Du merker ikke at du har høyt kolesterol.

Og du merker heller ikke at det blir lavere av å ta statiner.

Kanskje er det noe av grunnen til at en skepsis rundt medisinen har bredt seg, spekulerer Kjetil Retterstøl, professor ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Pillene reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig. Allikevel er det mange som ikke vil ta dem eller som bare slutter å ta dem.

Oppslagene om mulige bivirkninger har dessuten vært mange opp gjennom årene, forteller Retterstøl.

Men en stor samlestudie som nylig ble publisert i The Lancet, finner at nesten ingen av bivirkningene som knyttes til statiner i pakningsvedleggene, faktisk er forårsaket av medisinen.

Livstruende konsekvenser

Bare fire av 66 undersøkte bivirkninger hadde en svak statistisk sammenheng med bruk av pillene.

– Upålitelig informasjon om bivirkninger av statinbehandling hemmer pasienters og klinikeres evne til å ta velinformerte beslutninger om balansen mellom fordeler og risikoer, skriver forskerne i den vitenskapelige studien.

– Det kan føre til at personer som ville ha nytte av å ta statiner, ikke starter behandlingen eller avslutter den for tidlig, med potensielt livstruende helsekonsekvenser.

– Robuste funn

Studien er imponerende, synes Retterstøl. Den har et design som er godt egnet til å faktisk finne ut av hva slags bivirkninger statinene forårsaker.

Pillene kom på markedet på 1990-tallet.

Grunnlaget for den nye samlestudien ble lagt allerede da. De britiske forskerne tok kontakt med andre forskere som hadde studier på gang om effekten av statiner. De ble enige om hvordan data skulle samles inn og hva som skulle måles.

Fordi studiene er like, har forskerne nå kunnet slå sammen alle deltakerne og studere effekter. Totalt er det snakk om 19 studier og 124.000 deltakere.

Studiene følger den såkalte gullstandarden, de er randomiserte kontrollerte studier. En gruppe har fått statiner, den andre har fått placebo.

– Dette er ganske bra data, altså, det er robuste funn, sier Retterstøl.

Alle studiene er dessuten kontrollert av eksterne byråer som går inn og sjekker alle data, forteller professoren. De fleste av studiene er nemlig finansiert av legemiddelindustrien, med mål om å dokumentere effekten av statiner.

Likt for de som brukte og ikke brukte statiner

De britiske forskerne har så gått gjennom pakningsvedlegg for ulike statiner og endt opp med en liste på 66 bivirkninger.

Så sjekket de forekomst hos de 124.000 studiedeltakerne.

Og fant ut at bivirkningene stort sett var å finne like ofte hos de som tok statiner som hos de som fikk placebo.

Antallet som opplevde hukommelsestap, var lik hos de som tok statiner og de som tok placebo. Det samme gjaldt for søvnproblemer.

De fire bivirkningene der forskerne fant en statistisk sammenheng, var to ulike mål på en stresset lever, endringer i urin og ødem, altså opphopning av væske i en del av kroppen.

Men sammenhengen var lav, og forskerne understreker at for de fleste veier fordelene opp for ulempene med stor margin.

– Vi har nå svært gode bevis for at selv om disse tingene skjer med folk når de tar statiner, så er det ikke på grunn av statinene at det skjer, sier studiens hovedforfatter, Christina Reith fra Oxford University, til avisa The Guardian.

Trengs nye regler

Deltakerne i studien ble i snitt fulgt i 4,5 år. Forskerne kan ikke utelukke at det kan komme andre bivirkninger hos folk som bruker medisinene lenger.

Retterstøl påpeker også at deltakerne i slike studier som regel har bedre helse enn gjennomsnittsbefolkningen. Folk som har annen sykdom, er rusmisbrukere eller bare ikke klarer å komme til alle kontrollene, blir vanligvis ekskludert.

– I en sånn type studie vil du forvente mindre bivirkninger enn hvis alle mulige folk skulle vært tatt med.

Men han er helt enig med forskerne i at studien viser at det trengs en opprydning i hvordan bivirkninger rapporteres og havner i pakningsvedlegg.

Sånn reglene er i dag, så rapporteres bivirkninger inn av helsepersonell og til dels også av pasienter til relevante myndigheter. Selv om de gjennomgås av fagkomiteer, blir listene ofte lange, og reglene for hva og hvordan det rapporteres, er svært strenge.

– Her bør det gjøres noe, det bør gjøres en oppvask. Folk blir jo helt overveldet, de tror det er reine gifta de får i seg, sier Retterstøl.

En god investering

Rundt 600.000 nordmenn, over 11 prosent av befolkningen, har resept på statiner.

Atorvastatin er det mest solgte legemiddelet på resept i Norge, viser tall fra Apotekenes bransjestatistikk.

En ny norsk studie viste imidlertid at 50 prosent av pasientene er dårlige til å ta medisinen og at rundt 40 prosent tar pauser på seks måneder eller slutter helt å ta medisinen. Studien viste også at bare et kutt på fire dager i bruk av medisinen førte til en kraftig økning i det farlige LDL-kolesterolet.

Hjerte- og karsykdommer er den største dødsårsaken globalt og den neste største i Norge, påpeker Retterstøl.

– Når du tar statin, så investerer du i at innsiden av blodårene skal holde seg reine når du blir gammel eller eldre, sier professoren.

– Den investeringen får du renter av når du ikke får hjerteinfarkt senere i livet.

LES OGSÅ

99 prosent av de som fikk hjerteinfarkt, hadde målbare tegn flere år før

Å ha det kliss mørkt på soverommet kan være bra for hjertet

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev