet
Lp(a) blant friske mennesker».
Hun forteller at de diskuterer Lp(a) også i det norske
fagmiljøet. Det finnes flere argumenter for å teste ellers friske folk. Men også
noen imot.
Det er viktig at de som måler Lp(a), har kunnskap nok til at
prøvene tolkes riktig, mener Svilaas. Pasienter kan for eksempel bekymre seg
helt unødvendig over en lett forhøyet Lp(a)-verdi som i praksis ikke har noe å
si for risikoen for sykdom.
– Og selv om Lp(a) er forhøyet, trenger det ikke å bety en
høy risiko for hjertesykdom hvis ingen andre risikofaktorer er til stede.
– Ingen tilgjengelig behandling
– Det største argumentet som ofte brukes imot å teste friske
mennesker, er at det foreløpig ikke finnes noen tilgjengelig behandling rettet
mot Lp(a) selv, sier Svilaas.
Legemiddelfirmaer er i ferd med å teste ut medisiner som
senker Lp(a). Men det kan ta lang tid før vi vet om slike medisiner faktisk
reduserer risikoen for sykdom og før disse legemidlene eventuelt blir
tilgjengelige for alle med høye nivåer.
I mellomtida består behandlingen i å redusere de andre
risikofaktorene, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og
røyking.
Viktig å teste risikogrupper
Foreløpig anbefales det ikke å screene for høyt Lp(a) i
Norge, forteller Svilaas.
– Da vil kjennskap til Lp(a) kunne ha konsekvenser for
behandlingen, sier Svilaas.
Annonse
Hvis det viser seg at personen i tillegg har høyt Lp(a),
kan det være aktuelt å starte en mer aggressiv behandling av de andre
risikofaktorene. For eksempel ved å gi medisiner mot høyt kolesterol eller
blodtrykk.